Rightsizing -- bare en moteretning?

Begrepet rightsizing brukes for å beskrive et vidt spekter av aktiviteter; fra flytting av kode til mer moderne (og ofte fysisk mindre) datamaskiner til full reengineering av virksomhetens IT-systemer og, for den del, forretningsrutiner.

BJARTE FRøYLAND

Rasjonalet for rightsizing finner vi stort sett i følgende kost-nytte betraktninger:

n Nye maskinplattformer tilbyr grafiske grensesnitt og andre brukernære og brukervennlige tjenester som ikke er tilgjengelige i det tradisjonelle stormaskinsmiljøet.

n Et pris/ytelsesras på nytt vs gammelt utstyr, gjør det kostandsrasjonelt å bygge opp slike nye strukturer for systemene som tillater effektiv bruk av ny teknologi.

Likevel finner mange ut at det er svært vanskelig å legge en strategi for rightsizing som tar til vare de sikkerhets og stabilitetskrav brukerprogrammene stiller. Derfor ligger mye av utfordringen ved rightsizing i valg av de riktige erstaningskomponenter for stormaskinen og å få disse til å spille sammen på en fornuftig måte; også med gammelt utstyr i en overgangsperiode.

Muligheter og begrensninger

Rightsizing kan være en evolusjonær eller en revolusjonær prosess. Spekteret varierer fra minimal flytting av enkeltprogrammer til maksimal endring av IT-systemer og forretningsrutiner. Mulighetene er mange, og valget bør reflektere de ønskede nytteeffekter i hvert tilfelle.

Med hvert valg følger det ulike kostnader og risiki. De mange mulighetene gjør rightsizing til en komplisert teknologisk og organisasjonsmessig utfordring, som bl.a innebærer at vi må finne svarene på følgende spørsmål:

Hvilke brukerprogrammer kan flyttes fra en gitt maskinplattform til an annen ?
Hvilke teknologistandarder skal vi forholde oss til ?
Hvilke antagelser vil vi gjøre om livslengden av brukerprogrammene på en ny plattform? Og hvordan påviker disse antagelsene kravene til utvidelser av det nye systemet over tid ?
Kan vi erstatte gamle brukerprogrammer med standardapplikasjoner?
Hvordan vil rightsizing prosessen påvirke de IT-profesjonelle i virksomheten? Har de ferdigheter som kan brukes i et nytt teknologisk miljø?
Er vi istand til å desentralisere drifts- og brukerstøtteansvaret uten at virksomheten påføres for store stabilitetsproblemer ?
Hvordan identifiserer vi de "skjulte" kostnader som er forbundet med de aller fleste teknologiinvesteringer ?

Rightsizing vs. nyutvikling.

Et rightsizing prosjekt kan være like komplisert som et nyutviklingsprosjekt. Men, det finnes noen ledetråder som kan redusere kostnader ved rightsizing relativt til å begynne åfra scratchå.

Drsom vi ser at mulighetene for gjenbruk er store, peker dette i retning av rightsizing. Dette kan gjelde de data som er lagret i systemet, den struktur som er lagt for lagring og oppdatering av data, den programkode og/eller regler som er etablert for behandling av data. ffektiv gjenbruk forutsetter verktøy og metoder for gjenskaping av sytemets attributter. Jo mer denne gjenskapingsprosessen kan automatiseres, jo mer taler for rightsizing.

Rightsizing som prosjekt

Risiki i rightsizing prosessen kan reduseres ved at vi har med oss en "kokebok" for et prosjekt, som definerer alle nødvendige oppgaver og foreslår timing og ansvar for disse. En slik mal for prosjektet bør baseres på andres erfaring med rightsizing av et lignende system til og fra maskinplattformer med identiske attributter til vårt teknologiske miljø.

Typiske fasene som må gjennomløpes er:

Mulighetsanalysen skal beskrive kostnadsbildet for prosessen, basert på en oversikt over hvilke brukerprogrammer, systemprogrammer og maskinvarekomponenter som er involvert. Dernest skal den få frem ledelsens oppfatning av nytteeffekter for en sammenstilling av kost mot nytte. Til slutt beskriver vi prosjektets livsløp og simulerer de kritiske oppgavene for å få frem en risikovurdering av prosjektet.
Kravspesifikasjonen skal frembringe et nytt sett av standarder for systemet, slik at vi vet hvilke egenskaper det moderniserte systemet skal måles mot. Her vil vi også identifisere om det reelt sett er like funksjonalitetskrav som stilles for gammelt og nytt system. Er vi langt over 50 % endringer i funksjonalitet, bør vi stille spørsmål ved om systemet ikke burde nyutvikles fra bunnen av.
Reengineerings fasen skal gjenskape systemets design. Da vil vi bl.a. få en endeling avklaring av hvordvidt det ligger nok gjenbruksverdi i prosjektet til å forsvare rightsizing; ved at vi faktisk foretar den tidligere omtalte gjenskaping ved hjelp av hel- eller halvautomatiserte verktøy. Utover dette er det nå på tide å sette opp et nytt vedlikeholdsmiljø og løfte over systemets design til en ny verktøyskasse for de IT-profesjonelle.
Programmering og testing innebærer aktiviteter som vi kjenner igjen fra et nyutviklings-prosjekt. Utover dette er det her et poeng å teste ut likhet i skjermdialoger og datafelt, slik at brukerne ikke føler seg fremmedgjort ved overgang til en ny maskinplattform.
Igangsetting og drift innebærer en nøye gjennomgang av alle drifts- og brukerstøttefunksjoner. Med distribuerte systemer følger desentraliserte driftsenheter. Dette medfører nye serviceavtaler og ansvarsforhold i grensesnittet IT-profesjonell/sluttbruker.

Moteretning eller kontinuerlig prosess?

Rightsizings prosesser av dette kaliber bør ikke være noe en normal virksomhet gjennomløper hvert år. Derfor hører de ikke hjemme i linjeorganisasjonen. Snarere tror jeg på en tre til femårlig gjennomgang av IT-funksjonen for å se på potensialer for rightsizing. Periodiseringen vil variere med hastigheten på markeds- og teknologiutvikling i ulike virksomheter.

Er så rightsizing kun en ny moteretning innenfor datafaget? Ja, og nei! Når vi har behov for neste renovering (om tre til fem år) vil den helt sikkert bære et annet navn. Slik er det i vår bransje. Men fenomenet vil være det samme; forsøk på å finne mer kostnadsrasjonelle løsninger på, i hovedsak, de samme målsetninger om effektivisering. Bjarte Frøyland er direktør i IDC Integrert Data Consult A/S


			Software '95

Relatert konferanse

"Rightsizing", onsdag 8. februar kl.
Artikkel automatisk generert, 7/2-95 cw@oslonett.no