Jada, jada, Java, Java

Java. Du har hørt ordet stadig oftere i det siste. Du vet at det ikke dreier seg om kaffe. Men vet du mer?

nn Java er et typisk fenomen i vår heseblesende databransje: Et produkt som er blitt en verdenssuksess lenge før kundene har fått det i hånden. Det er et programmeringsspråk for å komponere sider for Verdensveven (VeV, World Wide Web). Teknologien er ikke sofistikert, og var opprinnelig utviklet for et annet formål. Java er en nedskalert versjon av det velkjente, objektorienterte språket C++, en slags "C pluss pluss minus minus". Det er utstyrt med et rutinebibliotek for TCP/IP, det betyr at med Java kan vi flytte meldinger og filer rundt på Internettet. Verken mer eller mindre. Hvorfor så all denne virak?

nn Med Java kan vi få til noen frapperende effekter, men det åpner også for helt nye applikasjoner.Det som først springer i øynene er at de hittil temmelig statiske VeV-sidene blir mer livlige med Java. Vi er vant til at en hjemmeside består av et forseggjort fargebilde (som det kan ta minutter å få frem) og ellers vanlig tekst med understrekninger, også i farger. Peker vi på et ord med strek under, begynner det å skje ting ved at en "hyperlink" blir aktivisert og nye data dukker opp. Java gir oss muligheter til også å bruke videosnutter og tale. Dessuten kan flere ting skje samtidig. Til sammen resulterer dette i multimedia-effekter som vi er vant til fra spill og læreprogrammer.

nn Dette kan være festlig, men er det alt? Nei, poenget er at med Java kan vi laste ned miniprogrammer (på bransjespråket: applets) fra Internet-tjenermaskiner til søkeren i PCen. Når du i dag besøker en hjemmeside, er det for å lete deg frem til og hente ned ny informasjon. Med Java kan du også hente programmer. Spissformulert kan vi si at mens VeV omskapte Nettet til et gigantisk, verdensomspennende platelager, gjør Java det om til en like gigantisk prosessor. Eksempelvis kan en finansanalytiker programmere sin PC slik at den automatisk innhenter de siste aksjekursene fra Nettet. Et Java-miniprogram sørger for både søkingen og presentasjonen av kursene på skjermen. Et annet eksempel kan være at en bruker ønsker å hente et filmklipp fra Nettet. Klippet ankommer til PC'n sammen med et Java-program for å avspille det. Forskjellen mellom data og programmer blir visket ut, som på et leksikon på CD-ROM hvis egentlige innhold er informasjon, men som er verdiløs uten det søkeprogrammet som også ligger der og arbeider aktivt i bakgrunnen. (Med et klassisk leksikon er det du selv som er søkeprogrammet.)

nn En av mine kjæreste Internett-vitser viser to hunder som sender elektronisk post til hverandre. Den ene skriver: "Det beste med Nettet er at ingen vet at vi er hunder." På Nettet er det ingen som vet at jeg har en Mac og ikke en PC. Den gode nyheten er at Java er helt plattform-nøytral. Kopi av programmer som er lagret på tjenermaskiner hvor som helst i verden kan lastes ned til alle Java-utstyrte søkere (på bransjespråket: browsers) og utføres helt likt på PCer, Mac'er eller Unix arbeidsstasjoner. Hvordan får man dette til? Løsningen er basert på en såkalt Java Virtual Machine. Dette er et program som simulerer en standard Java-maskin og utfører de nedlastede miniprogrammene setning for setning. Det vil si at for tjenermaskinene er det ingen forskjell på brukerens utstyr der ute. Java ble opprinnelig utviklet for såkalte "set-top bokser" som skulle omskape TV'n til en interaktiv enhet og krever bare 64 KB, det vil si at den virtuelle maskinen kan få plass i mobiltelefoner, filmfremvisere og hva du ellers kan tenke deg. At Java er så lite plasskrevende er bakgrunnen for ideen om de såkalte Internett-apparater. Disse er maskiner for et par tusenlapper som er langt mer sparsomt utstyrt enn de stadig fetere PCene og som bare skal brukes til å laste ned og utføre programmer i sann tid. En god skjerm, 1 megabyte primærlager, en rask prosessor og en enda raskere kommunikasjonslinje er hva som trengs. Diskusjonen raser om dette er en frisk eller en dødfødt idé. PC-produsentene gjør alt de kan for å diskreditere den fordi den vil ødelegge deres blomstrende butikk. Selv er jeg også skeptisk. Tross at PCene koster stadig mer, er det ingenting som tyder på at kjøperne (verken bedriftene eller hjemmene) ønsker å ha noe mindre enn de kraftigste og heteste boksene.

nn Java er et ektefødt barn av Unix-pioneren Sun. Det er omfavnet av de fleste som teller i industrien: IBM, Apple, Silicon Graphics, Netscape, Oracle og minst 30 andre. Microsoft, sin vane tro, ønsket å gå sine egne veier og skape sine egne standarder, men i det siste har de oppdaget at Java har vinden i ryggen til de grader. For øyeblikket støtter også Microsoft Java selv om siste ord neppe er sagt. Bill Gates har vært vant til å diktere reglene på programvare-området, og han liker dårlig at det er Sun og Netscape som nå skriver dagsordenen.

nn Java er uferdig, men blir det så bra som konseptet høres ut til, vil det kunne danne basis for en helt ny klasse av datasystemer. Verdensveven og Netscape Navigator har allerede vist hvor forbløffende lett vi kan hente data fra det verdensomspennende datalageret. Med Java kan det skrives gruppevare-applikasjoner som vil kunne erstatte f.eks. Notes. Bedrifter og offentlige institusjoner vil kunne bruke Internettet og i tillegg skape sine lukkede "Intranett" i en god blanding. 1996 kan bli Java-året, slik 1995 var Netscape-året.

Du treffer meg på hidas@sn.no

Artikkel automatisk generert, 29/01-96, kl. 12.14 cw@oslonett.no