Med data fra første klasse

På Tiurleiken krøkes ungene tidlig

På rad og rekke står de. Datamaskinene, med skrivere i mellom. Til forveksling lik et ukjent antall kurssentere som tilbyr opplæring i hva en måtte ønske av nyheter i tekstbehandling og regneark.

KRISTIN MACK LøVDAL

Men likheten slutter der, maskinene er 286, programvaren fra skolesjefen, og elevene går i første til sjette klasse. Stedet er datarommet på Tiurleiken skole på Romsås.

-- Vi startet opp allerede i 1984, forteller Kari Indrelid, lærer ved Tiurleiken skole. Og da med fire TIKI 100 .

Ikke bortskjemt

I 85/86 fikk Tiurleiken IBM XT maskiner uten harddisk. Idag er disse byttet ut med 15 stk. IBM modell 60 maskiner. At maskiner med denne kapasiteten nok for lengst er byttet ut de fleste andre steder, bekymrer ikke lærere og elever ved skolen. Så er de heller ikke bortskjemt, men svært privilegert som en av to skoler på dette trinnet som i det hele tatt har dette tilbudet til elevene.

-- Et stort skritt frem, mener Indrelid. Tidligere var alt lagret på disketter, det ble mye å holde orden på, og med installasjon på 15 maskiner tok det sin tid, ler hun.

Så lenge programmene utviklet for dette alderstrinnet ikke trenger hverken windows, eller kraftigere maskiner er situasjonen i dag tilfredsstillende.

-- Selvfølgelig er det alltid noe vi ønsker oss, teknologien skaper også nye behov, sier hun og nevner stikkord som flere maskiner, storskjerm og nettverk.

Stave og regneprogrammer

På Tiurleiken skole starter elevene å bruke datarommet allerede i første klasse.

-- Vi har små stave og skriveprogrammer nettopp tilpasset denne aldersgruppen, sier Indrelid.

Elevene stifter bekjenskap med datamaskinene på et tidspunkt hvor nysgjerrigheten er stor og skepsisen fortsatt liten. De er utrolig motiverte og blir raskt fortrolige med verktøyet. Arbeid foran skjermen blir en naturlig måte både å arbeide og tilegne seg kunnskap på.

-- Hver klasse disponerer datarommet to timer pr. uke, forteller hun. I tillegg benyttes rommet av elever med spesielle behov.

Med kun 15 maskiner vil det normalt si kun en time i uken for den enkelte elev. Dette er ikke mye og Kari Indrelid innrømmer at nok mange elever kunne ønske seg flere timer foran skjermen.

I dag har også mange elever tilgang til en PC hjemme. Og mange har stiftet bekjentskap med både skjerm og tastatur allerede før skolestart.

-- Hvor mange det gjelder er vanskelig å si, mener hun, en god del og i alle fall stadig flere bruker også en maskin hjemme.

Rene spillmaskiner, som Sega og Nintendo er også utbredt, uten at dette kan sies å gjøre timene i datarommet mindre spennende av den grunn.

Integrert del av undervisningen.

Naturlig

Elevene har ikke datafag. Datarommet og programvaren er ment å være en naturlig, om enn noe morsommere, del av den vanlige undervisningen.

-- Vi har programmer tilpasset de fleste fag, i tillegg til norsk brukes også maskinene til undervisning i fremmedspråk, matematikk og geografi, forteller Indrelid.

En ellers trøttsom prosess med pugging av alle Europas land med elver og hovedsteder, blir plutselig til et spennende spill mot maskinen eller enda bedre, mot en annen elev.

Og hvem husker ikke de endeløse rekkene med gloser som bare skulle læres, nå går det bokstavelig som en lek.

Her kommer i alle fall små smilende fjes opp når du har klart det, og gangetabellen blir til en lek så morsom at selv åttegangeren til slutt sitter som et skudd.

Programmene er visuelt spennende og appellerer til både nysgjerrigheten og spillgleden hos barna.

-- Spesielt har de av elevene som har litt tyngre for å lære, elever med for eksempel lese/skrivevansker eller motoriske problemer nytte av denne måten å lære på, understreker Kari Indrelid.

-- Her ser vi at arbeidet i datarommet helt klart bidrar til bedre resultater.

Også for fremmedspråklige elever mener Kari Indrelid at mulighetene maskinene gir er til stor hjelp. Det gir en ekstra motivasjon som er spesielt viktig for enkelte grupper elever. Følelsen av å gjøre noe morsomt, å beherske maskinen gir en motivasjon som er viktig for læring.

I tillegg til programmer i de ulike fag har elevene tilgang på tekstbehandlingsprogrammer, både "Skriveassistenten" fra IBM og Works for dos.

-- Men vi skriver ikke norsk stil på maskinen, forklarer hun, den skrives fortsatt for hånd.

Uavhengig av hvilke muligheter datamaskinene gir er det fortsatt en hel rekke andre ferdigheter som må læres, og skjønnskrift er en av dem.

Reserverte lærere

For noen år tilbake var alle lærere i skolen gjennom et 40 timers obligatorisk datakurs. Mye har imidlertid skjedd siden den gang. Og fortsatt bærer data i skolen preg av å være avhengig av ildsjeler og spesielt interesserte.

Opplæring og skolering av lærerne ved Tiurleiker skole skjer for en stor del internt.

-- De av oss som sitter på en del kunnskap forsøker å formidle denne videre til de andre, forteller Indrelid, men legger til at en del lærere nok fortsatt er noe reserverte

Programvaren tilpasset de ulike fag inneholder en egen "lærermeny" hvor lærere kan gå inn å tilpasse spørsmål og svar til det aktuelle temaet elevene arbeider med. Et eksempel her er i geografi. Heter prosjektet for måneden - Afrika - kan "spillet" ta for seg land og hovedsteder nettopp på dette kontinentet. På denne måten vil det hele tiden bli formidlet ny og aktuell kunnskap via maskinene.

-- Det varierer imidlertid i hvilken grad lærerene benytter seg av datarommet, sier Kari Indrelid og forklarer, det skal være en mening med å bruke maskinene.

Undervisningen må tilpasses og legges opp etter mulighetene de ulike programmene gir. Og dette passer kanskje ikke alltid sammen med de timene rommet er ledig for den enkelte klasse.

-- Vi har et godt samarbeide med EDB-avdelingen ved skolesjefens kontor, de stiller opp og ordner med både installasjoner og annet som måtte være nødvendig, avslutter Kari Indrelid.

Phi, 6A

For Phi og de fleste av hans kamerater kan ikke data sies å være hverken ukjent eller sært, men snarere tvert imot, en høyt naturlig del av tilværelsen. På skolen har han benyttet datarommet siden andre klasse og hjemme har de en PC som blir flittig brukt. I det hele tatt kommer nok spørsmålene litt brått på.

-- Om det er morsomt ?, ja selvfølgelig, svarer Phi.

Hjemme går det mye i spill på PCen, "ski" og "tetris", men også tekstbehandling som han bruker til å skrive brev på vietnamesisk. På skolen liker han best "duell" og "5 på rad". Skulle han ønske seg noe måtte det være mere tid på datarommet og ikke så vanskelige regnestykker i mattespillet. Dette tror han gjelder de fleste andre i klassen også.

-- Jeg vil jobbe med datamaskiner når jeg bli voksen også, slår han fast, programmere og lage spill og sånt. Forutsetningene skulle være i orden for det.