Heidi Egede-Nissen
I flere år har synshemmede forsøkt å få tilgang til Vinmonopolets prisliste i elektronisk format -- uten hell. Monopolbedriften vil holde den elektroniske informasjonen for seg selv.
-- Synshemmede har i flere år forsøkt å få tak i prislista på diskett, men hver gang blir de avfeid. Like før jul ble vi forklart at prislista er et internt arbeidsdokument, sier Per Hetland, amanuensis på Høgskolen i Hedmark.
Han fulgte opp saken etter å ha snakket med synshemmede som hadde tatt kontakt med Vinmonopolet. Sverre Barø, som selv er blind, ringte Vinmonopolet i fjor sommer. Først ble det sagt at det var teknisk umulig å gi fra seg prislista i elektronisk form.
Barø tok ikke et nei for et nei, men ringte opp enda en gang. Da ble det sagt at dette var en morsom utfordring.
-- Men jeg hørte aldri noe mer. Jeg kan ikke skjønne at dette skal være så vanskelig, sier Barø, og legger spøkefullt til:
-- Det er da ikke meningen at vi synshemmede skal være henvist til å drikke Metanol. Når vi kommer på polet blir vi anbefalt de dyreste vinene hele tida. Vi har ingen mulighet til å orientere oss i prislista selv, sier Barø.
Riktignok har private ildsjeler ved Universitetet i Oslo lagt ut prisliste og vinanmeldelser på Internett, men dette er i www-format, noe blinde ikke kan bruke.
-- At det er vanskelig for synshemmede å få tilgang til offentlig informasjon i elektronisk form er ikke nytt, men dette er et merkelig eksempel. Vi er jo som andre skattebetalere med på å finansiere Vinmonopolet. Da har vi også krav på informasjon i et format vi kan lese, sier Barø.
Ved Vinmonopolet har man fortsatt ikke gjort noe med saken. Informasjonsleder Tone Linn Jørgensen bekrefter at den elektroniske prislista som brukes i Vinmonopolets datasystem kun er til internt bruk.
-- Men trykksaken som lages må kunne legges på diskett eller på Internett i et format blinde kan lese. Det er nok kapasitetsproblemer som gjør at dette ikke er gjort, sier Jørgensen, som lover å sjekke saken nærmere.
-- De som sitter på informasjonen vet enten ikke om hvilke muligheter som finnes eller de vil ikke gi den fra seg. Ofte er problemet et uklart eierforhold til informasjon, sier Hetland.
Han har foretatt en evaluering av prosjektet E-kom, som bruker Internett som inngangsport til offentlig informasjon for synshemmede. Prosjektet jobber med flere tiltak som letter informasjonshverdagen for blinde.
E-kom har blant annet forsøkt å få tilgang til postnummerkatalogen på diskett. Men Posten skjønner ikke hvorfor dette er nødvendig.
-- Da jeg spurte etter postnummerkatalogen fikk jeg bare et spørsmål tilbake om hvor ofte jeg trenger å skrive brev, jeg som er blind. Vi blir møtt med en generell uvilje når vi spør om informasjon i elektronisk form, sier Helge Havnegjerde, en av initiativtakerne til E-kom.
IT-SKREKK: Vinmonopolet vil beholde prislista i elektronisk format for seg selv. Det er umulig for synshemmede å nå frem med sine argumenter. (Arkivfoto)
PÅ WWW: Private vinelskere har lagt ut Polets prisliste på Internett, men fordi den er i web-format kan den ikke leses av blinde.
* Mellom 3000 og 4000 synshemmede bruker datautstyr hver dag.
Synshemmede og IT
* Elektronisk informasjon er glimrende for synshemmede som får teksten formidlet via en leselist koblet til datautstyret.
* Internettet er i sin opprinnelige form godt egnet for synshemmede, men World Wide Web skaper problemer. Fordi tjenesten har et sterkt innslag av grafikk, er www uegnet for blinde.
* E-kom (elektronisk kommunikasjon for synshemmede) har opprettet en egen katalog med dokumenter på Internett. Omlag 100 synshemmede er knyttet til med egen e-postadresse. Slik får de tilgang til en begrenset mengde offentlig informasjon.
E-kom-prosjektet, som finansieres av Sosial- og helsesepartementet, har bedt Administrasjonsdepartementet (AD) gjøre noe med dette, men de har foreløpig ikke fått noe svar.
Regjeringens populære tjener på Internett, ODIN, kan ikke brukes av blinde.
WWW-tjeneren ODIN (Offentlig Dokumentasjon og Informasjon i Norge) ble opprettet av AD i fjor. Dette er et eksempel på at offentlig forvaltning tar det som en selvfølge at alle kan benytte seg av grafiske brukergrensesnitt, mener E-kom.
Det grafiske brukergrensesnittet i ODIN ekskluderer synshemmede. Statssekretærutvalgets IT-plan, der det gjøres et nummer av at IT skal hjelpe funksjonshemmede, kunne derfor ikke leses av blinde fordi den bare ble lagt ut på ODIN.