Dette faktum til tross, fremtidige generasjoner vil møte en på mange måter annen verden enn den vi kjenner i dag. Hvilken rolle skal skolen ha i en framtid dominert av en overflod av tilgjengelig kunnskap og en kommunikasjon preget av øyeblikket.
Gutter vil alltid klatre i trær. I alle fall så lenge det finnes både gutter og trær, uavhengig av cyberspace, multimedia og Internet, mener Thomas Hylland Eriksen.
Hylland Eriksen sammenligner vår tids elektroniske revolusjon med forrige revolusjon innen informasjonsteknologi -- innføring av skriften.
Thomas Hylland Eriksen er 1. amanuensis ved Institutt og museum for antropologi ved Universitetet i Oslo. Han forklarer sammenligningen slik.
-- Skriften gjorde mennesket i stand til å samle, utvikle og formidle kunnskap på en måte som tidligere ikke hadde vært mulig.
Det samme spranget i muligheter opplever vi nå. Ny teknologi gjør oss i stand til å utveksle informasjon og kunnskap på en måte vi ikke alt for mange år tilbake, kalte science fiction. På femtitallet spådde IBMs direktør at verden ville ha behov for totalt ti datamaskiner. Og på åttitallet lærte skoleelever å programmere i BASIC.
-- Som om en skulle måtte være bilmekaniker for å kjøre en bil, smiler Hylland Eriksen.
-- Det er så og si ingen generalister lenger, hevder Thomas Hylland Eriksen, på grunn av veksten av tilgjengelig informasjon på alle områder er en spesialisering nødvendig.
Faren er en at vi får en situasjon med fragmenter av kunnskap uten en dypere forståelse og sammenheng. På samme måte er også teknologien med å prege vår måte å forholde oss til andre mennesker.
-- Tenk på fjærpennen, forklarer han.
-- Å skrive var en gang en møysommelig prosess.
Et grundig tankearbeid i forkant var nødvendig. Et brev kunne være en alvorlig sak og for mottageren kunne dette være den reneste lille skatt. I dag har stadig flere både e-mail, datafax og adresse på Internet. Vi mottar informasjon, notater og beskjeder i det vi slår på PC og kan svare på disse uten å reise oss opp av stolen.
Thomas Hylland Eriksen snakker om en horisontal, i motsetning til vertikal måte å kommunisere på. Vi forholder oss til stadig flere, men mindre og mindre til hver enkelt.
-- På den måten er vi i ferd med å få et kaldere samfunn hvor menneskelige relasjoner ikke lenger er like viktige, mener Hylland Eriksen.
-- Enkelte vil, også i framtiden, være analfabeter når det gjelder bruk av PC og de muligheter dette teknologien gir, hevder Hylland Eriksen.
Et annet, og viktigere skille vil gå mellom de som klarer manøvreringen gjennom jungelen av tilgjengelig informasjon, som vet hva de vil vite og hvor de finner nettopp denne informasjonen og passive ukritiske mottakere. Skolen står her overfor en enorm utfordring. Det er lenge siden vi hadde en situasjon hvor skole og familie hadde monopol på formidling av kunnskap. I dag åpnes en verden fra gutte- eller jenterommet slett ikke alle foreldre har oversikt over.
-- Den generelle allmenndannelsen vil bli viktigere, spår han, samtidig som det bør legges større vekt på verdier og moral, fag som kristendom og etikk.
Det er nødvendig med en debatt i skolen og en bevisst holdning angående hvilken rolle skolen skal ha som formidler av kunnskap og holdninger.
Faktum er at for all framtid vil det være en mengde helt sentral og nødvendig kunnskap, det ikke er mulig å tilegne seg foran skjermen.
-- Derfor blir først menneske - så bruker viktig, understreker Hylland Eriksen.
Det er dermed ikke sagt at barn bør skånes og beskyttes for den virkeligheten vi lever i. Tvert i mot, ved å la dette være i naturlig del av tilværelsen kan vi hjelpe barna til å innta en kritisk og reflekterende holdning til verktøyet, med sine muligheter og begrensninger.
-- Mange foreldre er overraskende passive, hevder han - et kurs kunne gitt mere innsikt i hva pjokken i fremtiden vil drive med på rommet.
-- På mange måter kan situasjonen framover sammenlignes med; å lese nytt terreng med gammelt kart, sier han. Og vi må ikke tro at teknologien er nøytral, den leder oss og kanskje ikke dithen vi for øyeblikket måtte ønske. Utviklingen vil fortsette og framtidens skole vil bruke tilgjengelig teknologi, forhåpentligvis på en måte som lærer elevene kritisk å velge ut kunnskap og sette denne inn i et større hele. En debatt om virkemidler og prioriteringer er nødvendig og vil måtte komme i ikke all for fjern framtid.