Kvalitetsstyrt utdanning av ingeniører

Kvalitetsstyrt utdanning av ingeniører

Kvalitetsstyring og kvalitetssikring. Velkjente begrep for bedrifter i sin kamp om konkurransefortrinn i markedet.

PER GUSTAVSEN

I utdanningssammenheng har begrepet knapt nok eksistert, i hvert fall ikke utenfor pensumlisten. Slik er det ikke på Kongsberg. Der har de satt søkelyset på kvalitetssikring av studiene. Institutt for Datateknikk ved Høgskolen i Buskerud/Avdeling for Ingeniørutdanning anvender et system for kvalitetssikring på selve utdanningsprosessen.

Stadig flere møter kvalitetsstyring i sitt daglige arbeid. Innen ingeniørutdanningen har emnet kvalitetsstyring sin naturlige plass på studentenes fagplan.

Studiekvalitet har blitt satt på dagsorden. Samfunnet stiller stadig strengere krav til utdanningsinstitusjoner. Ikke bare til faglig kompetanse, men også til måten utdanningen gjennomføres på. Derfor er det nærliggende å ikke bare undervise i kvalitetsstyring, men helt konkret å anvende kvalitetsstyring på selve utdanningsprosessen.

Pilotprosjekt - en utfordring

Ved Institutt for Datateknikk ble det i studieåret 1993/94 gjennomført et pilotprosjekt med dette for øyet: Kvalitetsstyrt ingeniørutdanning.

Total Kvalitetsledelse (TKL) ble det naturlige utgangspunkt for prosjektet. TKL handler om styring av alle tekniske, administrative, kreative og sosiale prosesser i virksomheten. Styringens mål er å hindre at problemer oppstår, slik at alle organiserte aktiviteter skjer som planlagt.

I TKL-konseptet ligger også forutsetninger om at kvalitetsstyring må være prioritert av ledelsen både med tid og ressurser. Motivasjon vil være helt avgjørende for resultatet og gjelder alle som blir involvert. Tiltak for å fremme motivasjon hos ledelse og medarbeidere er derfor av vital betydning for resultatet.

Kvalitetsstyring bygger på enkle og velprøvde organisasjonsformer som i dag er nedfelt i standarder og bedriftssystemer.

Utfordringen ble da: Kan metoder og teknikker utviklet for industri og næringsliv være et fruktbart utgangspunkt for et prosjekt med kvalitetsstyrt ingeniørutdanning som mål?

Kreativ prosess

Prosjektet ble innledet med en "Kvalitetsdag" hvor idé, kvalitetsstandarder, metoder og teknikker ble diskutert. Spørsmålet "TKL- noe for oss ?" ble stilt, og et samlet institutt svarte JA. Dette var klarsignalet som måtte til for å starte prosjektet.

Neste aktivitet var en rekke kvalitetsmøter der ulike Brainstorm-teknikker og voteringer valgte ut de viktigste arbeidsprosessene å angripe. Metoden var både engasjerende og demokratisk.

De ansatte delte seg videre opp i kvalitetsgrupper som fikk ansvar for en eller flere av arbeidsprosesser. Gruppene gikk deretter i gang med å analysere alle definerte prosesser, sanke informasjon fra eksterne og interne aktører, og utarbeide forslag til prosedyrer for kvalitetssikring av disse.

Alle utarbeidede forslag ble gjennomgått i kollegiet, både for å avklare eventuelle misforståelser og å forplikte den enkelte i gjennomføringen.

Alle rutiner ble grundig dokumentert og samlet i det totale kvalitetssystemet.

Kvalitetssystemet

All dokumentasjon av systemet er samlet i en kvalitetshåndbok og en prosedyrehåndbok.

Kvalitetshåndboken gir en oversiktlig beskrivelse av kvalitetssystemet. Den beskriver instituttets organisasjonen, formulerer en kvalitetsmålsetning og kvalitetspolicy og viser referanser til en prosedyrehåndbok.

Kvalitetsmålsetningen uttrykker blant annet at instituttet skal fremstå som en enhet som setter kvalitet i alle faser og ledd i høysetet. Instituttet skal videre etterstrebe å ha en organisasjon som omfatter tre hovedoppgaver innen kvalitetsledelse: Kvalitetsforbedring - som omfatter endringer av eksisterende standarder, Kvalitetsvedlikehold - som dreier seg om å utføre tildelte oppgaver etter fastlagte standarder for eksisterende prosesser og Kvalitetsfornying - som omfatter relativt store endringer i prosesser.

Instituttets kvalitetspolicy uttrykker at instituttet ønsker å fremstå overfor sine omgivelser som et institutt hvor kvalitet er satt på dagsorden og har alles oppmerksomhet.

Prosedyrehåndboken er den samlede beskrivelse av prosedyrer til bruk i det daglige arbeidet. Den er bygget opp slik at nye arbeidsprosesser kan analyseres og føyes til etter hvert, samtidig som revisjon av eksisterende prosedyrer enkelt skal kunne utføres. Prosedyrehåndboken er inndelt i fellesprosedyrer (dokumentstyring, avviksbehandling, korrigerende tiltak og intern kvalitetsrevisjon) og funksjonsrettede prosedyrer (administrasjon, fagrettet arbeid og laboratorier).

Positive erfaringer - videreføring

Kvalitetssystemet har i dette prosjektet vært fokusert mot tilrettelegging av studiene og ikke selve undervisningssituasjonen. Enkelte prosesser har vist seg mer egnet for denne type kvalitetssikring. Ved den pedagogiske siden av virksomheten vil kanskje andre former for kvalitetsstyring være bedre egnet enn metodene benyttet i dette prosjektet. Spørsmål man bør stille er: Hvor går skillelinjene og hvordan kan man tilnærme seg de pedagogiske utfordringene ? Deltagerne i prosjektet er bevisste på at videre eksperimentering og evaluering av ulike tilnærmingsmåter er nødvendige i tiden som kommer.

Prosjektet var støttet med stipend fra Høgskolestyret i Buskerud. Prosessen har av de ansatte blitt opplevd som kreativ og demokratisk. Ved inngangen til nytt studieår var resultatene så entydig positive at prosjektet er blitt videreført. Høgskolen i Buskerud mener prosjektet også bør ha interesse for kolleger ved andre utdanningsinstitusjoner og for bedrifter og næringsliv som `brukere' av ingeniører.