TOMAS ZIRN
Fremtidens skoledatamaskiner kan medføre en grunnleggende endring av skolens tradisjonelle kateterundervisning. Det mener Daniel Pargman, som inngår i en gruppe som har utviklet en ideskisse til en fremtidig skoledatamaskin som kalles Odysseus. Odysseus skal fungere som et verktøy som stimulerer til samarbeide mellom elevene. Ikke bare innen en klasse, men over hele verden.
Sammenslått ligner Odysseus mest på et forvokst brilleetui. Slår man den opp, ser man at det er en slags pennbasert datamaskin med to flate fargeskjermer. Odysseus kan kommunisere trådløst med skolens Internet-tilkoblede datamaskin.
Elevene kan sende tekster, tegninger, lydinnspillinger og film til hverandre. Odysseus inneholder også en avansert søkeagent som kalles "Den Kloke Uglen", som benyttes for på en enkel måte søke informasjon i skolens datasystem, eller i databaser på Internet.
Tanken er at hver elev skal ha sitt personlige eksemplar av Odysseus.
Konkurransen går ut på å finne frem til maskin- og programvare til en datamaskin som kommuniserer mot Internet, og som kan benyttes til opplæring. Datamaskinen skal bygges på teknikk som forventes å være tilgjengelig innen de nærmeste tre årene.
Daniel Pargman og Michael Westlunds gruppe, der også lærere, sosiologer, psykologer og designere inngår, valgte å satse på en skoledatamaskin for elever på mellomstadiet.
-- Det er ikke gjort så mye tidligere når det gjelder datamaskiner for barn, sier Michael Westlund.
Daniel Pargman legger til:
-- Det som også gjør det interessant å utvikle for barn, er at de aldri aksepterer noe de synes er dårlig. I motsetning til det voksne tvinges til å gjøre på sine arbeidsplasser, aksepterer ikke barn å arbeide med systemer de synes er vanskelige å forstå.
Under arbeidet med å utvikle Odysseus har de besøkt mange klasser på mellomstadiet for å prøve sine ideer.
I hendene på elever som må sitte stille på stolene og høre på læreren bak kateteret i time etter time, fyller Odysseus ingen funksjon. Men om den tradisjonelle kateterundervisningen viker plass for en mer prosjektorientert arbeidsmåte, der elevene arbeider sammen i mindre grupper, kommer Odysseus til sin fulle rett. Både som informasjonssøker og kommunikasjonsport til andre elever.
-- Læreren blir ikke lenger kilden til all kunnskap, men fungerer mer som en lagleder i klassen, sier Michael Westlund.
Anta at klassen en uke bestemmer seg for å lære seg så mye som mulig om de nordamerikanske indianerne og deres liv. Alle hjelper til med å søke etter ulike typer informasjon med Odysseus, som siden kan presenteres for klassen. Elevene kan arbeide individuelt, eller i grupper dersom de trives best med det.
Samarbeidet mellom elevene trenger heller ikke være innenfor elevenes eget klasserom. Med Odysseus er det ingen problem om noen elever vil samarbeide med en skoleklasse i USA -- og samtidig få trening i engelsk på kjøpet.
I Odysseus-prototype er "Den Kloke Uglen" metafor for en søkeagent som finner informasjon til eleven i skolens egne datamaskiner, og i Internet-tilkoblede databaser over hele verden.
-- Vi tenker oss at informasjon på Internet i fremtiden kommer til å bli mer bilde- og lydorientert, og ikke som i dag nesten utelukkende bestå av tekst, sier Daniel Pargman.
Tanken er at "Den Kloke Uglen" skal kunne benyttes også av barn som ikke kan lese så bra, og som ikke kan engelsk. Søkeagenten kan derfor stilles inn på en rekke forskjellige måter. Den kan søke etter bare bildeinformasjon, eller bare etter informasjon på svensk i skolens egne databaser, eller i det nordiske skoledatanettverket som er under planlegging i disse dager.
Odysseus-utviklerne håper at søkeagenten skal bli så intelligent at den kan tilpasse seg ytterligere til den enkelte elevs ønsker.
Kanskje kan dette skje gjennom såkalt frivillig feedback. Dersom eleven sier til "Den Kloke Uglen": "Oi, så fint bilde du hentet", legger søkeagenten bildet i minne, og prioriterer lignende bilder ved neste søk.
ODYSSEUS ÅPNER KLASSEROMMET: Det mener Michael Westlund og Daniel Pargman, medlemmer i gruppen som har utviklet idéskissen til fremtidens skoledatamaskin. (Foto: Istvan Zsiga)
Få mellomstadieklasser i Sverige bruker så mye informasjonsteknologi som 4b ved Centralskolan i Heby, et par mil utenfor Sala.
Sommerferien lurer rundt hjørnet, og i klasse 4b på skolen i Heby sitter barna og tegner sommerbilder på sine datamaskiner. I klasse 4b har alle elevene fått hver sin Powerbook-datamaskin, som brukes i de fleste timene på timeplanen.
I stedet for lyden av krafsende penner, er deres klasserom fylt av en rekke merkelige digitale lyder, som strømmer ut av datamaskinene. Det piper, kvekker og plinger. Og hver gang noen i klassen får epost, ringer datamaskinen som en telefon.
Klassen er med i noe som kalles V-prosjektet, som drives av Heby kommune, og som også støttes av datamaskinprodusenten Apple.
Foran seg på pultene har hver elev en Macintosh Powerbook 180c med fargeskjerm, en både relativt dyr og kraftig datamaskin. Tidligere hadde elevene hver sin enklere Mac-maskin.
-- Hvorfor skulle skolen ha dårligere tekniske hjelpemidler enn elevenes foreldre bruker på sin arbeidsplass, spør Lennart Eriksson, som er lærer i klasse 4b, seg.
-- Jeg syns det er skremmende dersom skolen skal ligge 20 år etter den tekniske utviklingen i resten av samfunnet. Tvert imot burde vi ligge i forkant, sier Eriksson.
Via det lokale nettverket og kommunikasjonsprogrammet Timbukto kan elevene, om de vil, gå inn på hverandres datamaskin, og arbeide sammen i et dokument.
Alle kan også koble sin datamaskin til overhead-prosjektoren som finnes i klasserommet når de skal vise noe de har gjort for resten av klassen. Elevene har også tilgang til server med lagringsarkiv og oppslagsbøker på CD.
Via epostprogrammet Quickmail og datanettet Apple Link kan klassen kommunisere med klasser på andre skoler.
-- Vi har fått epost fra klasser i USA og Japan også, forteller en av elevene i klassen, Evelina Högberg.
Hun forteller at hun fra sin datamaskin også kan sende epost til sin far, på hans arbeidsplass i nabobyen.
Lennart Eriksson mener at undervisningen i klassen er blitt mindre kateterbundet, og mer selvstendig, etter at datamaskinene kom inn i bildet.
-- Teknikk-skeptikere sier jo ofte at datamaskinen bare oppmuntrer til individuelt arbeide. Min erfaring er at det er motsatt, sier Lennart Eriksson.
Han forteller at han i høstterminen har tenkt å gi blaffen i noen av lærebøkene i geografi.
-- Vi kan lett lage våre egne atlas sammen i klassen i stedet. De har en større verdi for oss, mener han.
Blir undervisningen bedre enn i en skole uten datamaskiner?
-- Det er egentlig umulig å si om elevene har lært mer eller bedre enn andre klasser. Men de lærer definitivt andre ting, sier Lennart Eriksson, og trekker som et eksempel frem en merkelig fotografisamling, der elevene med sine datamaskiner har manipulert portrettbilder av seg selv.
En gutt har gjort seg om til jente, med leppestift og lange øyenbryn, en jente har endret på frisyren sin, og en annen gutt har sjekket hvordan han vil se ut med ring i øret.
Bare drøyt halvparten av landets lav- og mellomstadieskoler i dag har tilgang til en datamaskin i det hele tatt. Av de skolene som ikke har noen datamaskiner, har likevel 20 prosent planer om å anskaffe maskiner i den nærmeste fremtid.
Jo høyere opp i årskullene man kommer, jo vanligere blir det med datamaskiner, ifølge Skoleverkets kartlegging. De fleste gymnasene oppgir at de har brukt datamaskiner i undervisningen i en eller annen form siden midten av 80-tallet.
Blant de positive erfaringene med datamaskinbruken nevnes økt motivasjon, konsentrasjon og selvtillit hos mange elever.
Den mest negative erfaringen består i at bruken av datamaskiner sjelden har noe med den direkte undervisningen å gjøre.
Artikkelen er hentet fra Computer Sweden og er oversatt av Dag Leveraas.
KRAFTIG SKOLEBOK: I klasse 4b ved Centralskolan i Heby bruker elevene hver sin Apple Powerbook til stadig mer av undervisningen. (Foto: Istvan Zsiga)
Den Kloke Uglen hjelper til Odysseus er en liten håndholdt datamaskin med penn, som i første rekke er tenkt benyttet av mellomstadieelever.
ODYSSEUS
Datamaskinen har to flate fargeskjermer, og kan slås sammen. Den er ergonomisk utformet for å passe i barns hender.
Odysseus kan kommunisere trådløst med rask overføringshastighet. Barna kan ta imot og sende brev, tegninger, eller informasjonssøk til Odysseus' søkeagent "Den Kloke Uglen", ved at datamaskinen setter seg i kontakt med skolens Internet-tilkoblede database.
"Den Kloke Uglen" er en avansert søkeagent, som kan lete etter informasjon i skolens egne databaser, såvel som i Internet. Uglen er meget modifiserbar av natur, og kan filtrere informasjon etter hver elevs personlige ønsker.
Gjennom en funksjon for "frivillig feedback" kan eleven lære uglen hva slags type informasjon han eller hun helst vil ha.
For å gjøre Odysseus mindre følsom ved tyveri, lagres program og egne filer på innstikkskort av PCMCIA-typen i stedet for på harddisk.
Odysseus kan, liksom en datamaskin av (Apple) Newton-typen, tolke håndskrift. For å forenkle rettskrivning inneholder datamaskinen også en talesyntese-funksjon. Når man har skrevet en tekst, kan Odysseus lese den høyt. Da oppdager man stavefeil mye enklere.
Mange spesialkunnskaper Den sju personer sterke gruppen som har utviklet Odysseus representerer et bredt spekter av spesialkunnskaper. Her finnes, foruten datakyndige, også sosiologer, en lærer, en psykolog og en grafisk designer.
Prosjektet
Gruppen har en felles epost-adresse: odysseus@nada.kth.se
Hovedmålet for utviklerne av Odysseus er å få frem verktøy som stimulerer og understøtter aktivt samarbeid mellom skoleelever på mellomstadiet.
De fattigste er i teten En kartlegging utført av Skoleverket viser at dataundervisningen i Sverige ikke har utviklet eller forandret seg særlig i løpet av de siste tre årene.
Dataundervisningen i Sverige
Skolene mener at dette blant annet beror på vanskeligheter med å få penger til datasatsninger.
Men et paradoks i denne sammenhengen, er at en av de skolene som ligger i den absolutte teten når det gjelder å integrere databruk i undervisningen, er Fredrika Bremer-gymnaset i Haninge -- en av Sveriges mest økonomisk nedkjørte kommuner.
Skoleverkets kartlegging viser også at man fra lærerhold ikke alltid opplever å ha tilstrekkelige kunnskaper for å engasjere seg i dataspørsmål.
På 90 prosent av skolene er det på det høyeste halvparten av lærerene som bruker datamaskiner i sin undervisning minst en gang i uken.
Via datamaskiner tilkoblet Internet og spesialutviklede bildeanalyseprogrammer, kan skoleklasser gå på jakt etter uoppdagede supernovaer. Det handler om "Hands on Universe", et uvanlig skoledataprosjekt som er dratt igang av Berkeley-universitetet i USA.
Elever oppdager supernovaer med Internet
Hensikten med Hands on Universe er at skoleklasser skal få mulighet til å bedrive astronomisk forskning "på ordentlig", ved hjelp av samme verktøy som profesjonelle astronomer bruker.
Hands on Universe har vært drevet i tre år, av Lawrence Berkeley-laboratoriet i California. Laboratoriet bruker en spesiell teknikk der meget følsomme sensorer tilkoblet et teleskop benyttes for å søke på stjernehimmelen etter ekstremt fjerne eller svake supernovaer. Himmelhvelvingen fotograferes bit for bit av spesial-teleskopet, og bildene analyseres så med datamaskiner.
Noen fikk ideen til å la skoleklasser rundt om i USA ta seg av jakten på de uoppdagede supernovaene. Som sagt, så gjort.
Rundt 40 skoler har forskerne utstyrt med de spesialutviklede bildeanalyseprogrammene som behøves for å finne uoppdagede supernovaer i de bildene som teleskopet tar.
I praksis foregår arbeidet slik at skoleklassen via Internet bestiller bilder fra teleskopet av hvilken del av stjernehimmelen de vil. I løpet av natten utfører teleskopet bestillingen, og sender så bildene tilbake til klassens datamaskin.
Siden er det bare for elevene å begynne å jobbe med å lete etter nye supernovaer. Bare i løpet av april sendte skoleklassene i prosjektet inn rapporter om ikke mindre enn tre nyoppdagede supernovaer.
Internet åpner for mange interessante muligheter for skolene i fremtiden. En ting som diskuteres er virtuelle skoleturer via videokameraer, som elevene kan koble seg opp mot og styre fra klasseromet, via Internet. Selve teknikken som sådan benyttes i nettet allerede i dag, om enn i liten og uutviklet skala.
Rovfugler
I følge idéen vil skoleklasser i fremtiden daglig kunne følge et par rovfuglungers oppvekst fra eggklekking til den første flyturen.
Dette ved at de fra datamaskinen i klasserommet kobler seg opp mot et miniatyrvideokamera som plasseres i nærheten av fuglereiret. Kameraet kommuniserer trådløst med Internet.
SKJERMDUMPSERIE:
Odysseus har en personlig postboks. Man får se et bilde av den som har sendt noe, og man kan se om beskjeden inneholder et brev, en lydinnspilling, et bilde, eller en film...
... brevet fra Michael handler om en katt uten hale. Bjørn vil vite mer. Han spør "Den Kloke Uglen", en søkeagent...
... pakken fra Uglen. Søkeresultatet sendes tilbake av "Den Kloke Uglen" i form av en pakke (lengst oppe til høyre). I pakken finnes fire filer av forskjellige typer...
... i en pakke finnes opplysninger fra et dataleksikon om den haleløse katterasen Manx, som finnes på øya Man. Et kart viser hvor øya Man ligger...
Bjørn skriver til en brevvenn i USA. Han tegner en katt med et tegneprogram som finnes i Odysseus...
... og skriver en liten beskjed med pennen. Odysseus kan oversette håndskriften til en tekstfil, akkurat som en pennbasert datamaskin av Newton-typen...
Marks adresse finner Bjørn ved å peke på riktig bilde i sitt
Artikkel automatisk generert, 21/09-94, kl. 15.30
cw@oslonett.no