EU-NEI I NORGE

[ Forrige ] [ Artikkeloversikt ] [ Neste ]


Oslo (NTB-Arne Grande): - At det er et nei, regner vi med. Litt 
etter klokken 01 natt til tirsdag erkjente statsminister Gro 
Harlem Brundtland et bittert nederlag - men stadig med et ørlite 
forbehold. Gros første innrømmelse kom i partilederdebatten på 
fjernsyn. Allerede en time tidligere hadde Anne Enger Lahnstein 
tatt sjansen på å feire seieren. - Nå ser det ut til at nei-siden 
vinner kampen denne gangen også, sa hun. Straks slapp 
meningsfellene jubelen løs for alvor.

  Da over 90 prosent av stemmene var talt opp, ledet nei-siden 
med vel 52 prosent av stemmene. Bildet hadde vært stabilt i 
timer, og prognosen tydet på at slutt-resultatet ville bli enda 
litt høyere; 52,4 prosent nei og 47,6 prosent ja i Norge.
  Frammøteprosenten har vært rekordhøy - 88 prosent, nesten 9 
prosent høyere enn i 1972.


  Oslofjorden mot resten

  Norge blir todelt: Det er ja-flertall i de folkerike fylkene 
rundt Oslofjorden, nei-overvekt i resten av Norge. Men 
nei-flertallet så tidlig på morgenen altså ut til å bli noe 
knappere enn i 1972.
  Fem fylker sier altså ja: Oslo og Akershus med over 60 prosent 
ja-andel, mens Buskerud, Østfold og Vestfold har mellom 50 og 60 
prosent ja. I resten av landet er det nei-flertall: Fra over 70 
prosent i de tre nordligste fylkene  og ned til 55 prosent i 
Agder og Oppland.
  Et iøynefallende trekk ved avstemningen var at nei-flertallet i 
de fleste solide nei-fylkene var mindre enn for 22 år siden. Men 
i ja-byene var et svært ,mange kretser med store nei-mindretall, 
og flere nei-stemmer enn i 1972. Det var der ja-folket håpet å få 
sitt løft, men dette slo ikke til.  Det ble eksempelvis avgitt om 
lag like mange nei-stemmer i Oslo som i Troms og Finnmark til 
sammen.
  200.000 forhåndsstemmer var ennå ikke talt tidlig tirsdag 
morgen. Men det var knapt tenkelig at disse kan vippe noe 
sluttresultat vesentlig.


  Fortsetter

  - Vi skal sikre EØS-avtalen og se på den økonomiske politikken. 
Statsminister Harlem Bruntland ventet vanskeligheter og varslet 
hardt, normalt politisk arbeid etter nederlaget. Sent valgnatten 
bekreftet hun igjen at hun slett ikke har planer om å gå av. 
Nei-førstedame Enger Lahnstein tok dette til etterretning. 
- Først i 1997 har vi sjansen til å endre sammensetningen av 
Stortinget, sa hun.
  Statsministerens lille glede var at Norge har EØS-avtalen og 
tilknytningen til det indre markedet: - Uten den hadde vi hatt 
større vansker, sa hun.


  Beklager

  Utlandet beklager Norges valg. De første reaksjonene fra de 
nordiske nabolandene beklager alle at Norge blir satående utenfor 
EU. Danmarks utenriksminister Niels Helveg Petersen sa seg 
skuffet, og mente norge vil bli mer politisk isolert.  Finlands 
statsminister Esko Aho sa Nordens påvirkningskraft innad i EU 
blir redusert.
   Samarbeidsgrensen i Europa vil heretter gå langs Kjølen, det er 
ikke til å komme bort fra, sa den svenske moderatlederen Carl 
Bildt.
  - Dersom Norge blir isolert, er det fordi Norges selv har valgt 
å bli isolert. Europa har ingenting med dette å gjøre. Dette er 
Norges eget valg, sa Bildt.

[ EU hjemmesiden ] [ Artikkeloversikt ] [ Let i artiklene ]
Resultater og nyheter fra EU avstemningen er lagt ut på Internettet av Oslonett A/S, Norsk Telegrambyrå og IBM.

Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 02:21 den 29 Nov.