KJELL S. RAKKENES
1995 ble et kanonår for verdens største dataselskap. Nå jubler aksjemarkedet mens pengene nok en gang renner inn på selskapets konti.
Regnskapsfolkene i IBM må bla tilbake til 1984 for å finne tall som kan konkurrere med fjorårets resultat. I løpet av de tolv månedene som ledet frem til årsskiftet 95/96 fikk IBM et overskudd på enorme 41 milliarder kroner, eller 72 kroner per aksje. Sammenligner man med fjoråret betyr dette at IBM dobler overskuddet. Nå spør mange seg om de gode gamle dagene endelig er tilbake for datagiganten.
Omsetningen i servicedivisjonen steg respektable 25 prosent i løpet av 1995. Det er fjerde året på rad omsetningen i nettopp denne avdelingen vokser mer enn 20 prosent per år. Omsetningen i maskin- og programvaredivisjonene klatret henholdsvis åtte og ni prosent.
Selv om salget av selskapets gamle sliter AS/400 stagnerer, er det lyspunkter i stormaskindivisjon. Det er spesielt den nye produktlinjen ES/9000 som trekker optimismen enda høyere blant de ansatte i selskapet. Etterspørselen etter disse maskinene var i perioder nemlig så stor at selskapet til tider hadde problemer med å tilfredsstille kjøpevillige stormaskinkunder.
Det er ikke uvanlig at selskaper som offentliggjør rekordtall må sitte og se på at aksjekursen stuper. Dette skyldes høye forventninger blant investorer og aksje-analytikere. At IBM-kursen nå klatrer med syvmils-skritt, betyr at selskapet får i både pose og sekk.
En håndfull risikovillige spekulanter sikret seg større profitt enn de fleste. Noen få gamblet på gode IBM-tall og kjøpte IBM-aksjen dagen før konsernet la frem regnskapstallene. Nærmest over natten fikk disse heldige sjelene en gevinst på eventyrlige 130 kroner for hver aksje de kjøpte. Det er en gevinst på 24 prosent. IBM-aksjen omsettes nå for 670 kroner.
KAN JUBLE: IBM-sjef Louis V. Gerstner kan juble over fjorårets resultat.