Oslo (NTB-Arne Grande): - At det er et nei, regner vi med. Litt etter klokken 01 natt til tirsdag erkjente statsminister Gro Harlem Brundtland et bittert EU-nederlag. Gros første innrømmelse kom i partilederdebatten på fjernsyn. Allerede en time tidligere hadde Anne Enger Lahnstein tatt sjansen på å feire seieren. - Nå ser det ut til at nei-siden vinner kampen denne gangen også, sa hun. Straks slapp meningsfellene jubelen løs for alvor. Da over 95 prosent av stemmene var talt opp tirsdag morgen, ledet nei-siden stadig med 52,6 prosent. Bildet hadde vært stabilt i timer, og prognosen tydet på at slutt-resultatet ville bli det samme; 52,5 prosent nei og 47,6 prosent ja i Norge. Frammøtet har vært rekordhøye 88 prosent, nesten 9 prosent høyere enn ved EF-avstemningen i 1972. Oslofjorden mot resten Norge blir todelt: Det er ja-flertall i de folkerike fylkene rundt Oslofjorden, nei-overvekt i resten av Norge. Men nei-flertallet så tidlig på morgenen altså ut til å bli et lite prosentpoeng knappere enn i 1972. Fem fylker sier altså ja: Oslo og Akershus med over 60 prosent ja-andel, mens Buskerud, Østfold og Vestfold har mellom 50 og 60 prosent ja. I resten av landet er det nei-flertall: Fra over 70 prosent i de tre nordligste fylkene og ned til 55 prosent i Agder og Oppland. Et iøynefallende trekk ved avstemningen var at nei-flertallet i de fleste solide nei-fylkene var mindre enn for 22 år siden. Men i ja-byene var et svært ,mange kretser med store nei-mindretall, og alt i alt flere nei-stemmer enn i 1972. Det var i byene ja-folket håpet å få sitt løft, men dette slo ikke til. Det ble eksempelvis avgitt om lag like mange nei-stemmer i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen. 175.000 forhåndsstemmer var ennå ikke talt tidlig tirsdag morgen. Men det var knapt tenkelig at disse kan vippe noe sluttresultat vesentlig. Fortsetter - Vi skal sikre EØS-avtalen og se på den økonomiske politikken. Statsminister Harlem Bruntland ventet vanskeligheter og varslet hardt, normalt politisk arbeid etter nederlaget. Sent valgnatten bekreftet hun igjen at hun slett ikke har planer om å gå av. Nei-førstedame Enger Lahnstein tok dette til etterretning. - Først i 1997 har vi sjansen til å endre sammensetningen av Stortinget, sa hun. Statsministerens lille glede var at Norge har EØS-avtalen og tilknytningen til det indre markedet: - Uten den hadde vi hatt større vansker, sa hun. Beklager I Brussel ble alle sklt med Norges navn fjernet fra unionens møterom straks det norske nei var klart. Norske embetsmenn og diplomater har deltatt i EU-møter som observatører siden undertegningen av medlemstraktaten, men nå er dette slutt. EU-kommisjonens nestleder, danske Henning Christophersen, sa det ikke vil få betydning for unionen at Norge blir utenfor. - Men det vil koste Norge politisk innflytelse i Europa, sa han. EU-kommisær Christophersen sa det godt kan gå nye 22 år før EU-medlemskap igjen blir aktuelt for Norges del. I de nordiske naboland beklager toppolitikerne Norges valg, mens nei-bevegelsen i Sverige jubler. Danmarks utenriksminister Niels Helveg Petersen sa han var skuffet, og mente Norge vil bli mer politisk isolert. Finlands statsminister Esko Aho sa Nordens påvirkningskraft innad i EU blir redusert. Samarbeidsgrensen i Europa vil heretter gå langs Kjølen, det er ikke til å komme bort fra, sa den svenske moderatlederen Carl Bildt. - Dersom Norge blir isolert, er det fordi Norges selv har valgt å bli isolert. Europa har ingenting med dette å gjøre. Dette er Norges eget valg, sa Bildt. Bildetekst: Den norske EU-ambassadør i Brussel, Eivinn Berg, tørker svetten mens han mottar meldingene fra det norske EU-valget. Ved Bergs side ambassaderåd Hans Jakob Frydenlund. (NTB/Nordfoto: Erik Luntang) Bildetekst: Den norske EU-ambassadør Eivinn Berg og hans kone Mia fulgte opptellingen av det norske EU-valget fra Brussel. (NTB/Nordfoto: Erik Luntang) ++Gra-Jo-hhh
Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 03:25 den 29 Nov.