Tromsø (NTB-Gunnar Sætra): - Jeg har et inderlig håp om at fiskeindustrien ikke flytter ut av Norge, men jeg føler meg ikke helt trygg, sier fiskeriminister Jan Henry T. Olsen dagen derpå. En rekke ledere i norsk fiskeindustri har sagt at de kommer til å satse i Sverige eller Finland etter et norsk nei til EU-medlemskap. Enten ved å legge ned virksomheten i Norge og flytte arbeidsplassene, eller ved å foreta nyinvesteringene i ett av de to nye EU-landene Sverige eller Finland. Mulighetene for nye tollbarrierer på bearbeidede fiskeprodukter gjør at de frykter å tape markedsandeler om produksjonen fortsetter i Norge. - Dette er problemer vi må gå dypt inn i før vi kan si noe sikkert, sier Olsen. Garantist Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen ble regjeringens garantist for at avtalen Norge forhandlet seg fram til med EU var god nok til å si ja til medlemskap. Helomvendingen fra å være nei-mann til å bli ja-mann skulle vise folk langs kysten at fiskeridelen av avtalen var god nok til at de kunne gå inn for norsk EU-medlemskap. Det skjedde ikke. Populariteten Olsen hadde opparbeidet for å bestyre en fiskeripolitikk som folk flest var fornøyd med, gjorde likevel ikke at kystfolket trodde at fiskeressursene var sikret godt nok. Olsen har gjennomført utallige reiser i fiskeri-Norge siden avtalen kom i havn 16. mars, men klarte ikke å overbevise «sine egne». Samtidig mener han å ha fått god innsikt i hvorfor kystfolket sa nei. Fin debatt - Jeg har møtt tre former for EU-motstand langs kysten. Noen stemte nei fordi de var mot norsk EU-medlemskap uansett hvilke avtale vi hadde fått. De er ikke særlig mange. En annen gruppe trodde ikke at vi hadde fått til noe i forhandlingene med EU. Den tredje gruppen trodde at avtalen var god, men var usikker på om EU ville holde den over tid. Derfor sa også de to siste gruppene nei, sier Olsen. Han understreker at han har møtt lite anti-EU-fundamentalisme blant kystfolket. - Det har vært en usedvanlig fin debatt hvor det har vært skilt mellom sak og person. Dessuten er det langt fra bare fiskeripolitikken som har betydd noe for folks EU-standpunkt. Sikkerhetspolitikk, miljøspørsmål og andre saker har også stått sentralt på de mange møtene jeg har deltatt i, sier Olsen. Ett av eksemplene på at fiskerne har skilt mellom sak og person er landsmøtet i Norges Fiskarlag. Der nærmest hudflettet statsminister Gro Harlem Brundtland delegatene for den bastante EU-mostanden blant fiskerne. Etterpå ga de henne stående og rungende applaus fordi hun ikke la fingrene mellom da hun sto på talerstolen. Fortsetter Jan Henry T. Olsen ser ingen grunn til å trekke seg til tross for at han var den som ga resten av regjeringen klarsignal om at EU-saken kunne legges ut til folkeavstemning. En av grunnene er at han med rette kan være viss på at fiskerinæringa er rimelig fornøyd med den politikken han har ført. Han har sikret kystflåten levelige vilkår og gitt havfiskeflåten det spillerommet rederne føler at de trenger. Han er på fornavn med hele næringen og det blir satt pris på at han har bakgrunn fra organisasjonene til både fiskerne og fiskeindustrien. På reisene sine under EU-kampen har Jan Henry blitt utsatt for tosidige reaksjoner fra fiskerne. De har gitt ham vennskapelige klapp på den ene skulderen for fiskeripolitikken han har ført de siste årene. Samtidig har de ristet ham i den andre på grunn av EU-standpunktet. Resultatet fra de tre nordligste fylkene kan tyde på at det ikke har gått helt slik Jan Henry hadde tenkt seg. Nei-siden gikk fram i Troms og Finnmark og tilbake i Nordland siden 1972. - Jeg hadde ventet en liten nei-framgang i Nordland og at ja-siden skulle gå fram i Finnmark. Dessuten er det mange kommuneresultater som spriker i forskjellige retninger. Jeg kan ikke gi noen nærmere forklaring på dette før jeg har fått analysert valgresultatene skikkelig, sier han.
Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 20:24 den 29 Nov.