Den norskamerikanske drømmens fall

Prisvinnende ungdomsroman om den gang sekstiåtterne var unge

«US Army kjører bingo. Tallene er personnummer, og i 1964 begynner bingohjulet å trille fortere, fortere enn noen gang.» Vietnamkrigen går fra å være et brettspill på andre siden av jordkloden, til å bli noe som påvirker nærmiljøet. USA trenger flere i jungelen, og går til det skrittet å inkalle de yngste vernepliktige, nittenåringene. To av de fem musikantene blir innkalt i den første runden, Ove og Paul, men krigen er ennå ikke blitt så jævlig at det eksisterer noen form for protestbevegelse, og Paul synes det er greit å bli innkalt; han blir som helten i en tegneserie, mens den kristne Ove mener det er Guds vilje. I tiden før innkallingen er Rita og Ove blitt kjærester, de har funnet hverandre under tonene til Bachs dystre Toccata og fuge i D-moll, og deres fomling under dynen har ført til noe som Rita ikke klarer å fortelle Ove før han drar, han skal bli far. Problemene karakterene møter er velkjente, fra å være unge og frie må de ta stilling til problemer som er forbeholdt voksne.

Krigen blir hurtig mer alvorlig, det begynner å ane de gjenværende at det ikke er en kjapp liten trim for US Army, de som ikke er innkalt vet at de snart blir det og finner sine forskjellige løsninger, én verver seg til en gren han regner med at ikke skal til Asia, en rømmer til Hønefoss, mens Lars blir student. På dette tidspunktet var studenter fritatt for militærtjeneste. Mens Ove er i Saigon, blir de to som er igjen i New York stadig mer intime, Rita og Lars, og de gjør som unge ensomme mennesker i en vanskelig tid alltid har gjort, de finner hverandre. De klarer ikke å motstå hverandre tross Ove, og så en dag, høsten 1964, kommer meldingen; Ove er sprengt bort på et postkontor i Saigon.

USA mistet sin siste rest av uskyld midt på sekstitallet, den amerikanske drømmen gikk til helvete.

Ikke bare i Vietnam, på hjemmebane drepte nasjonalgarden fargede som krevde samme rettigheter som andre amerikanere. Samtidig vokste det frem en ungdomskultur som tok avstand fra foreldregenerasjonens verdier, militærnekting og opprør på universitetene ble en del av dagsordnen. Studenten Lars tar til seg ny visdom om blomster og annen vegetabilsk substans, mens kompisene i Vietnam kommer hjem psykologisk skadeskutte.

Det er foreldrene til dagens ungdom Nielsen forteller om i sin bok, uten at den kan kalles utdatert av den grunn. Hvordan unge mennesker forholder seg til en samtid full av dritt blir vel aldri uaktuell, bokens karakterer har forskjellige måter å takle sine utfrodringer på, som er en av bokens fortrinn; Nielsens evne til å vise at unge mennesker med lik bakgrunn reagerer helt forskjellig når de blir konfronteret med vriene situasjoner. Men Nielsen gjør det vanskelig for seg selv, boken er i presens tredje person, og det dukker opp noen kommentarer som virker feilplasserte. Boken mangler ett eller annet, den klarte ikke helt å holde min interesse, for selvom karakterene er troverdige ble jeg ikke helt kjent med dem, de er bare ikke spennede nok. Rita surfer rundt i en turbulent tid, og tar med seg leseren på overflaten, men stikker aldri dypt.

At det er ungdomsbok pr. definisjon hjelper ikke, denne genren setter de samme krav til forfatteren som en hvilken som helst annen roman. Toccata og fuge i D-moll beskriver, men den klarer ikke å tilføre noe på det psykologiske plan.

Unni Nielsen:

Toccata og fuge i D-moll - Ritas krig

Tiden

Anmeldt av Morten Abrahamsen

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]

Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.14 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.