I takt med den konstante teknologiske oppgradering er også musikken og musikernes roller i ferd med å endres. På 80-tallet var det sampleren som revolusjonerte musikken, på 90-tallet er det multimediale blitt forbildet. Gjennom globale informasjonsnettverk som Internet samles lydoperatører verden rundt for å utveksle musikk og ideer.
Da Kraftwerk i låten «Pocket calculator» sa «I'm adding and subtracting, I'm controlling and composing» fortalte de oss at de ikke lenger eksklusivt så på seg selv musikere. De var teknikere, redigere og systemoperatører. Kraftwerk fortsatte med å fortelle om det underlige forhold mellom menneske og maskin: «I am the operator with my pocket calculator, by pressing down the special key it plays a little melody» Selv hadde de den fulle kontroll over sitt eget produkt ettersom de var helt uavhengige som gruppe. De ga ut plater på eget selskap og hadde sitt eget studio. 80-tallets teknologiske frigjøring la grunnlaget for dagens musikalske mangfold. Nye strømninger som techno og hip-hop var åpenbart fascinert av og dyrket den nye teknologiens muligheter. Billig teknologi gjorde det mulig å skape musikk fra gata. Den amerikanske forfatteren Bruce Sterling sammenligner i sin antologi Mirrorshades: The cyberpunk anthology den nye generasjon musikere med hackerne i måten de utnytter teknologi på: «gjennom skratch musikk, der ghetto-innovatørene gjør platespilleren om til et instrument, produserer de et typisk 80-talls lydbilde der funk møter William Burroughs cut-up teknikk.» De unge innovatører har alltid hatt en forbausende evne til å strekke teknologien til sin yttergrense. Det handler om at teknologi forandrer musikken. Ikke gjennom lyd i seg selv, men gjennom muligheter for å skape ny lyd
- Det som er viktig er å bruke teknologien som et verktøy sier Christian. Ettersom jeg jobber hjemme har jeg tid til å eksperimentere å skape masse forskjellige variasjoner av et riff. Den viktigste egenskapen da er å kunne filtrere hva som er bra og hva som er dårlig. I ekstrem glad vil det si at for å lage musikk idag trenger man ikke lenger være musiker, man må bare ha øre for musikk.
Christian viser meg en synth han har der jeg ved selvsyn kan erfare hvor radikalt musikerbegrepet har blitt snudd på hodet. Ved å trykke på noen parametrer får han ut masse forskjellige lyder. Poenget er å selektere ut det som fungerer i forhold til den opprinnelig ideen.
- Det er hele tiden en interaksjon mellom dine egne ideer og hva som egentlig skjer når du eksperimenterer. Det er en ekstremt interessent prosess som aldri tar slutt. Når jeg slutter å lære noe av dette så gidder jeg ikke mer. Du kan sette det i et større perspektiv. I motsetning til resten av samfunnet der man passivt mottar stimuli er det jeg gjør ekstremt motsatt. Det er veldig positivt at så mange unge musikere eksperimenter med musikk fordi det setter i gang en kreativ stimuleringsprosess.
I likhet med mange av sine kollegaer er ikke Christian plagsomt glad for å bli kronet med betegnelsen musiker. Han hevder selv det blir alt for snevert å bare kalle seg selv musiker.
- Jeg tilhører en generasjon som aldri har visst om noe annen måte enn å gjøre det selv. Det positive med å ha eget hjemmestudio er du har full kreativ kontroll og at du hele tiden har muligheter til å utvikle deg. Man jobber mye alene og må stort sett stole på seg selv. Det er likevel ekstremt viktig at man har kontakt med andre og samarbeider over musikalske grenser, spesielt når man jobber så mye alene som meg. Man kan lett komme inn i et musikalsk vakuum der referansene blir snevret inn.
Musikalsk er Christian trygt forankret i techno-musikken men også innen andre musikalske genrer er forandringer i ferd med å skje. Musikerne er i ferd med å utvikle personlige autonome soner for å arbeide uavhengig.
- Det er ikke bare techno-artister som jobber på samme måte som meg. Jeg kjenner musikere som jobber langt streitere enn meg men med samme utgangspunkt i et hjemmestudio. Hvis du bare ser på den enorme mengden av plater som blir utgitt nå så skjønner du at mange har egne hjemmestudioer. Samtidig ser du noen som drar det enda lenger å starter sin egen label. Det er på mange måter neste skritt. Det er så utrolig mange som har blitt flådd av plateselskaper og så starter de sin egen label. Det eneste man mangler da er distributør.
Til tross for teknologiens penetrerende kraft når det gjelder musikk, er band og artister fortsatt prisgitt et plateselskap og en distributør. Men også her er utviklingen galopperende. Nettbaserte tjenester i form av globale datanettverk kan bli fremtidens vei for innhenting av musikk. Allerede i dag kan musikk hentes ned i form av små musikk-snutter på Internet men foreløpig er overføringskapasiteten for dårlig til å hente ned hele låter. Det engelske prosjektet Future Sound of London ga for et halvt år siden ut plata «ISDN» og ga der en forsmak på nye musikalsk kommunikasjonsformer. ISDN er en internasjonal kommunikasjonsstandard som er innført av de europeiske televerk for å oppgradere det eksisterende telefonnett for overføring av bilde, lyd. og data. Future Sound of London sendte sin musikk fra London gjennom ISDN linjer direkte til Europeiske radiostasjoner. For F.S.O.L var dette et signal til både plateindustri og musikkpresse om at nye kanaler fort kan bli kommunikasjonsbærere av musikk og at de eksisterende fort kan foreldes. Blandingen av f.eks ISDN og Internet kan fort utvikle seg til et alternativ til de store plateselskapenes distrubusjonskanaler. Riktignok finnes det foreløpig en rekke praktiske problemer blant annet når det gjelder betalingsformer og kryptering, men løsninger vil snart eksistere.
- Når jeg hørte lydene kom inn på samplern i form av midi-filer overført direkte på nettet så var det det største kicket jeg har opplevd siden Sex Pistols i 1977. Det var helt enormt. Der satt jeg i Norge og hadde en jam-session med 8 stykker over hele kloden gjennom Internet.
Res Rocket Surfers har 800 medlemmer på verdensbasis og tiltrekker seg stadig nye medlemmer. Akkurat nå er media-interessen enorm i England rundt prosjektet. Flere store internasjonale plateselskaper satser på underskriften til Res Rocket Surfers. Ulf er utplukket i en pilotgruppe sammen med 7 andre av lederen for bandet, William Henschel.
- Som musiker er det ekstremt spennende å spille sammen folk du hverken ser eller kjenner fra før. Vi har et lite hjørne på skjermen der vi kan kommunisere via tekstbeskjeder. På sikt skal det bli mulig for alle medlemmene av Res Rocket Surfers å jamme sammen på denne måten, riktignok ikke samtidig. De andre må foreløpig klare seg med å utveksle musikkfiler over nettet. Vi har foreløpig holdt oss til jamming av et groove ettersom det bare kan loopes slik at lydsnutter som overføres blir minst mulig. Det blir vanskeligere å overføre noe annet, da må vi over på ISDN-linjer.
Res Rocket Surfers er et band som utelukkende skal eksistere på nettet. Jam-sessionen skal etterhvert bli tilgjengelige for allmennheten enten gjennom CD'er eller på Internet. Ulf kan fortelle at bandet allerede er invitert til å spille på Glastonbury festivalen i juni.
Internet har etablert seg som en kreativt kraftsenter for gjensidig utveksling av elektronisk kunst. Til tross for store begrensninger overvinnes nye hindre hver dag. Virtuelle studioer er under planlegging mens plateselskaper allerede har funnet sin plass i nettet. Det virkelig interessante er hvorvidt de nye kommunikasjonsformene i noen vesentlig grad vil forandre og omforme musikkens innhold. Ting tyder hvertfall på at musikken er i ferd med å bli mer en integrert del av en helhet gjennom lyd, bilde evt. tekst. Dette er for dagens 30 åringer en omstillingsprosess men for oppvoksende Internet-kids en naturlig utvikling. Vi stemmer i med science-fiction forfatteren William Gibson: «The future is already here»
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]