Det er lenge siden den første datamaskinen. Konrad Zuses Z1 kunne svitsje flerfoldige ganger i sekundet med såkalte elektromagnetiske relays. Om ikke uhyre kjapt, så var det bedre enn manuell svitsjing og ikke minst langt mer stabilt enn svitsjing med vakum-rør.
På en leverandørpresentasjon ble jeg sittende og tenke på den store svitsjing-kapasiteten vi har i dag. Utviklingen går så fort at vi glemmer pionerer som Konrad Zuse.
Zuse benytta puncha filmkort for input. Maskinen ble bygd for boligtellingsformål i Berlin i 1936. Lenge ble Aikens Mark I (1942) eller Eckert og Mauchlys ENIAC, betraktet som de første datamaskinene. Men Z1 var 10 år før ENIAC. På den tiden hadde Zuse kommet frem til nye modeller. Zuses problem var antakelig vår fordel. Han forsøkte å få solgt ideen om bruken av den nye «superregneren» til Hitlers krigsmakt. I 1936 var de ansvarlige for tysk rustning sikre på at de hadde allverdens nødvendig kram i sitt arsenal. Godt for oss. Zuse satset på feil hest, var for tidlig i markedet, holdt for lenge på en forlatt teknologi-plattform og kom etter hvert til å dyrke andre interesser enn databehandling. Med andre ord, «den første» og «den typiske» for mange i databransjen?
Jeg skulle ønske at flere av de som laget utstyr og løsninger ikke fikk så lett innpass i rustningsindustrien. Her var nok Zuses erfaring heller atypisk -- dessverre. Ellers er databransjen rar. Grunnlaget glemmes ofte. Det er de siste pressemeldingene, releaser og nyheter vi alle går etter.
Alle vi som har vært rundt her noen tid har kunnet møte grunnleggere av faget, som Grace Hopper og Konrad Zuse. Zuse døde den 18. desember 1995 i Berlin, 85 år gammel. Norske datatidsskrifter er mange og produserer en imponerende mengde redaksjonelt stoff. Det er lenge siden Zuse var godt stoff.
At den første ikke lenger kan møtes på mange av de årlige visningene/kjøringene av verdens første datamaskin i Berlin gjør på et vis at også vår verden er blitt eldre. Når vi overser Zuse og hans oppfinnelse er det kanskje fordi «vi har allverdens nødvendig kram i vårt arsenal»?