Mulighetenes tyranni

---

Med omfattende muligheter og vesentlig god vilje for gjennomføringen, drukner evnen til handling.

---

nn Det er i nettene det skjer, skriver statssekretærene. Telenor er dermed en krumtapp. Telependling og telemedisin blir stående som eksempler på det ypperste i fremtidens effektive samfunn. Telenors fortreffelighet fremheves ved takstreduksjonene de seneste år. At Telenor fremdeles er byråkratisk og monopolistisk synes ikke å bekymre statssekretærene. At takstreduksjonen gjelder telefoni, som er mindre betydningsfullt i fremtidens nettverkssentriske samfunn, synes heller ikke å være noen hindring.

nn Hvis Telenor skal være en vesentlig spiller for å fremme samspill i det offentlige, og mellom det offentlige og det private, må Telenors struktur endres betydelig. Den oppsplittingen som skjer nå, er kun et steg på veien. At Telenor skjeler mer til kommersielle forhold enn politiske, er forståelig. Om to år er konkurranseevne avgjørende for den videre utvikling. Telenor vet å utnytte IT for verdiøkende tjenester, for å stå godt rustet i kampen om tjenestetilbudet. Overtramp som å unnlate å fortelle at kostnadene for ISDN kan bli forhøyet istedenfor redusert, på grunn av at dagtiden er blitt utvidet, skaper imidlertid liten tiltro.

nn Det fornuftige er å innføre et «Linjeverk» som har til oppgave å legge og administrere all linjekapasitet i Norge. Telenor og konkurrentene skal kjøpe kapasitet fra «Linjeverket» på lik linje. «Linjeverket» skal sørge for at Teleselskapene kan tilby husstander og bedrifter i hele landet teletjenester til en pris og en kvalitet på høyde med det beste i verden. Et utjevningsfond for linjekapasitet til ulønnsomme prosjekter, må de konkurrerende Teleselskapene gjerne bidra til, for finansiering er alltid et sårt punkt. Det er idiotisk å oppleve at Norge har dobbel mobiltelefonkapasitet, bare fordi Telenor og Netcom har vært nødt til å plassere basestasjoner side om side. Dobbelt utbygging koster, dobbelt utbygging må betales. Regulert konkurranse er dårlig konkurranse.

nn En sterk nasjonal IT-sektor er viktig for å oppnå vekst og verdiskapning i annen landbasert næringsvirksomhet, skriver Statssekretærutvalget. Ingen kan betvile det. Stat og kommuner skal være lokomotiv for å sørge for en positiv utvikling. Hvordan kommuner skal være lokomotiv med en økonomi som knapt tillater de mest grunnleggende tjenester uten store statlige innsprøytninger, er vanskelig å forstå. Omdisponeringer innen budsjettet bidrar bare til forsøksvirksomhet som ikke kan realiseres i stor skala. Hvordan stat og kommune skal være lokomotiv hvis den nasjonale IT-sektoren får en knekk, er en vanskelig problemstilling. Da Norsk Data gikk i koma, gjorde staten lite. Da Bull fikk store pustevanskeligheter, trosset den franske stat EU og sprøytet milliarder med franc inn i virksomheten for å kunne ha en sterk nasjonal IT-sektor.

nn Lære for å bruke, bruke for å lære er en glimrende målsetning. Innarbeidelse av IT i alle fag er selvsagt, men det gjør seg ikke av seg selv. Handelshøyskolen BI har hatt det som målsetting siden begynnelsen av åttitallet. Med den enorme utviklingen innen IT i de seneste 15 årene, har det vært vanskelig å oppnå synergi mellom fagene og informasjonsteknologien. Lære for å bruke har BI tonet ned ved å kutte i IT-opplæringen. Resultatet er at det vesentlig er teknologifikserte gutter som ser verdien av IT i sitt daglige virke. Alle er enige i at jenter må motiveres til å ta i bruk IT, men da må det foretas praktiske tiltak. Obligatorisk innlevering av skriftlige arbeider i form av tekstdokumenter er en mulighet, men da må ungdommen ha egne datamaskiner. Fratrekk på skatten for anskaffelse av bærbare PCer til skolearbeidet, kan kanskje være et tiltak. Skal elevene kunne dra nytte av multimedia og datanett må PCene være kraftige, selv med dagens øyne.

nn At informasjonsteknologien vil endre vår hverdag like gjennomgripende som den industrielle revolusjon, synes statssekretærene å være enige i. Men de færreste overlever revolusjoner. IT-revolusjonen er vi nødt til å overleve. Arbeidsløs på grunn av IT, kan de færreste politikere leve med. Den viktigste læren må derfor være evnen til å overleve i et samfunn i kontinuerlig forandring. Det krever evne til å glemme og lære om igjen. Et samarbeidsprosjekt mellom det offentlige og det private om hvordan evnen til kontinuerlig omlæring skal fremelskes, vil være et vesentlig bidrag til et tryggere og mer rettferdig samfunn.

Artikkel automatisk generert, 01/02-96, kl. 18.16 cw@oslonett.no