Forbudte bilder

For kunstnere som lever under politisk press, med forbud om å vise hva de holder på med, kunstnere som lever som utstøtt i sitt eget land, i fattigdom, og med små utsikter til forbedring - for slike kunstnere blir selvidentifikasjon helt nødvendig, for å overleve, mentalt sett.

Kunstnerne fra St. Petersburg presenteres frem til 14. mai utstillingen «Selvidentifikasjon» i Museet for Samtidskunst. Museets venneforening fikk en instruktiv omvisning av direktør Jan Brockmann forrige torsdag.

Sterkest inntrykk gjorde kanskje det enkle rommet i museets øverste etasje, hvor en av de mange private leilighetene - der kunstnerene kunne stille ut for sine venner - var rekonstruert. Til og med sigarettstumpene i askebegeret er fraktet fra St. Petersburg, eller Leningrad, som byen het da disse uofisielle «private galleriene» var aktuelle.

Utstillingen viser enkeltkunstnere fra 50-årene med sine helt forbudte bilder. I nyere arbeider bruker kunstnerne et tilnærmet offisielt propagandaformsprog, vridd om til høyst personlige bilder som «seg selv», et gigantisk idealisert selvportrett av muskelmann og «meg selv» som revolusjonær.

Men det er også fotografier som ligner syltetøyglass, originale presentasjoner av gamle fotografier holdende fast i en fortid som historien har villet forkaste. Disse svært forskjellige formsprog har, ifølge Jan Brockmann, måttet balansere hårfint for ikke å falle ned på den gale siden.

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]

Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.