[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Kutter prisene

ISDN til menigmann i 1996


ISDN har i en årrekke kjempet for å komme ut av puberteten, og bli en voksen tjeneste. Priskutt fra Telenor og drahjelp fra USA skal sørge for at det skjer i 1996.

Anders Løvøy

I 1995 skulle ISDN ha vokst inn i himmelen. Det skulle ha vært fjernkontor-tilknytninger og det skulle ha vært privatabonnementer. Internett og WWW-trafikken fra hjemmemaskinene skulle selvsagt ha gått over ISDN, men i 1995 er det modemer -- ikke ISDN -- som har vært gjennomgangsmelodien.

Entusiasmen hos de fleste ISDN-aktørene er av det mer reserverte slaget ved inngangen til 1996. Roy Gausaker i Vestfold Industridata mener utviklingen har gått mye tregere enn forventet i 1995.

-- Det har vært skuffende. Problemene skyldes stort sett dårlig standardisering mellom utstyrsleverandører, mener Gausaker.

Telenor er langt mindre reserverte og er tildels fornøyde med utviklingen i 1995. De starter nyåret friskt med priskutt på etablering og fornyede forventninger til teknologien.

USA

Samtidig får ISDN uventet hjelp fra storebror i Amerika. Etter en lang tilværelse som kald potet satser både teleoperatører og utstyrsprodusenter tungt på teknologien. Teleoperatørene har forbedret dekningen, og lanserer priskutt og pakkeløsninger for privat- og SOHO-markedet.

De store produsentene samles rundt standarder, og en ny generasjon høyt standardiserte, robuste og billige ISDN-produkter begynner nå å se dagens lys.

Dette er produkter som vil komme på det europeiske markedet også.

-- Europa var jo vitterlig foran USA på ISDN, kan ikke noe ta av her før det blir stort der borte?

-- Det ser ikke slik ut. På det europeiske markedet har det stort sett vært et knippe mindre bedrifter som har rådet grunnen, og det er først nå når de er kjøpt opp av de store amerikanske selskapene at vi ser konturene av billige standardprodukter, sier daglig leder i Vestfold Industridata, Roy Gausaker.

Produktsjef Geir Sivertsvik hos Telenor er ikke helt enig i dette, men vedgår allikevel at de får veldig bra drahjelp fra statene nå.

-- USA gir veldig god drahjelp når det gjelder aksess til informasjon, som for eksempel Internett-aksess, mener han.

Dekning

Et stort hinder for utviklingen på ISDN har vært dekningen av tjenesten. I begynnelsen av 1995 sa Telenor at dekningen skulle opp på 95 prosent, og Sivertsvik mener at de er meget nær det målet.

-- Dekningen gjaldt bedriftsmarkedet, og der er vi tett oppunder 95 prosent, mener han.

På spørsmål om ikke dekningen var ment å gjelde privatmarkedet også, sier Sivertsvik at det var den bestemt ikke, men at resultatet på privatmarkedet heller ikke er så ille;

-- Dekningen av privatmarkedet er på mellom 80-85 prosent, hevder Sivertsvik.

Han sier at 1996 skal bli det store ISDN-året for Telenor, året da de skal oppnå såkalt kritisk masse. ISDN skal bli Telenors nest største tjeneste etter telefoni.

Prisene:

De nye ISDN-prisene til Telenor er delt opp i to typer abonnementer: Basis og pluss. Et basis-abonnement er beregnet på privatmarkedet og har bare grunntilknytning, mens et pluss-abonnement enten kan ha grunntilknytning (GT) eller utvidet tilknytning (UT).


Etablering:

1990 kroner (basis og pluss GT)
1993 kroner (basis og pluss GT ved konvertering fra vanlig abonnement)
27.000 kroner (pluss UT)

Abonnement:

170 kroner (basis)
240 kroner (pluss GT)
2.300 kroner (pluss UT)

INNE: Det har gått tregt, men nå

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 11/01-96, kl. 16.43 cw@oslonett.no