Mobil med vett

I 1992 ble Motorola saksøkt av enkene etter tre amerikanske industriledere. Felles for bedriftslederne var at de fikk en tidlig død på grunn av ondartede svulster på samme sted i hodet, like over og bak høyre øre.

I skrivende øyeblikk vet vi lite om hva som skjedde videre, annet enn at det ble mye mediafokusering i perioden like etter anmeldelsen. Spesialist sto mot spesialist. Men Motorola begynte like etter saksøkingen å merke mobiltelefonene sine med: «Det advares mot overdreven bruk».

Diskusjonen om eventuelle skader på biologisk vev som blir utsatt for elektromagnetiske bølger har pågått i 20-30 år. Slike bølger stammer fra elektrisk ledningsføring og radio-, TV- og radarsignaler, samt mobiltelefonantenner.

Utgangspunktet var opprinnelig en diskusjon om faren for biologiske (celle-) skader fra den kraftige strålingen fra høyspentlinjer og radaranlegg. En svær engelsk undersøkelse indikerte blant annet økt risiko for leukemi hos barn som er i barnehave like i nærheten av, eller like under, kraftlinjer.

I Europa og USA slo man stort sett det hele bort. I den sammenheng må vi minne om, at dette dreier seg om meget kontroversielle saker. Det ville føre til konkurs for de fleste kraftselskapene, og kanskje også de fleste mobiltelefonprodusentene, hvis forskningen samstemt konkluderte med at elektromagnetiske felter over et visst feltstyrkenivå gir celleskader og kreft.

Men produsentene, med Motorola i spissen, føler seg nok ikke helt trygge. De prøver derfor å sikre mot kommende problemer og saksøking ved å advare kundene mot overdreven bruk. Men hva er «overdreven bruk»?

I mellomtiden bør storbrukerne kutte ut unødvendig mobiltelefoni, inklusive timelang skravling med venner og samboere, mens de sitter i bilen eller venter på flyplasser.

For hos dyr, blant annet under museforsøk i regi av Verdens helseorganisasjon/WHO, er det allerede påvist forsterket kreftcellevekst når svulster utsettes for stråling fra mobiltelefonantenner.

Sintef Unimed, som har kartlagt rundt hundre internasjonale forskningsprosjekter på strålingsområdet, påpeker at man ikke automatisk kan overføre museresultatene til mennesker.

Samtidig uttaler Sintef Unimed at «det synes som om den radiofrekvente strålingen har virket som promotor, dvs. har stimulert utviklingen av kreft som er initiert av andre årsaker».

Og her er det mange mekanismer ute og går; synergi i mange retninger. Sveitsisk forskning tyder eksempelvis på at elektromagnetisk feltstråling reduserer produksjonen av søvnhormonet melatonin hos forsøksdyr, uten å trekke den konklusjon at resultatene er relevante for mennesker.

Men det er registrert søvnforstyrrelser hos befolkningsgrupper som bor nær basestasjoner for mobiltelefoni, selv om det statistiske materialet foreløpig er lite.

Melatonin motvirker også utviklingen av kreft. Så når man er redd for økt kreftfare i forbindelse med elektromagnetisk stråling, kan redusert produksjon av melatonin være en utløsende faktorer.

I tilllegg til søvnforstyrrelser har sveitsiske forskere påvist hodepine og muskel- og leddsmerter hos befolkningsgrupper som bor nær basestasjoner for mobiltelefoni.

Selv støtte vi på temaet stråling og søvnløshet, og den gang også psykiske forstyrrelser, i en amerikansk bok fra slutten av 70-tallet. Den het: «The Zapping of America». Forfatteren, en velrenommert publisist, hevdet at beboere og kontoransatte på Manhattan har en overhyppighet av slike plager og at mange leger mener problemet er strålingen fra skyskrapernes mange antenner for TV, radio og mobiltelefoni.

Artikkel automatisk generert, 19/01-96, kl. 09.19 cw@oslonett.no