En kan av og til undres over hva som driver IT-investeringene. Hvorfor kjøpes maskinvare, nettverk, databaser, rapporteringsverktøy.....? «Det sier seg vel selv», vil leverandørene rope, som et gresk talekor; «For å spare penger!» Vel..., det hadde jo i så fall vært greit om det kunne underbygges.
Hvordan få fram det vi i Vest-Telemark kaller «saue-stirren», dvs helåpen munn og tomme øyne, hos de teknologikåte? Det er bare å spørre om IT-investeringene støtter opp under den strategien virksomheten (bedriften?) har lagt.
Faktum er at en har søkt å finne en slik rettferdiggjøring gjennom en del undersøkelser, og resultatet har vært nedslående. Investeringer i IT til f.eks. kontorpersonale synes ikke i synderlig grad å redusere kostnader, øke produktivitet eller bedre arbeidsmiljøet. Faktisk kan det se ut som om de virksomhetene som ligger nærmest fronten på teknologisiden må se seg slått av de som benytter velprøvde metoder (med visse unntak).
Hvis noen nå ser for seg den naturlige fortsettelse i retning av «mea culpa» må jeg nok skuffe. Dette er ikke det endelige oppgjør med IT-bransjen fra en angrende synder. Se heller på det som et forsøk på å komme med noen modererende innspill til en ofte nokså teknologikåt profesjon, både leverandører og kjøpere.
Det er vel riktig å gå enda ett skritt lenger. Uten de løsningene IT kan levere vil den informasjonsintegrasjonen BPR og TQM forutsetter ikke kunne realiseres. Konseptet «Data Warehousing» har blant annet vist seg å være et nyttig verktøy i denne sammenheng.
Jeg tror tiden er inne for å bruke informasjonsteknologien til å hjelpe oss å komme opp fra bakken. Få et ørneperspektiv på virksomhet, marked og konkurrenter. Kanskje «Data Warehousing» kan være et godt virkemiddel til å skaffe luft under vingene?
«Data Warehousing» er ikke et spørsmål om hvilken database som skal ta imot data på hvilken maskin. Om den ene eller andre leverandør har fått gleden av å organisere diskene er omtrent like spennende som hvilken farge diskene har. Det synes for tiden som om de tradisjonelle leverandørene (Oracle, Sybase, Informix, SAS Institute m.fl.) har helt OK løsninger på å lade data i varehuset og finne informasjon igjen enten det skjer på den ene eller andre maskinplattformen (personlig finner jeg det overraskende hvor mye en synes å være villig til å investere for å oppbevare data, men så er jeg jo ikke helt uhildet i denne saken).
«Data Warehousing» er å gjøre relevant styrings- og beslutningsinformasjon tilgjengelig og bistå i å omforme dette til kunnskap som muliggjør handling. Min uærbødige påstand er at datavarehus med elefantsyke (som vi alle har sett eksempler på) er et resultat av manglende forretningsforståelse i designfasen. Ta heller en «top-down» tilnærming: Hvilken type informasjon kan tenkes å være relevant, og på hvilket aggregeringsnivå?
La aldri IT bli kun en en teknologisak, levert av teknologer til teknokrater. IT er antakelig det viktigste våpen vi har for å understøtte forandringer i virksomhetene våre. Uten forandring sakker vi akterut og dør, så IT må inn som en del av forretningstrategien og IT-ledelsen må få plass i de fora som staker ut kursen. Og det bør ikke skje i sauefjøset.
Sitat: Datavarehus med elefantsyke er et resultat av manglende forretningsforståelse i designfasen.
SAUEFJØSET:IT må inn som en del av forretningstrategien og IT-ledelsen må få plass i de fora som staker ut kursen. Og det bør ikke skje i sauefjøset, skriver artikkelforfatteren.
Jan-Olav Styrvold
Adm. dir. SAS Institute Norge