Kan tape 190 millioner

Underskuddet i Datavarehuset stiger

Mye tyder på at underskuddet i Datavarehuset blir høyere enn 75 millioner kroner. Dessuten viser det seg at gjelden til norske leverandører er på svimlende 100 millioner kroner.

KJELL S. RAKKENES

Styremedlem og grunnlegger av datakjeden, Tom Schmidt, utelukker heller ikke at tapene kan stige etter at bobestyrer Knut Ro og hans revisorer har sjekket varelager og regnskap. Flere andre godt informerte kilder mener at underskuddet kan klatre opp mot 90 millioner kroner.

Svaret på spørsmålet om hvor stort tapet egentlig er i datakjeden ligger gjemt i varelageret. Siden regnskapet for 1995 kun er utarbeidet internt i selskapet, og dermed ikke revidert og godkjent, ligger det en udetonert bombe gjemt i Datavarehusets lagerhyller. Må Datavarehuset skrive ned verdien på varelageret, betyr dette at tapet i konkursselskapet kan stige ytterligere.

Stor leverandørgjeld

Som om ikke det skulle være nok, viser det seg nå at Datavarehuset skylder leverandører svimlende 100 millioner kroner. Dermed blir regningen på Datavarehusets fallitt på enorme 190 millioner kroner.

Sannsynligheten for at kreditorene får penger for varer verdt 100 millioner er praktisk talt lik null. Christen Sveaas, som kjøper restene av Datavarehuset, gir ingen løfter. Den pengesterke investoren er bare villig til å gi smuler til uprioriterte fordringshavere som Santech og Micro Software Group. De prioriterte kreditorene, som National Westminister Bank og andre långivere, står først i pengekøen.

Men det er på det rene at Sveaas må dele ut noe til viktige leverandører. Hvis han ikke betaler noe av gjelden, kan de sette en stopper for videre leveranser til det nye Datavarehuset. Jan Skøien i Micro Software regner med at Sveaas tar slike vurderinger når han skal dele ut penger.

Krever 31,3 millioner

Datavarehusets største leverandører, Santech og Micro Software, krever til sammen 31,3 millioner kroner.

-- Vi kostnadsfører et tap på rundt 20 millioner kroner, sier Gunnar Bjønnes som er økonomidirektør i Santech. Den børsnoterte distributøren har i hovedsak levert komponenter til Datavarehusets Brick-maskiner. Bjønnes tror Santech i beste fall får tilbake ti prosent, eller to millioner, av det Datavarehuset skylder.

Selv om aksjemarkedet reagerte med å sende Santechs aksjekurs kraftig ned, får ikke tapet store konsekvenser for selskapet.

-- Likviditetsmessig betyr ikke dette mye, men det er klart egenkapitalen blir redusert, sier Bjønnes.

Santechs egenkapital er på 243 millioner kroner og blir etter dette redusert til rundt 228,6 millioner kroner. Tapet svekker resultatet for ifjor med rundt 14,4 millioner kroner.

Micro Software Group er i en langt heldigere stilling. Totalt har selskapet 11,3 millioner kroner tilgode i boet. Men hellet i uhellet er at Micro Software har kredittforsikring.

-- Dette fører til at vi ikke trenger å bokføre mer enn 3,5 millioner kroner, bekrefter konsernsjef i selskapet, Jan Skøien.

Også Ingram Micro, Scribona og Apple må regne med at de ikke får penger for varer som er levert Datavarehuset.

Vil ikke tape

Konkursen i Datavarehuset er det første virkelige nederlaget for Christen Sveaas. Storinvestoren er godt kjent i aksjemarkedet og har til nå tjent seg søkkrik på vellykkete aksjekjøp på Oslo Børs. I aksjemarkedet ligger han så nært en helgenstatus det er mulig å komme. Så viktig er Sveaas for investorene på børsen, at Finansavisen har satt en journalist på å følge Sveaas` disposisjoner i aksjemarkedet. Sysdeco er blant investorens heldigste. På litt under ett år har aksjekursen til denne børsraketten steget over 350 prosent.

Sveaas akter ikke å se på at han taper innsatsen på 50 millioner kroner i Datavarehuset. Derfor bruker han nå 100 millioner i et siste forsøk på å redde investeringene i selskapet. Samlet betaler han 51 millioner kroner for og bruker et tilsvarende beløp på å omorganisere driften. Etter dette har børsguruen brukt minst 150 millioner kroner på Datavarehuset.

Konkurs for å overleve

Styret og ledelsen i Datavarehuset har i over en måned tryglet om kreditorenes nåde. Men på et hastemøte den 9. januar ble datakjedens skjebne beseglet. Konkursen var uunngåelig. Verken eierne, bankene eller leverandørene var villige til å gi flere betalingsutsettelser eller mer penger. Kreditorene lukket døren til hvelvet. Det allerede råtne eplet kunne ikke gjøres friskt.

Konkurs var paradoksalt nok det eneste brukbare verktøyet for å sikre arbeidsplasser og fortsatt drift. Nå er det altså kreditorene, med Santech i spissen, som må betale den dyre regningen for Datavarehusets fallitt.

Tapte på vekst

Datavarehuset tapte alt da etterspørselen etter datamaskiner eksploderte i år. Uheldigvis for den tidligere suksessbedriften endret etterspørselsmønsteret for datamaskiner seg i år. Det er langt flere og mektigere konkurrenter som nå kjemper om det lukrative hjemmemarkedet. I år valgte kundene å kjøpe maskiner hos Elkjøp, Telehuset og OBS. Få kjøpte hos Datavarehuset. Foreløpige tall fra Datavarehuset viser at de i fjor solgte 18 prosent færre maskiner enn året før. Dette er dramatisk i et marked hvor det i fjor ble solgt 20 prosent flere datamaskiner enn i 1994.

Det var troen på et eksplosivt julesalg som til syvende og sist tok knekken på selskapet. I november proppet de varelageret med maskiner og komponenter de ikke fikk solgt. Verdien på dette lageret skal nå være på enorme 100 millioner kroner.

Full opprydning

Investorene som nå kjøper Datavarehuset er rengjøringspersonell. Datavarehus-gründeren Tom Schmidt, som lenge har vært med i kampen om å sikre seg restene i selskapet, karakteriserer Sveaas-prisen som høy. Han har ikke tro på selskapet slik det ble drevet.

-- Men det er klart at med en omstrukturering er Datavarehuset levedyktig, sier han.

Den mediesky storinvestoren Christen Sveaas er som vanlig tilbakeholden med kommentarer.

KJØPER: Den styrtrike storinvestoren Christen Sveaas kjøper restene av Datavarehuset. Til tross for at han allerede har tapt rundt 50 millioner

Artikkel automatisk generert, 19/01-96, kl. 09.21 cw@oslonett.no