«UVÆRS-EFFEKT» PÅ 1 PROSENT KAN AVGJØRE EU-VALGET

Oslo (NTB-Skjalg Fremo): En «uværs-effekt» på 1 prosent kan ha 
vært avgjørende i EU-innspurten. Så jevn var stillingen mellom 
ja-siden og nei-siden - etter de siste dagers meningsmålinger, og 
før valglokalene stengte. Men valgforskere vet ikke om storm og 
snøvær gir merkbare utslag på valgdeltakelsen. Om dette skulle 
være tilfelle, kan de ikke si om det er ja-siden eller nei-siden 
som tjener på det.

  Valgforskerne Bernt Aardal og Hilmar Rommetvedt sier til NTB at 
de ikke kjenner til forskning om eventuelle sammenhenger mellom 
vær, valgdeltakelse og valgresultat. Personlig tror de ikke på 
noen nevneverdig sammenheng.
  Forsker Hilmar Rommetvedt ved LOS-senteret i Bergen (Norsk 
senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring) sier til 
NTB at han tror uvær har liten betydning for frammøte og 
valgresultat. Han peker på at valglokalene ligger spredt rundt i 
kommunene. Valgkretser der folk er hindret av været, har i alle 
fall få stemmeberettigede, sier Rommetvedt.


  Hypoteser

  Forskningsleder Bernt Aardal ved Institutt for 
samfunnsforskning i Oslo tror heller ikke at noen «uværs-effekt» 
avgjør EU-valget. Han mener at det heller ikke er grunnlag for å 
si at høy eller lav valgdeltakelse er til fordel for den ene 
eller den andre siden.
  - Det finnes interessante hypoteser. Men vi vet ikke, sier Bernt 
Aardal.
  Både Bernt Aardal og Hilmar Rommetvedt mener at organisasjonenes 
evne til å mobilisere betyr mer for valgdeltakelsen og 
valgresultatet enn værforholdene i de ulike distrikter.


  Prosentregning

  Meningsmålingene som ble offentliggjort søndag og mandag 
morgen, tydet på et helt jevnt løp mellom ja-siden og nei-siden. 
Men løpet var kanskje ikke fullt så jevnt dersom valgtipsene ble 
basert på tallene fra alle fem meningsmålingsinstitutter - og 
dersom tvilergruppen ble tatt i betraktning.
  Med utgangspunkt i meningsmålingene sist lørdag, måtte 
«ja-siget» være nesten 9 prosent de siste to dagene dersom 
ja-siden skulle komme opp på samme nivå som nei-siden. I 
målingene til Norsk Gallup, MMI, Opinion og Nielsen Norge viste 
prosenttallene 46-50 prosent nei, 38-43 prosent ja, og 10-15 
prosent vet ikke. Scan-Facts målinger i VG er offentliggjort uten 
tviler-tall.
  Med en gjennomsnittlig ja-prosent på 41,4 prosent - inkludert 
Scan-Facts siste målinger - betyr dette at «ja-siget» måtte være 
minst 8,6 prosent for å sikre ja-seier.


  Tviler-fordeling

  Enkelte meningsmålere har opplyst at de har undersøkelser som 
viser at tvilergruppen har fordelt seg med to tredeler til 
ja-siden og en tredel til nei-siden. Et regnestykke NTB satte 
opp, tydet på at dette ikke var tilstrekkelig til å sikre 
ja-flertall, dersom gjennomsnittet av de siste meningsmålingene 
ble lagt til grunn.
  En slik fordeling av tvilergruppen ga 48,8 prosent ja og 51,2 
prosent nei. Det betyr at ja-siden måtte ha hjelp av været eller 
andre sterke krefter for å få flertall ved folkeavstemningen. 
Hvis dette regnestykket holder, er en «uværs-effekt» på 1,3 
prosent tilstrekkelig til å sikre ja-flertallet på 50,1 prosent - 
som det har vært snakket og skrevet så mye om.

Resultater og nyheter fra EU avstemningen er lagt ut på Internettet av Oslonett A/S, Norsk Telegrambyrå og IBM.

Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 16:03.