Oslo (NTB-Erland Lyngve): Juridisk sett vil det være helt uangripelig å melde Norge inn i EU etter Grunnlovens paragraf 112, sier Eivind Smith, professor i offentlig rett, til NTB. Ved å bruke paragraf 112 vil nei-partiene SP og SV miste muligheten til å blokkere norsk medlemskap ved et eventuelt knapt ja-flertall i folkeavstemningen. For å få det til må det foretas en endring av paragraf 93 i Grunnloven, slik at godkjennelsen av Norges medlemskapsavtale kan skje med vanlig to tredels flertall etter at en folkeavstemning har gitt flertall for medlemskap. Men et forslag om en slik endring av paragraf 93 ble fremmet på forskriftsmessig måte i forrige stortingsperiode og kan vedtas når som helst. - Det er opp til politikerne å vurdere om de politiske spilleregler for håndteringen av EU-saken endres ved denne behandlingsmåten. Rettslig sett er det imidlertid ingen ting i veien for å gå fram slik, sier professor Smith. Utspill fra Solheim Det var SV-leder Erik Solheim som torsdag kveld overraskende åpnet for å benytte paragraf 112, og dermed unngå en åpen konflikt mellom folkeflertallet og Stortinget. I en radiodebatt i NRK sa Solheim at han vil akseptere at Stortinget godkjenner norsk EU-medlemskap etter paragraf 112. Samtidig gjorde han det klart at SV står fast på sitt landsmøtevedtak om bare å stemme ja i Stortinget hvis folkeavstemningen gir ja-flertall på landsbasis og i minst ti av fylkene. En endring av paragraf 93 som gir adgang til å melde Norge inn i EU med to tredels flertall kan imidlertid bare vedtas med Kristelig Folkepartis støtte. Og KrF-leder Kjell Magne Bondevik står fast på at hans parti ikke vil være med på å endre spillereglene for EU-kampen i denne stortingsperioden. Spørsmålet er imidlertid om KrF kan stå imot det presset som vil bli rettet mot partiet etter et eventuelt knapt ja-flertall på mandag. For KrF har lovt at partiet vil følge folkeflertallet, samtidig som det har frarådet de to andre nei-partiene å stemme mot folkeviljen.
Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 12:40.