Kvinnene blir vinnerne

Jentene seiler opp som vinnere på det stadig strammere arbeidsmarkedet. Det viser seg at de er smartere til å tilpasse seg behovene. Og deres tradisjonelle yrkespreferanser matcher behovene stadig bedre. Kanskje er kvinner også bedre forspent til å møte de ikkefaglige kravene i moderne bedriftsorganisajoner, ikke minst som arbeidsledere. De siste 25 årene er det skjedd en revolusjon når det gjelder jenteandelen for alt fra examen artium til hovedfagsstudier. I 1970 lå jenteandelen ved artium, altså videregående skole, på under 25 prosent. I dag er det jenteflertall når det gjelder hovedfag innen stadig flere disipliner.

På stillingssidene hos oss, i Teknisk Ukeblad, i Aftenposten, finner man at jentene også mer og mer tar over doktorgradsnivået innen det akademiske hierarkiet.

Nylig hadde Aftenposten en omfattende presentasjon av fremtidens «lure» yrker, og «de overtallige». En rundspørring viste at jentenes yrkespreferanser matcher hitlisten nesten hundre prosent, hjelpepleiere unntatt. Alle typer økonomer, samt samfunnsvitere, ble utnevnt som fremtidens mest overtallige.

Selv tror vi jentene også har en erfaringsbakgrunn (og nedarvede egenskaper?, dvs. farlige greier å snakke om!) som gjør at de fungerer bedre i moderne bedriftsorganissasjoner. For her er det mer krav til sosial intelligens, psykologisk innsikt, innlevelse og medfølelse, enn avansert handelsskoledrill à là gamle NHH og BI.

Selv management-guruer ved Harward og andre ledelsesorienterte «hotspots» er inne på lignende tanker. «Female management» kan for øvrig også utøves av en mann, men sjeldnere. Magne Lein

Kvinnene blir vinnerne

Artikkel automatisk generert, 01/02-96, kl. 18.14 cw@oslonett.no