De visste i tre år

Her er rapporten som kunne ha hindret Tress 90-skandalen. Stortinget fikk aldri vite om den sviende kritikken forskere ved SINTEF DELAB kom med i desember 1992. Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet har i alle år hemmeligholdt rapporten for å redde seg selv.

Heidi Egede-Nissen

Computerworld Norge har fått tak i Sintef-rapporten som helt urettmessig er holdt hemmelig i tre år. Rikstrygdeverket (RTV) og Sosialdepartementet ville for enhver pris at innholdet ikke skulle komme ut.

En av mange sviende konklusjoner lyder slik: Prosjektet er ute av kontroll slik det fremstår i dag. De rammebetingelser en arbeider under: Fastpris, fast leveringstid og flytende krav er generelt en umulig situasjon.

Inn bakveien

Først rett før den åpne Tress-høringen sist uke fikk sekretæren i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite tak i Sintef-rapporten, men ikke via offentlige kanaler. Sosialdepartementet fakset rapporten over.

RTV fikk rapporten 10. desember 1992. Sosialdepartementet fikk rapporten i 1993.

-- I ettertid er det naturlig å spørre om Stortinget har fått nok informasjon om Tress 90 i rett tid, sier Tingelstad.

Tre Ap-statsråder har et klart politisk ansvar for Tress-skandalen. Tove Veierød var sosial- og helseminister fra 1990 til høsten 1992. Da overtok Grete Knudsen som sosialminister. Knudsen satt fram til januar 1994, da Hill-Marta Solberg overtok stafettpinnen.

Grete Knudsen var statsråd i perioden da Sintef-rapporten ble stemplet som et fortrolig dokument. Solberg arvet tragedien i 1994.

-- Rapporten er fortsatt hemmelighetsstemplet. Etter min mening er det ikke saklig grunnlag for det, sier Petter Thomassen (H), leder av kontrollkomiteen.

Han mener Stortinget burde ha fått rapporten på et langt tidligere tidspunkt. Nå har kontrollkomiten fått rapporten under bordet.

-- At rapporten ble laget er bra, men dessverre kan vi nå konstatere at advarslene som kom ikke ble tatt på alvor, sier Thomassen.

Heller ikke sosialkomiteen, som ved flere anledninger har behandlet Tress 90-saken, har formelt fått rapporten. Sosialminister Hill-Marta Solberg har kun informert om at den eksisterer.

-- Hvorfor tok det så lang tid før Stortinget fikk vite noe, undrer Tingelstad i dag.

Holdt hemmelig

Computerworld Norge begjærte innsyn i dokumentet så tidlig som i februar 1993, men fikk avslag fra Rikstrygdeverket. Avslaget ble anket til Sosialdepartementet, men også her ble det blankt nei.

Avslaget begrunnes med at rapporten inneholder opplysninger om Trygdedatas forretningsforhold og hensyn til statens økonomi. Det vises til offentlighetslovens paragraf 5 om intern saksforberedelse og paragraf 6 hvor unntak er påkrevd på grunn av statens økonomi. Dette viser seg nå å være rent oppspinn.

Trygdedirektør Eva Birkeland uttrykker det slik i et brev til Computerworld 23. april 1993: Hensynet til statens økonomi bør etter Rikstrygdeverkets oppfatning gå foran medias interesse av å offentliggjøre rapporten nå.

I ettertid kan det ikke være noen tvil om at dette var noe kortsynt. Det kan tvert i mot hevdes at staten har tapt mer penger på å holde rapporten hemmelig. Fra 1992 ble Tress 90-prosjektet kjørt rett i grøfta. En offentliggjøring av rapporten kunne ha hindret at RTV fikk gjøre flere fatale feilgrep.

Åpen eller hemmelig?

Etter den åpne høringen i forrige uke henvender Computerworld Norge seg til Rikstrygdeverket på ny. EDB-leder Terje Hanssen i Rikstrygdeverket sier at rapporten fortsatt er unntatt offentlighet, men etter anbefaling fra departementet vil de nå revurdere dette.

En telefon til ekspedisjonssjef Steinar Stokke i Sosialdepartementet er mer oppløftende. Stokke kan ikke se noe problem i å offentliggjøre rapporten, men henvendelsen må gå via Rikstrygdeverket.

-- Det står ikke noe hemmelig i rapporten. Så langt jeg kan se inneholder den ikke forretningshemmeligheter om verken Trygdedata eller Rikstrygdeverket, sier Stokke.

Carl I. Hagen, Frp-leder og medlem i kontrollkomiteen mener denne saken er et eksempel på hvor tilfeldig offentligghetsloven praktiseres.

-- Dette vitner om en elendig håndtering av offentlighetsloven i Norge. Det er derfor vi tar initiativ til etablering av et offentlighetsombud, sier Hagen.

Hagen er tilfreds med at Sosialministeren nå skal gå igjennom hele organiseringen av Rikstrygdeverket. I denne forbindelse mener han det også er naturlig å se nærmere på dagens ledelse og styre.

-- Flere i administrasjonen -- inkludert topplederne -- bør skiftes ut. Mye har gått galt i Tress 90-saken og Sosialministeren har et ansvar. Men vi må kunne forvente at en så stor etat som Rikstrygdeverket kan håndtere et slikt prosjekt alene, sier Hagen.

FØR GRILLING: Hill-Marta Solberg har i tre år sittet på en rapport som advarte mot Tress-90-miseren og meningsløse millionutbetalinger. Petter Thomassen og resten av Stortinget fikk aldri rapporten formelt overlevert. (Alle foto: Heidi Egede-Nissen)

ANSVAR: Grete Knudsen var sosialminister da Sintef-rapporten kom til departementet. Hun sørget for at hemmeligholdelsen startet. (Scanfoto)

UNDRER: Har Stortinget fått nok informasjon om Tress 90 i rett tid, spør Marit Tingelstad (Sp), saksordfører i kontrollkomiteen.

BAK LYSET: Hill-Marta Solberg greide seg tilsynelatende bra under høringen, men hun slapp å svare på hvorfor Stortinget aldri har fått Sintef-rapporten.

Millionene

som forsvant

Petter Thomassen, leder i Stortingets kontrollkomité, mener prislappen på dataskandalen i Rikstrygdeverket kan settes til 1,7 milliarder kroner.

Dette er hva RTVs datasatsing, inkludert drift av nåværende systemer, har kostet totalt.

Og det fortvilende er at etaten ikke har kommet noe lenger enn der de var ved oppstart i 1989.

Sosialdepartementet opererer med helt andre tall. I Stortingsproposisjon 55 heter det at totalkostnadene for Tress 90 ved oppstarten i 1991 var budsjettert til 383 millioner. Et revidert anslag i fjor viste at totalkostnadene ville komme opp i 893 millioner kroner.

Det er først og fremst Nyskrivingsprosjektet som har sprukket med glans: Her startet man med et budsjett på 71,5 millioner kroner og endte opp på 312,7 millioner. Det vil si en kostnadssprekk på svimlende 437 prosent.

Da dette ble klart for Sosialministeren stanset hun Tress 90-prosjektet i 1995. Da innrømmet departementet at det hadde vært risikabelt å satse på uprøvet teknologi. Prosjektet hadde lenge vært helt ute av styring.

På spørsmål fra kontrollkomiteen om når departementet sluttet å tro på Tress 90, svarte sosialministeren: I mars 1995 sluttet vi å tro på prosjektet, da vi omsider fikk alt på bordet. Da hadde Sintef-rapporten ligget i departementet i tre år.

Artikkel automatisk generert, 08/02-96, kl. 22.16 cw@oslonett.no