Internettets prektige kusine

Internett lar oss kommunisere med og hente data fra hele verden, og det er artig. Å kommunisere med kollegaer og få tilgang til intern informasjon er imidlertid langt nyttigere.

nn Internett har hittil vært eksternt fiksert, fra meg (eller oss) utover. Hva med å snu bilkket innover? Intranett er en nær slektning av Internettet. Begge er basert på de samme åpne standardene (bl.a. SMTP/MIME), de samme kommunikasjonsløsningene (TCP/IP og HTTP), de samme PCene og søkeren (f.eks. Netscape Navigator) og det samme programmeringsverktøyet (HTML). Akkurat som Internettet er intranett plattform-nøytral: du kan bruke ulike Unix-eller Windows NT-tjenermaskiner og arbeidsstasjoner fra PC til Mac og Unix. Den eneste forskjellen er at mens Internettet er åpent for alle, eksisterer intranett bare innenfor en organisasjon. De blir kjørt på private nett mellom hovedkontoret og avdelingskontorene i en bedrift eller mellom sentraladministrasjonen og det ytre apparatet i en offentlig institusjon. De er beskyttet med brannmur som tillater de ansatte å kikke ut, men hindrer utenforstående å kikke inn. Selv om Internettet får all mediaoppmerksomheten, vokser intranett om mulig enda raskere. En undersøkelse fra Forrester Research, publisert i desember, viser at 22% av de tusen største bedrifter i USA allerede har tatt intranett i bruk. Netscape Communications anslår at omtrent 70% av deres salg går til intranett. Og Zona Research, et analytikerfirma i California, hevder at 43% av de tjenermaskiner som ble solgt til Verdensveven i 1995 gikk til bedriftsinterne formål. Firmaets prognoser viser at for tjenermaskiner vil intranett-salget overgå Internett-salget allerede i år. Gartner Group regner med at over 50% av store organisasjoner vil ha intranett på plass i løpet av 1998.

nn Begeistringen er lett å forstå. Store bedrifter og etater bruker haugevis med penger og innsats på å publisere personalhåndbøker, rundskriv, prislister, salgshåndbøker, undervisningsmateriale osv. Ringperm etter ringperm blir fylt med papir. Istedenfor å trykke og distribuere hundrevis eller tusenvis av sett, er det mye enklere å plassere ett elektronisk eksemplar på en intern tjener og la de ansatte som har behov for det laste ned en kopi. Regner vi forsiktig med at hvert eksemplar av en slik perm koster 150 kroner å fremstille og spre, vil 1.000 kopier koste 150.000 kroner. Verre er at informasjonen i slike permer (i den grad de ansatte gidder å sette de tilsendte bunkene på plass) foreldes fort. En amerikansk undersøkelse konkluderte med at 18% av stoffet blir utdatert i løpet av 30 dager. Det vil si at innholdet må revideres ofte. Å publisere på intranett har to fordeler: Det er billigere og ledelsen kan være sikker på at de ansatte leser den siste, gjeldende utgaven. Kombinert med e-post og diskusjonsgrupper kan en slik løsning langt på vei erstatte gruppevare basert f.eks. på Notes. Hvis man vil kan man utstyre publikasjonene med farger, video og lyd, og det er unektelig noe helt annet enn side opp og side ned med enkel linjeavstand.

nn Er det bare å pakke sammen for Lotus Notes? Er festen allerede over? Var det skivebom av IBM å bruke 3,5 milliarder dollar på å kjøpe Lotus? Ikke helt, men det er klart at Notes har endelig fått den konkurrenten Microsoft med sin stadig forsinkede Exchange aldri har klart å bli. Lotus har svart med å kutte Notes-prisene til det halve og integrere produktet med Netscape Navigator. Gartner Group har presentert en modell som er nyttig når vi skal sammenligne intranett med f.eks. Notes. Modellen deler virkeområdet til de to alternativene i tre lag:

n Et presentasjonslag der alle ansatte, uansett hvor de sitter, får tilgang til internt publisert informasjon, e-post, konferansemuligheter og et visst minstemål av ad hoc dokumenthåndtering.

n Et samarbeidslag der de kan være flere om å fremstille dokumenter etter et strukturert mønster, inklusive søkbare, hensiktsmesige adressekataloger og objektlagre der de kan låne programmer.

n Et applikasjonslag som åpner tilgang til godt sikrede, strukturerte datalagre (bl.a. bedriftens administrative databaser), robuste systemer og scripts for å automatisere arbeidsflyten.

nn Intranett, med sine søkere (browsers) og tjenermaskiner dekker presentasjonslaget uten problemer. For dette behovet er Notes overkill. Det samme kan vi ikke si om de to andre lag, der gjenstår det mye innen intranett vil ha faciliteter som kan konkurrere med Notes. Internett-teknologien har begrenset og ganske primitiv funksjonalitet, men den løser noen grunnleggende oppgaver på en forbløffende enkel måte. Folk har imidlertid aldri slått seg til ro med enkle løsninger for grunnleggende oppgaver, de vil ha stadig mer. F.eks. er søking på Verdensveven aldeles utmerket for målløs surfing hit og dit der halve moroa er å se hva man finner, men den er dårlig egnet for effektiv, automatisert datautvinning. Faren er at for å konkurrere med Notes må intranettene bli mer proprietære enn Internettet er i dag. Universelle standarder utvikler seg altfor sakte til å bli noe annet enn komponenter i en bredere, proprietær løsning. Gartner Group sier det direkte: "Internett-baserte alternativer som skal kunne konkurrere med Notes, Exchange og andre gruppevareløsninger vil bli akkurat like lite åpne og standardbaserte som disse produktene er."

nn Mange norske bedrifter og etater har infrastrukturen på plass, med PCer og Netscape Navigator på alle pulter, lokalnett, tjenermaskiner og brannmur. Med intranett vil de komme et langt skritt videre i sin interne kommunikasjon, et forsømt område mange steder - uten at det vil koste stort. Endelig en løsning som lar seg begrunne med direkte, håndfaste besparelser!

Du treffer meg på hidas@sn.no

Artikkel automatisk generert, 08/02-96, kl. 22.25 cw@oslonett.no