Data i Oslo-skolen:

Hvor står vi og hvor går vi ?

EDB situasjonen i Oslo-skolen har lenge vært preget av brutte løfter, skippertaksbevilgninger og en knallhard prioritering. I en tid hvor gode formål overgår hverandre i jakten på oppmerksomhet og penger fra Rådhuset, etterlyser stadig flere en strategi og helhetlig tenkning om framtiden for data i Oslo-skolen.

KRISTIN MACK LøVDAL

Ove Mo, avd. leder for EDB-avdelingen, Reidar Henriksen og Svein Stokland gir her et bilde av utviklingen så langt og ønsker en ny debatt.

Det startet for bort i mot 10 år siden. En Stortingsmelding i 83/84 trakk opp retningslinjene for en satsingen på data i skolen. Et syn lå bak, en visjon om en framtid og utvikling hvor data ville være en naturlig og integrert del av del hele. Slik har det også langt på vei blitt, de aller fleste steder både i offentlig og privat sektor. Unntaket er skolen. Her glitrer fortsatt nyere maskiner med sitt fravær. Enkelte steder er det ikke en maskin tilgjengelig i det hele tatt.

Visjon og realitet

Realiteten er at EDB ikke har gjort det inntoget i skolen mange regnet med i begynnelsen på 80-tallet. Sammenlignet med intensjonene fra 84 har lufta gått ut av ballongen, ifølge Ove Mo, EDB-ansvarlig hos skolesjefens kontor i Oslo. Han peker på flere årsaker til dette.

-- En situasjon som utviklet seg parallelt, sier han, er en svekkelse av økonomien i Oslo Kommune. Dette gjorde bl.a. tilgangen på utstyr vanskelig. En annen årsak er at det tar tid å endre holdninger.

Mo legger ikke skjul på at innføringen av data i skolen ble møtt med stor skepsis. Teknologien ble sammenlignet med telefon, tv og video og nok sett på som noe i samme kategori. Enkelte følte også rett og slett sin arbeidsplass truet med innføringen av denne nye og truende elektroniske databehandlingen.

-- Skolen er et konservativt miljø, med eller uten EDB, sier Mo og endringer tar tid.

I den sammenheng peker han spesielt på situasjonen ved lærerskolene som mange nok ville forvente holdt seg ajour og også kanskje i forkant av utviklingen.

-- Dette er ikke tilfelle, forteller han, og betegner situasjonen på 80-tallet som bort i mot en skandale.

-- Problemet har vært et totalt fravær av engasjement på området. Mange lærerskoler skiltet riktig nok med informatikk som fag, for å trekke til seg studenter, men med kompetansen på området var det ofte så som så med, sier Mo.

Situasjonen i dag

Men situasjonen har, om enn sakte, utviklet seg. Fra å være rene data valgfag forsøker nå de fleste skoler å la bruk av maskinene inngå som en naturlig del i annen undervisning.

-- Her har det også skjedde en del spesielt opp gjennom de siste årene, forteller Reidar Henriksen.

Plutselig skulle det meste skje på skjermen. Kjemiforsøkene kunne bli garantert lukt og støyfrie, med maksimal sikkerhet for samtlige medvirkende og utstyr. På skjermen. Det var det med når pendelen begynner å svinge. Hva utbyttet for elevene ville være, sies det ikke noe om.

-- Et problem, påpeker Mo, -- er imidlertid at fortsatt har de aller fleste skoler samlet maskinene i rene datarom.

Dette har nok både praktiske og kapasitetsmessige årsaker, men ønsket for framtiden vil være to eller tre maskiner i hvert klasserom. Først da vil elevene ha tilgang og mulighet for å bruke maskinen som et naturlig arbeidsredskap.

Sammenlignet ville det vært en uholdbar situasjon ved de fleste arbeidsplasser om maskinene var samlet i ett rom nederst i gangen, kun tilgjengelig på visse tidspunkt.

-- Begrensningen er ikke bare økonomi og antall maskiner, forklarer Stokland. Også tilgang på lærere som er fortrolige med bruken og sitter inne med de nødvendige kunnskaper, er avgjørende for hvorvidt EDB utstyret skal bli en naturlig del av undervisningen på skolen.

Bevilgninger og prioritering

Lyspunktet er en bevilgning fra Byrådet på til sammen 46 millioner. Av disse skal 6 mill. brukes til EDB utstyr.

-- Det er en engangsinvestering, sier Mo, utover dette er det kun midler til vedlikehold og etterhvert også noe programvare.

At situasjonen forut for dette var dramatisk, legger de ikke skjule på. I 93 ble kun 10 prosent av søknadene om EDB-utstyr til hjelp for enkeltelever eller grupper i undervisningen innvilget. Og resultatet ble at bare elever med tildels svært alvorlige problemer fikk hjelp. Grupper som elever med dysleksi og tilsvarende problemer falt utenfor og fikk ingen eller svært liten hjelp.

-- I år har vi mottatt 150 søknader om støtte til spesialutstyr og innvilget samtlige, forteller Reidar Henriksen stolt.

Altså et godt år for elever med spesielle behov i Oslo-skolen i år, første plass i lotteriet denne gangen. Men det er vanskelig å la vær å tenke på hva som skjer med de som sender søknader til neste år og neste år.....

Det er imidlertid flere store planer på gang.

-- Samtlige skoler med ungdomstrinn vil få tilbud om Mulitmedia med CD ROM, fortsetter Ove Mo, med syv til åtte arbeidsstasjoner. Til sammen gjelder dette ca 50 skoler.

Rask utvikling

Utviklingen på EDB siden i skoleverket har så langt vist en varierende tendens til å tilpasse seg virkeligheten. Hva så med framtiden ? Dagen situasjon med en PC "i hvert hjem" bortover, med mulitmedia og Internet, stiller skoleverket overfor en utfordring. Med debatten har så langt uteblitt.

-- Men den kommer, sier Mo, tiden er inne til å ta opp spørsmålene i en større bredde, en pedagogisk debatt med utgangspunkt i den virkelighet vi må forholde oss til.

-- Og den virkeligheten, forteller Mo, er som en undersøkelse viser at mens i u-land får barn 80-90 prosent av sin kunnskap fra skolen, så er situasjonen i vår del av verden motsatt. Hvilken rolle skolen skal ha som formidler av kunnskap og hvilken rolle EDB vil ha i framtiden er en viktig og helt nødvendig debatt.

--Kanskje er det ikke så dumt at innføringen av EDB i skolen har tatt tid, skyter Reidar Heriksen inn.

-- Vi kan være glad vi har fått litt tid på oss. Den gang det startet var det ingen som visste hvor vi ville stå i dag.

Nå har vi ti år med erfaring om EDB i skolen å bygge på. Dette bør være nok både for skoleverket selv og politiske myndigheter til å sammen trekke retningslinjene for en satsning på EDB i skolen fram mot år 2000 og videre.