Tromsø (NTB-Gunnar Sætra): «Åpen grense - åpen port - men vi
gjer'kje nøklan bort...». Jack Berntsens kampsang ljomet så det
ikke var mulig å høre sin egen stemme på Prelaten i Tromsø da
nei-folket i byen inkasserte seieren. Men tross allmenn jubel i
nord, ga sentrale Ap-folk i landsdelen uttrykk for bekymring over
splittelsen mellom by og land i Norge etter EU-avstemningen.
Det er lenge siden det har vært så trangt på Prelaten, Tromsøs
mest kjente samlingssted for politisk interesserte. Det er også
lenge siden støynivået har nådd de samme høydene som da nei-siden
ble utropt til seierherrer i den norske folkeavstemningen.
Takk for kampen
Midt i jubelen dukket lederen for Europabevegelsen i Troms opp
i folkemengden. Claus Albretsen presset seg gjennom trengselen
for å ta Nei til EUs fylkesleder Nils Aarsæther i hånda og takke
for kampen.
- Det har vært en real fight. Jeg føler at EU-debatten i Troms
har foregått på en renhårig måte, og må bare innse at vi har
tapt, sa Albretsen til NTB.
- Tida som kommer blir spennende, og jeg er også spent på
kommentarene fra de andre nordiske landene og fra resten av
Europa, sa Aarsæther.
- Ikke glad
Nei-sidens gledesrus over den knusende seieren i nord og det
klare flertallet i landet totalt, forhindret ikke to sentrale
Arbeiderparti-folk fra å ytre seg i bekymrede vendinger utpå
valgnatta.
- Jeg er langt fra noen glad mann selv om resultatet er i tråd
med det jeg har gått inn for på lederplass. Splittelsen mellom de
tett befolkede områdene og resten av landet er bekymringsfull, sa
sjefredaktøren i Nordlys, Ivan Kristoffersen.
Lederen i Finnmark Arbeiderparti, Gunnar Mathisen, sa han er
betenkt over polariseringen mellom by og land. Brobygging mellom
sentrale strøk og distriktene blir noe av det viktigste i tiden
som kommer, og Arbeiderpartiet må ta fram det gamle slagordet om
«by og land, hand i hand» for å bygge ned motsetningene, både
internt i Arbeiderpartiet og i landet for øvrig, mener han.
Forstår fiskerne
To belgiske journalister som har fulgt EU-innspurten i
Nord-Norge sier de forstår de nord-norske fiskernes rungende nei
til Unionen bedre etter å ha møtt dem i egne farvann.
Caspar Naber fra avisa De Standard og radiojournalisten Johan de
Ryck sa de opprinnelig trodde at de norske fiskerne bare var
egoister som ville ha fisken for seg selv. Etter å ha snakket med
fiskerne, er journalistenes inntrykk at det er bekymringen for at
bestandene skal fiskes ned som er den viktigste årsaken til
EU-motstanden.
De Ryck er slått av at nordmenn har en merkelig form for
nasjonalisme, der en er stolt av det som utrettes internasjonalt
samtidig som det stadig framheves at en kan løse store oppgaver
uten hjelp utenfra.
- Jeg har ikke tro på at Norge kommer til å bli noen «supermakt
i humanisme» når dere blir stående utenfor EU, sier de Ryck.
Naber tror Norge vil ha større innflytelse på EU som ikke-medlem
enn som medlem, blant annet fordi kritikk av EU vil bli tatt mer
alvorlig fra et land som frivillig har sagt nei til medlemskap.
Bildetekst:
De belgiske journalistene Johan de Ryck (t.v.) og Caspar Naber
sier de har større forståelse for fiskernes nei-standpunkt etter
besøket i Nord-Norge. (NTB-foto: Rune H. Schulstad)
Bildetekst: Lederen i Europabevegelsen i Troms, Claus Albretsen
(t.h.) takker fylkeslederen for Nei til EU, Nils Aarsæther for
kampen og gratulerer ham med seieren. (NTB-foto: Rune H.
Schulstad)
Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 03:59 den 29 Nov.