KNUT GJERNES
En norsk gruppe som kaller seg Cortex legger nå siste hånd på et VR-kunstverk (Virtual Reality) de kaller Senseless. Senseless blir det første norske kunstverket som bruker VR som virkemiddel.
Senseless vises fram for første gang på Electra 96 på Henie Onstad kunstsenter i mars.
-- Dette er det første ekte norske VR-kunstverket i sanntid. Brukeren vil få en emosjonell opplevelse. Det er et følelsesladet verk for den som deltar. For oss i Cortex kan du sammenlikne bruken av VR med hvilket som helst annet materiale som kunstnere bruker. Maling eller filmkamera. Dette er måten vi har valgt å uttrykke våre tanker på, sier en av deltakerne i Cortex, Knut Mork.
-- Grunnen til at VR-kunstverkene har latt vente på seg er tilgjengeligheten på maskinvare. Maskinene som trengs til slike installasjoner er ekstremt dyre, forteller Mork.
Et vidt spekter av VR-verk har sett dagens lys, likevel vil Senseless vekke oppsikt utenfor landets grenser.
-- Det spesielle med Senseless er interaksjonen og kommunikasjonen mellom brukeren og cyberspace. Dette er uvanlig i VR. Vi bruker også mye lyd som også er et lite brukt virkemiddel i VR-sammenheng. Det er gode muligheter for at vi kan selge kunstverket til andre utstillinger, uttaler Mork.
Den fulle tittelen på kunstverket er Senseless - My loving body. Gruppen som står bak prosjektet Cortex består av fire medlemmer. To av disse, Maris Watz og Knut Mork, er kjente VR-navn som tidligere har vært med på å realisere VR-planene til TF. Det er disse to som står for all programmeringen og det grafiske innen den virtuelle verden. Ståle Stenslie står bak designet og den fysiske installeringen, inkludert kroppsspråket, mens Kate Pendry og Mork har laget manuset.
På skjelett-kulen beveger det seg små kryp. Hvert av disse krypene representerer en Internett-bruker som er koblet opp mot en av Electras Web-sider. På Electras Web-sider vil du se det deltakeren ser gjennom VR-brillene sine.
Hver av skapningene som er inne i skjellett-kulen er vesener som av en eller annen grunn har havnet i dette hjørnet av cyberspace. De har en personlighet og en historie som du får en smakebit av når du lytter til dem.
-- Alle skapningene er laget på bakgrunn av virkelige mennesker som vi har møtt i cyberspace. Vi viser her den forskrudde delen av hjernen deres og blåser den opp så den blir interessant, sier Mork.
Manuset består av mange små lydbiter. Når du kommer nærme nok skapningene og viser dem oppmerksomhet, begynner de å snakke til deg. Hver av skapningene har mellom 20 og 30 forskjellige segmenter med tale. Og til sammen finnes det bortimot tre kvarter med tale.
-- Ettersom vi begrenser oppholdet til mellom fem og ti minutter pr. person, vil alle deltakerne få forskjellige opplevelser, forteller Mork.
VR-installasjonen vil også gi deltakeren en fysisk opplevelse ettersom kroppsdrakten gir fysiske stimuli av typen myke vibrasjoner og varme og kulde på følsomme deler av kroppen.
-- Senseless er en observasjon av hvordan et sinn og en identitet går tapt eller blir sittende fast i cyberspace, forteller Mork.
Blant skapningene i cyberspace møter deltakeren blant annet tre søstre som er psykotiske og seksuelt frustrerte. Ideen om de tre søstrene er inspirert av en virkelig dame på nettet som prøvde å sjekke opp mannen til Pendry på en subtil måte.
En annen skapning deltakeren vil møte er Harold, en vellykket engelsk fabrikkeier i sine eldre dager. Han minnes da han var ung og sprek og hadde et forhold til en kvinne som ikke var hans kone. Han begynner å slå henne og ender med å drepe henne. Han prøver å forklare deltakeren at det var hennes skyld at hun ble drept og at hun fortjente det.
Det er satt en aldersgrense på 15 år på grunn av innslag av sex og vold. Det er ingen direkte voldshandlinger, men flere av skapningene er voldsomt intense og aggressive.
-- Opplevelsen vil sveve mellom behagelig og ubehagelig. Skapningene kan være søte og snille helt til de innrømmer en mørk hemmelighet, sier Mork.
-- Det er en stor svakhet i VR-kunst at det ofte mangler et fysisk element. For tilskuerne blir dette som et teater hvor personen inne i egget er med som skuespiller. Tilskueren vil ha en nesten like stor opplevelse som deltakeren, sier Mork.
Utstyret består av en SGI (Silicon Graphics) Indigo Impact Maximum som kobles opp mot en Pentium PC som produserer 3D-lyd. Med 3D-lyd kan deltakeren høre hvor lydene kommer fra.
Selve koden er skrevet i C, mens grafikken blir håndtert av Performer, et VR-verktøy som leveres med SGI-maskiner. Dette er et verktøy som er spesielt beregnet på simulering og sanntids-utvikling.
-- Vi har kun hatt to måneder på å utvikle den tekniske delen. Dette er noe snaut, som igjen kan bety at det er noe ustabilt i begynnelsen. Først to dager før utstillingen åpner setter vi sammen alle puslebitene i installasjonen, forteller Mork.
Kroppsdrakten blir håndlaget av Stenslie. Den har en skjelettaktig utforming og består av en rekke plastbiter som legges langs huden og klærne. Drakten kobles til en spesiallaget boks. Boksen er grensesnittet mellom maskinen og drakten og styrer motorene og varmeelementene i drakten gjennom serieutgangen på maskinen.
Electra 96
Electra 96 er en mønstring av elektronisk kunst. Alt fra Internett, Virtuel Reality, CD-ROM, kunstig liv og video-kunst.
Finner sted på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden fra 2. mars til 14. april.
Mer informasjon kan hentes på http:// www.hok.no
SKAPNINGER: VR-kunstverket Senseless inkluderer syv forskjellige skapninger som av en eller annen grunn har havnet i dette hjørnet av cyberspace.
HAROLD OG KNUT: Knut Mork står for programmeringen av dynamikken i verket. Her avbildet sammen med Harold, en av skapningene deltakeren møter i cyberspace.