DRAMATISK NEDERLAG FOR GRO

Oslo (NTB-Erland Lyngve): Statsminister Gro Harlem Brundtland 
led det største nederlag i sin politiske karriere da det norske 
folk mandag for andre gang sa nei til medlemskap i EU. 
Statsministeren satset hele sin prestisje og troverdighet på et 
ja, men det var ikke nok til å vinne folkeflertallet.

  Brundtland forsikret på forhånd at et nei-flertall ikke ville 
få henne til å forlate statsministerposten, noe som ironisk nok 
kan ha bidratt til at hun ikke oppnådde det ja-flertallet hun 
kjempet så hardt for. Men det politiske nederlaget er så 
dramatisk både for henne og ledelsen i Arbeiderpartiet at det er 
nødt til å få følger.
  Nei-sidens seier kan komme til å fremskynde Brundtlands avgang 
som regjeringssjef. I alle fall er det grunn til å regne med 
utskiftninger i regjeringen, selv om heller ikke dette vil skje 
umiddelbart. Både landbruksminister Gunhild Øyangen og 
fiskeriminister Jan Henry T. Olsen er blitt så omstridt under den 
bitre EU-kampen at de neppe kan bli sittende særlig lenge.  


  Ingen rivaler

  På den annen side er det ikke grunn til å vente noe stormløp 
mot partiledelsen. Statsministeren og partleder Thorbjørn Jagland 
er begge blitt berømmet for sin demokratiske håndtering av 
EU-saken internt i partiet. Ledelsen valgte å gi EU-opposisjonen 
i SME fritt spillerom for å hindre en gjentakelse av 
partisplittelsen etter folkeavstemningen i 1972.
  Det finnes heller ingen rivaler som peker seg ut til å overta. 
Verken Hallvard Bakke, Tove Strand Gerhardsen eller Runde 
Gerhardsen har noen bred maktbasis i partiet. Og partiets 
EU-motstandere er samtidig tilhengere av EØS-avtalen. Det betyr i 
praksis at det ikke finnes radikalt alternativ med bred 
organisatorisk støtte til den politikk Brundtland og Jagland har 
ført til nå.
  

  SV reddet

  Nei-seieren reddet SV fra den nærmest uløseslige 
konfliktsituasjonen et knapt ja-flertall ville ha brakt partiet 
opp i. Med sitt krav om flertall i folket og i ti av fylkene, 
ville ethvert ja-flertall innenfor realistiske marginer ha først 
til avskalling og mulig splittelse.
  Arbeiderpartiet vil måtte legge sin økonomiske politikk tett opp 
til den EU-landene fører for å bevare markedets tillit til Norge 
og norsk økonomi. Det vil gi SV en arena å spille på til venstre 
for Arbeiderpartiet. Men samtidig har Ap et klart behov for å 
distansere seg fra den alliansen med Høyre som partiet havnet i 
under EU-kampen, og det kan derfor ligge an til et nærmere 
samarbeid Ap-SV på andre områder.
  

  Tilbakegang for Sp

  Senterpartiet vant kampen, men vil tape på seieren. Med 
EU-saken strøket fra den politiske dagsorden, vil Sp gradvis 
måtte gi fra seg de tusener av velgere partiet har hatt til låns 
fra andre partier.
  Under Anne Enger Lahnsteins ledelse vil nok velgeroppslutningen 
stabilisere seg på et nivå høyt over det partiet hadde før 
EU-kampen begynte. Men Sp må likevel belage seg på et på et langt 
mer beskjedent resultat ved neste års kommunevalg og ved 
stortingsvalget i 1997 enn den brakseieren partiet opplevde ved 
stortingsvalget for et drøyt år siden.
  Med EU-saken ute av verden vil de indre spenningene i partiet 
etter alt å dømme tre klarere til syne. EU-kampen ga 
parti-ideloger som Per Olaf Lundteigen og John Dale fritt 
spillerom. Sp meldte seg nærmest ut av realpolitikken på 
Stortinget for å kunne holde en høy profil i EU-saken.
  Nå må partiet på ny delta i den daglige politiske kampen for å 
bevise sin eksistensberettigelse, noe som vil styrke 
realpolitikerne i partiet. Det ligger an til et spennende oppgjør 
mellom «ideologene» og «realpolitikerne» om hvor balansen skal gå 
mellom ideologisk nyorientering og politisk hestehandel av 
tradisjonelt merke, som Sp behersker bedre enn de fleste.
  

  EU fortsatt viktig

  EU-avstemningen ga nesten samme resultat som i 1972. Men på ett 
punkt er likevel situasjonen totalt forskjellig: EU forsvinner 
ikke ut av vårt politiske synsfelt, slik det skjedde etter 
forrige folkeavstemning.
  Norge fortsetter som en del av EUs indre marked, forutsatt at 
EØS-avtalen består i en aller annen form. Og i utenrikspolitikken 
må den norske regjering - uansett partipolitisk farge - måtte 
følge nøye med i det EU foretar seg utenrikspolitisk og på en 
rekke andre områder. Her er det ikke minst et samarbeid om 
bekjempelse av miljøprobelemene på Kola som presser seg på, hvor 
Norge nå blir stående utenfor beslutningsapparatet i EU.
  Og i en ikke altfor fjern fremtid ligger muligheten for at 
Island søker om EU-medlemskap for å overta stillingen som EUs 
fiskeristormakt som Norge nå har sagt nei til. I så fall blir 
Efta-benet i EØS enda tynnere.
  

Resultater og nyheter fra EU avstemningen er lagt ut på Internettet av Oslonett A/S, Norsk Telegrambyrå og IBM.

Denne artiklen ble sendt fra NTB klokken 01:04 den 29 Nov.