-- Trenger datahjelp

Vil ha en møteplass for
lærere fra fjern og nær

-- Vil skolen ha full uttelling for sine datainvesteringer må lærerne få mer enn todagers opplæring hos leverandøren.

BRITT WANG LøVVIK

Så klart går det an å uttrykke behovet for kompetente krefter i norsk skolevesen. Men pedagogen, rådgiver og 1. amanuensis i pedagogikk, Kjell Askeland, stopper ikke der. Han har flere ris bak speilet. Som en selvoppnevnt forsvarer for språket vil ikke en didaktiker ofre all undervisningens kunst på CD-romens alter.

-- Ikke alt stoff egner seg for en presentasjon i multimedia, brummer han på bergensk og belærende vis. Lærerne skal sammen med undervisningsmaterialet fortsatt være den bærende kraften i skolen. Men vi må få bedre og mer aktive lærere, sier han og dukker ned i en innholdsrik veske, og vi kan for vårt indre øye se for oss en bunke foiler som skal innvie oss i hvorfor det er en kunnskapsbrist i skolen.

På bordet med kaffeflekker fra forrige bruker av møterommet legger han et kart og lurer på hvor Finnsnes er. For det er dit han egentlig er på vei. Oslo kan som landets hovedstad ikke by på de utfordringene Kjell Askeland søker. Når heller ikke Bergen kan, så må det bli Tromsø og Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå; SOFF. Det er her kreftene skal legges ned for å gi lærerne det eneste de egentlig har bruk for: Tilbud om langsiktig landsomfattende fjernundervisningsopplegg for lærere.

Må ta sjansen

Kjell Askeland tror verken politikere i opposisjon eller andre kan stoppe utviklingen. Før eller senere får alle barn sin egen datamaskin. Enten hjemme, på skolen, eller begge deler.

-- Jeg vet ikke om det er verdt pengene for foreldre eller skoleverk. Men vi er nødt til å ta den utfordringen for å få noen erfaringer. Helst ville han at hans egen sønn på tolv år brukte mer tid på å lese bøker og diskutere. Foreløpig mener han som far at situasjonen er under kontroll. Den dagen sønnen bestemmer seg for å innføre ishockey i tillegg, da er det alvorlig grunn til bekymring. Ikke minst på vegne av det levende ordet.

-- I idrettshallen er det bare «grynt» og en datamaskin er ikke særlig bedre for språkutviklingen, sier han.

For det hele dreier seg om en balansegang for Askeland. For å sikre denne hårfine balansen mellom lærebok, levende bilder og pedagog opptrer han som rådgiver og inspirator for flere forlag.

-- På en CD-rom om det okkuperte Norge så er det pedagogisk riktig også å la nazistene og Quisling komme til orde. Det er ikke alle som forstår denne forskjellen mellom en CD-rom og en bok. Virkeligheten i skolen er at det er læreboken som er det styrende. Samtidig blir det produsert levende bilder og pedagogisk programvare. Elevene får kanskje noen timer i uken på datarommet. Svært sjelden blir disse elementene knyttet sammen, sukker han. Vi må lage noen lærebøker der disse tingene er integrert i en multimediapakke.

Tekst er viktig

Det er ifølge Askeland de færreste som tror at CD-rom i skolen er den eneste løsningen. Likevel kommer forlagene nå til å utgi stadig flere titler på CD-rom, problemet er hva de skal gjøre i steden for.

-- CD-rom er bra, men forskning viser at tekst i all overskuelig fremtid er mest leselig på papir og ikke på skjerm. Løsningen er at arbeid med tekst er best på skjerm. Når teksten skal leses, er boken det beste mediet. Levende bilder og pedagogisk programvare, det skal vi bruke CD-romen til.

Så langt er alt vel og bra. Askeland har sortert og puttet de forskjellige læremidlene inn på riktig hylle i skolen, og vi tror at nå har vi skaffet oss en oversikt. Men Askeland trekker pusten og fyrer løs igjen. For det finnes områder hvor en multimediabasert opplæring er uslåelig.

-- Når du leser matematikk eller fysikk så leser du formlene nedover, så stopper du kanskje opp ved en formel og lurer på hvordan den kom inn i bildet.

Situasjonen er ikke ukjent, erindringen av de lange tallrekkene beveger seg som et gys nedover ryggraden. Trøsten for dagens studenter er at de snart kan få slike ubehageligheter samlet og levendegjort i elektronisk form. Her kan eleven få tak i alle mellomregningene og derfor et bedre utgangspunkt til å forstå. En forståelse som bør starte allerede i førskolealder.

Ansvar for utdanning

Den som nå tror at Askeland vil kaste læreren på gangen tar feil. Men den tradisjonelle svingeren av pekestokken må riste krittstøvet av snippen.

-- Lærerens rolle blir å tilrettelegge læreforløpet. Enten i relasjon til en klasse eller i forhold til et prosjektarbeid. Du kan ikke bare gi elevene en «pakke» og tro at det fungerer. Eleven er ikke sånn, sier Askeland med års tyngde fra katetervirksomhet. Overflatelæring skal vi ikke ha noe av. For selv om du ved hjelp av et flysimulator-program har sittet i en cockpit og faktisk fløyet et fly, så kan du ingenting om aerodynamikk.

Et av de problemene som Askeland møter oftest er at det er for lite ressurser innenfor det akademiske etablissement som beskjeftiger seg med dataopplæring i skolen. Selv har han i flere år hatt ansvaret for programmet til Norsk utdanningskonferanse om data i skolen. Og det er vanskelig å finne fagfolk til aktuelle temaer, i det pedagogiske miljøet kjenner ikke Askeland til noen grupper som til stadighet jobber med dagsaktuelle temaer.

For å gjøre noe med denne mangelen på kompetanse, ønsker Askeland seg bedre forhold for lærerne.

-- Ofte sitter de alene og sliter for seg selv, og skal fra hver sin tue finne opp kruttet på nytt. De skulle hatt et landsdekkende fjernundervisningstilbud hvor de kunne nyte godt av andres erfaringer om bruk av data i skolen. Det er ifølge Askeland det eneste som kan effektivisere arbeidet med data i norske skoler.

FJERNUNDERVISNING: -- Vi må få fart på datainnføringen i norske skoler. Da kreves det at lærerkreftene også får et landsdekkende tilbud, sier 1. amanuensis i pedagogikk, Kjell Askeland. (Foto: Laila B. Carlsen)