Geografiske data

Under forvandlingens lov

GIS-området er i endring: Statens kartverk er blitt forvaltningsbedrift, kommunale oppmålings-myndigheter har fått endrete oppgaver, det offentlige samarbeidet er formalisert, det skjer en polarisering av privat virksomhet, eksporten av GIS-produkter og tjenester øker.

MAGNE LEIN

I et foredrag sa for en tid siden Sysdeco-sjefen Johs. Jamne at geografiske informasjonssystemer (GIS) vil være borte fra fagterminologien innen år 2000. GIS-begrepet vil bli erstattet av Geografiske Data (GD), mente han. Årsaken er at geografiske data vil inngå i fremtidens informasjonssystemer på linje med alle andre typer data; som alfanumeriske, grafiske eller lyd/bilde-relaterte data.

Det blir dermed brukerne av GIS som bestemmer dagsordenen fremover, og ikke kartprodusentene, understreket Jamne.

De tradisjonelle kartbrukerne jobber med vann- og avløpsnett, elektrisitets-forsyning, telenett, utbygginger og reguleringer. Det kan også dreie seg om eiere av infrastruktur, som vei, jernbane og trafikk på sjøen. Dette er brukere som selvsagt vil stille nye krav til GIS, men som kanskje ikke vil tilføre fagområdet særlig stor dynamikk. De har mye data selv og befinner seg i store organisasjoner, som nå skal tilpasses den nye teknologien.

Nye brukere

De nye brukerne har ikke slike tradisjoner å bygge på, og vil nok vanligvis se på kartinformasjon som et hvilket som helst annet datasett. Dette er brukere som jobber med forsikring, "flåtestyring", altså transportstyring, drosjetransport, utrykkingskjøretøyer, samt overvåkingssystemer for forsvar og politi, markedsføring, miljøovervåking og overvåking av sykdommer og epidemier.

Og GIS-datasettene vil vanligvis bli koplet sammen med andre data. GIS-data blir enten en slags bakgrunnsinformasjon, eller de kombineres med andre datasett for belysning eller illustrering av ulike problemstillinger.

I praksis vil alle som arbeider med informasjon om objekter som har en geografisk posisjon, fast eller variabel, ha nytte av kart. På grunn av manglende tilgang på relevante GIS-data, og på verktøy som har kunnet håndtere GIS-data i et informasjonssystem, har man ikke kunnet ta ut potensialet som ligger i GIS. Riktig prising vil også bli viktig når det gjelder å øke bruken av GIS.

Nye eierforhold?

De nye brukerne vil heller ikke ha samme kartforståelse som de tradisjonelle kartbrukerne. Det blir derfor viktig at kartleverandørene tilpasser seg de nye brukerbehovene, hevder fagfolk som Johs. Jamne. Dette vil bli en utfordring til kultur- og kompetansesiden hos kartleverandørene.

Hvis målene for egengenererte inntekter ikke nås, må man regne med at eierne enten "privatisere" kartleverandørene, eller at de facto opphever det monopolet som eksisterer i dag innen GIS. Det som er skjedd med Televerket nevnes som én modell.

Utfordring

Utfordringen på det tekniske området kommer på flere områder: Det må etableres standarder for levering av data. Det må etableres distribusjonsformer for elektroniske media, og det må leveres tilpassede produkter.

Det er naturlig å tenke seg at brukerne vil ønske tilgang på GIS via on-line forespørsler. Brukerne vil også kreve oppdateringer, som kan legges inn i systemene uten særlig merarbeide. Dette stiller krav til kompatibilitet mellom ulike versjoner. Dessuten vil kravet til kvalitet være ufravikelig.

Leverandørene av sjøkart, et meget etablert område i dag, blir gjerne fremstilt som en flaskehals, som hindrer de som driver sjøgående transport i å ta i bruk hjelpemidler som kan gjøre slik transport sikrere. For å hindre at man skal få øiognende tilstander på landsiden, mener mange innen bransjen at kartleverandørene må gjøre en bedre jobb.

Mye bra norsk

Norsk GIS-teknologi ligger uten tvil langt fremme på en rekke områder.

Vann- og avløpsverket i Oslo kommune jobber eksempelvis med et meget interessant informasjonssystem for stedfestet informasjon (VIS). Samarbeidet med Pumatec AS, et heleiet datterselskap av Fjellanger Widerøe AS, har vært meget nært på dette prosjektet.

VIS blir Oslo kommunes hovedsystem for bruk av stedfestede data om ledningsnettet, renseanleggene, kummene, stasjoner, basseng for rent vann og avløpsvann. Systemet vil gi en samlet tilgang til egenskapsdata, driftsdata, kart, GAB (data over adresser og bygninger), dokumenter, tegninger og saksoppfølging.

Systemteknisk har man satset på PC-baserte arbeidsstasjoner med Windows-grensesnitt og en sentral Oracle-database som er plassert på en UNIX-server. En optisk lagringsenhet på 100 Gigabyte er koplet til serveren, for lagring av innskannede dokumenter og tegninger.

Sysdeco og Sysdeco Innovation er sentrale leverandører på databasesiden, i forbindelse med anvendelser innen vann og avløp og administrasjon av digitale kart. Pumatec vil stå som eier av kildekoden til VIS.

Mye av systemløsningen i Oslo er så generell at den kan benyttes i andre byer og kommuner i Norge. Teknologien vil også egne seg for eksportmarkedet.


			"GIS: Fra tabeller til kartpresentasjoner"

Kurset "GIS: Fra tabeller til kartpresentasjoner" kjøres tirsdag, 7. februar, under Software'95.

Mål

Målet med kurset er å gi generelle begrepsforklaringer via en kombinasjon av teori og praktiske eksempler. Deltagerne vil få en innføring i hvilke registre og data som er tilgjengelig på offentlig hold, og som de kan benytte seg av.

Målgruppe

Målgruppen er mellomledere og andre beslutningstagere i store og mellomstore bedrifter, samt tekniske sjefer i kommunene.

Programkomité

Programkomitéen består av Salgssjef Roar Aarnes, Intergraph Norge A/S, administrerende direktør Eldar Brænden, Pumatec AS, og høgskolelektor Erkling Onstein, Høgskolen i Gjøvik. Forelesere er sistenevnte og Svein Magne Granheim, Pumatec AS.