LITEN FLYTTELYST I NÆRINGSLIVET

Oslo (NTB-Gunnar Kagge): Næringslivs-lederne som truet med 
utflagging har ikke funnet fram kofferten, men de spår at 
fremtidig vekst vil komme i utlandet. Alle regner med at 
regjeringen må gi industrien bedre betingelser.

  - Vi må dessverre jobbe videre utenfor EU, sier fiskeoppkjøper 
Hagbart Nilsen i Båtsfjord. Før avstemningen truet han med å 
flytte deler av produksjonen til Finland. Derfra kan han få 
tollfri eksport til hele EU, samt etableringsstøtte fra Brussel. 
Nå vil han se an situasjonen før flyttelasset sendes over vidda. 
Rekeproduksjonen vil få det vanskeligst utenfor unionen og blir 
eventuelt den første produksjonen som flagges ut.
  - Vi i Frionor må arbeide for å redusere skadevirkningene, sier 
administrerende direktør Svein Nybø. Nå vil han se på hvilke 
deler av foredlingsindustrien som kan drives videre i Norge. Uten 
EU-medlemskap nytter det ikke å bygge opp ny foredlingskapasitet 
i Norge. På kort sikt må Frionor sikre stabile leveranser til 
EU-landene Sverige og Finland. Fram til i dag har det aller meste 
av foredlingene for disse markedene skjedd i Norge. For at den 
norske produksjonen skal opprettholdes må anleggene 
effektiviseres og industriens rammebetingelser må forbedres, sier 
Nybø.


  Skipsbyggere avventer

  Også Erik Tønseth i Kværner regner med å bli boende i Oslo. På 
forsommeren varslet han at konsernets ledelse kunne bli tvunget 
utenlands. Nå avdramatiserer han, og sier at det var høyttenking 
om hva som er best for Kværner. Tirsdag tonet han ned betydningen 
av å stå utenfor.
  - Men veksten i selskapet kommer til å skje ute, sier han. Vi 
kommer ikke til å få den utviklingen i den norske virksomheten 
som et medlemskap kunne åpne for.
  Skipsbyggerkollegaen Idar Ulstein holder muligheten for flytting 
åpen. I alle fall ser han klart at veksten i arbeidsplasser vil 
komme i selskapets utenlandske deler.


  Salater til EU

  - Vi eksporterer for 100 millioner til Sverige hvert år, sier 
Asbjørn Reinkind i Denja fabrikker. - Nå får vi toll på 15-16 
millioner kroner og det kan vi ikke leve med.
  Salatfabrikken hadde planer om å investere 20 millioner i nye 
lokaler i Larvik. Disse pengene vil høyst sannsynlig sendes ut av 
landet for å bygge opp produksjonskapasitet innenfor EU.


  Dramatisk EU-tilpasning

  De fire bedriftslederne sier at avstemningen må føre til sterke 
lettelser i næringslivets vilkår. Erik Tønseth sier det er behov 
for dramatiske endringer i rammebetingelsene.
  - Vi må ha en mer dramatisk EU-tilpasning enn det vi ville fått 
med et ja, sier Tønseth. Dersom det ikke blir mer attraktivt å 
drive industri i Norge, tror han at de langsiktige 
skadevirkningene av å stå utenfor blir store.
  - Jeg kan ikke tenke meg at Regjeringen kan gi oss 15-16 
millioner, sier Reinkind i Denja og ser ikke andre muligheter enn 
å flytte ut deler av produksjonen.
  Idar Ulstein trekker fram to forhold: Industrien må få like 
vilkår som EU-industrien. Dessuten frykter han at konkurrentene 
innenfor unionen vil få hjelp av proteksjonistiske tiltak, selv 
om EØS-avtalen formelt skal hindre denslags.



  Bøndenes penger til industrien?

  - Ved medlemskap skulle bøndene få kompensasjon for ulempene 
ved medlemskap, de pengene bør nå gå til lettelser for 
industrien, sier direktør Erik Franck i Fokus Bank. Han mener at 
lettelser i arbeidsgiveravgiften eller andre tiltak som gjør 
hverdagen i bedriftene lettere er helt nødvendig.
  Han regner med at mange investorer venter på salderingsproposisj 
onen for å se hva regjeringen kan tilby som kompensasjon for at 
vi ikke blir EU-medlemmer.

Resultater og nyheter fra EU avstemningen er lagt ut på Internettet av Oslonett A/S, Norsk Telegrambyrå og IBM.

Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 14:05 den 29 Nov.