ANDERS LøVøY
-- Man bør begynne å planlegge for fremtiden nå, sier høyskolelektor Lasse Berntzen fra NHI Datahøgskolen. Han mener at virtuelle arbeidsgrupper gir bedrifter konkurransefortrinn.
Virtuelle arbeidsgrupper og bedrifter er hete uttrykk om dagen. Foreløpig er det ikke mange eksempler i Norge, hovedsaklig fordi at teknologien som må benyttes er for ung og kostbar. Multimedia, gruppevare-applikasjoner og høyhastighetsnett er forutsetninger. Nå er dette i ferd med å bli realiteter også på våre breddegrader.
Innføringen av Riksnettet vil gi informasjonsmotorveier som binder landet sammen med høyhastighetsnett. Bedrifter kan benytte dette nettet uten å leie faste linjer, men bare betale for den tiden de benytter det. I enkelte bransjer kan nøkkelen til suksess ligge i å utnytte de nye mulighetene.
I fremtiden vil vi se bedrifter der teamene som arbeider sammen ikke nødvendigvis er plassert sammen geografisk. Videokonferanser og deling av data gjennom gruppevare, fjerner nærhetsbehovet som eksisterer i dag.
En bedrift som benytter denne teknologien kan utnytte totalkompetansen i bedriften bedre, og snu seg raskere i markedet. For mindre bedrifter kan mulighetene til å knytte seg til oppdragsgivers gruppevare og å delta i videokonferanser være avgjørende for å få oppdrag.
Dette kan også føre til endring av selve bedriftsstrukturene, mange små kan slå seg sammen om oppdrag. Nye oppdrag fører til nye konstellasjoner, man er på vei mot virtuelle bedrifter.
Arne Jørgen Berre fra SINTEF i Oslo forteller at de benytter skjermdeling, applikasjonsdeling og videokonferanser for å effektivisere prosjektet.
De benytter et desktop video system fra AT&T for små møter for inntil tre personer fra hver side i organisasjonen. Skjermdelingsproduktet ProShare fra Intel muliggjør at de kan sitte og jobbe med det samme i Trondheim og Oslo. På denne måten blir det lettere å ha et prosjekt der kompetansen er spredd geografisk.
-- Nå har vi ofte kortere møter, istedenfor de sjeldne og lange prosjektmøtene. Dette gir en enklere og mer produktiv arbeidssituasjon for distribuerte prosjekter. Når det dukker opp noe kan vi få avklart saken med en gang, mener Berre.
Derfor kan du sette en strek over muligheter som deling av tunge regneark, dokumenter med grafikk og muligheter i multimedia i praksis. For bruk av multimedia over nett er selv de tradisjonelle lokalnettene i tregeste laget.
Med hastigheter som 155 Mbit/sek blir det imidlertid en helt annen vei i vellinga. Mulighetene man får med høyhastighetsnett er overhodet ikke sammenlignbart med det man har i dag. Derfor kan det lønne seg å starte planleggingen for fremtiden allerede nå.
-- I framtiden vil det være muligheter for å kjøre helt andre typer programvare, som kan revolusjonere hverdagen for mange bedrifter, mener Berntzen.
VIKTIG: Høyskolelektor Lasse Berntzen mener at dette er viktig teknologi
for norske bedrifter. (Foto: Laila B. Carlsen)
VIDEOKONFERANSER: På SINTEF benytter de videokonferanser i stedet for små
møter. (Arkivfoto)
Software '95
Trender datakommunikasjon -- høyhastighetsnett
Tid:
8. februar
Sted:
InfoRama, Software '95
Programkomité:
Høyskolelektor Lasse Berntzen, NHI Datahøgskolen
Teknisk sjef Erik Bergersen, Telenor forskning AS
Prosjektleder Nils Petter Brokstad, Telenor Global AS
Innledere:
Produktspesialist Odd Rune Moltu, Unisys
Prosjektleder Lars Krogh, Telenor Global AS
Høyskolelektor Lasse Berntzen, NHI Datahøgskolen
Forsker Rolf Nylund, Telenor Forskning
Produktsjef Bente Bruusgaard, Telenor Bedrift AS
Artikkel automatisk generert, 7/2-95 cw@oslonett.no