[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

-- På min måte

Jobben forandrer ikke en dame fra Rena


Gerd Jorunn Nilsson har gått fra juniorselger til administrerende direktør i Bull. Og det i løpet av bare ti år. Hun har hele veien gjort tingene på sin egen måte, og helt uten hjelp av eksamenspapirer.

BRITT WANG LøVVIK

Leter du i mappen til Bulls nye overhode i Norge finner du mangt og mye. Men ikke snurten av papirer fra McKinsey, BI eller andre anstalter for lederutklekking.

I åttende etasje på Bulls blågrønne bygg på Fyrstikktorget på Helsfyr i Oslo, sitter fortsatt Gerd Jorunn Nilsson på sitt gamle kontor. Her er hun omringet av gjenstander og bilder enhver utearbeidende mamma pryder kontoret sitt med. Ingen diger brun direktørstol og blankpolerte bordflater der, nei.

-- Vi skal gjennom en omrokkering av kontorplasser snart, derfor er det ingen vits for meg å flytte før alt er klart, sier hun og slår unnskyldende ut med hånden. Men legger til at det egentlig ikke betyr så mye.

-- Denne jobben kommer ikke til å forandre meg som person. Og da er det heller ikke så viktig med kontorplasseringen, sier hun og bedyrer at verken Chaneldrakter eller representasjonsvilla i Holmenkollen er særlig viktige. Jeg har en eneste bevisst tanke, og det er at jeg skal trives med det jeg gjør.

For dette er kontoret til en kvinne som har tatt hvert eneste skritt på veien selv.

Bakom synger skogene

For 20 år siden tok den da 18 år gamle østrerdalsjenta med det store smilet toget til byen. Der ventet en jobb i skranken på Hammersborg postkontor. Men jenta fra de dype skogene visste allerede da at veien gikk videre. Det ble Postskole, og mens hun var postelev ble hun stasjonert på personalsiden. Siden overtok hun som opplæringsleder av både bud og ekspeditører hvor hun ledet en avdeling med 10 instruktører og rundt 100 elever.

En liten, men godt bevart hemmelighet er at Gerd Jorunn Nilsson ikke er en novise i Cobol-programmering. I tre måneder arbeidet hun for å sette seg inn i programmeringsspråket.

-- Det var gjennom et tilbud til de ansatte i Posten at jeg meldte meg på kurset. Teknologi har alltid interessert meg, men programmering blir ensomt i lengden. Jeg trengte folk rundt meg, forteller hun.

Etter at sønnen Terje meldte sin ankomst fikk hun tid til å tenke videre på livet. Dersom hun som nybakt mor gikk tilbake til Postverket, så var det for å bli.

Gerd Jorunn hevder at hun alltid har vært nysgjerrig. Verden utenfor Posten virket mer pirrende enn livet bak skranken.

Junior

Den dagen hun stilte opp på jobbintervju hos Bull i 1985 ante hun knappest at Posten var en kunde av Bull. Men hun hadde en usvikelig tro på at data kunne være moro.

Som nyansatt juniorselger i Bull gikk hun til arbeidet med fynd og klem. Og er det noe som kjennetegner denne damen så er det -- selv om det nok var tungt å komme hjem fra salgskurs etter å ha lært hvor mange adaptere det er plass til på en minimaskin. Med sekken full av vitebegjærlighet og vilje til å ta en risiko har hun presset sine egne grenser, og det har i perioder vært mer smertefullt enn en normal karriereutvikling.

-- De eneste grensene jeg har satt har vært rundt min egen familie. Jeg er ingen typisk karrierekvinne. Jeg er mamma og jeg er hjemmekjær. I Bull-miljøet har det aldri vært vanskelig å få aksept for dette. Det viser, sier hun, at broilere ikke er så spennende som hele mennesker. Og Bull-huset er sammensatt. Mennesker med spisse albuer har det derimot vært lite rom for.

-- Ærlighet er det som varer lengst, sier den nye toppsjefen og legger til at husets interne spilleregler tar seg av dem som truer samholdet.

Alene på toppen

Bull har, som så mange andre bedrifter ikke hatt tradisjon for å velge kvinner til lederstillinger. Gerd Jorunn er foreløpig alene blant menn på toppen i konsernet. Bull har utviklet seg fra å være et rent fransk selskap til å ha et sammensatt eierskap. Nå er både amerikanske og japanske eiere med på å styre det tidligere flaggskipet videre.

-- Det er en fordel for meg som i høyden strekker meg til å bestille mat på fransk, sier hun og lener seg fornøyd tilbake i stolen. Før hun spretter tilbake for å understreke at det faktum at hun er kvinne ikke har hatt betydning for den jobben hun har fått.

-- Men jeg håper inderlig at en kvinne på toppen får betydning for rekrutteringen. Nå sliter vi med en skjev kjønnsfordeling. Totalt er det 33 kvinner og 137 menn ansatt. Og dersom vi skal snakke om hva som er hennes styrke, så er det blant annet å være inspirator og pådriver for endringer. Med alle sine krefter lover hun å støtte kvalifiserte kvinnelige søkere til jobber i Bull Norge.

Vekst

Samtidig er hun ikke redd for å vise tenner. For selv om noen i all vennlighet har omtalt henne som et gudsord fra landet, mangler hun ikke handlekraft.

-- Jeg er ikke redd for å tenke resultater på bekostning av mennesker, slår hun fast. En fortid som personaldirektør for Bull Nord-Europa fører imidlertid til at hun ikke har noen planer om å bruke jernhansker på folk.

-- Helst vil jeg forsøke å få et grep om det som frigjør og tenner et menneske. Så kommer kravet til ytelse og innsats.

For inneværende år er løpet allerede lagt. I fjor omsatte Bull Norge for rundt 390 millioner kroner. Gerd Jorunn Nilsson understreker at budsjettet for neste år ikke er helt klart enda, men målet vil antakelig være å øke omsetningen til 420 millioner. Samtidig er det et mål å holde kostnadene nede. Klarer hun det, kan hun med god samvittighet dra til Orkdal på laksefiske. Hun innrømmer at fangsten til nå ikke har vært noe å skryte av, men akkurat passe på middagsbordet. I elva opptrer hun derimot direkte upassende. Hun benytter sluk og ikke flue for å få has på laksen. Men så er da også Mustad en stor kunde hos Bull.

NYBAKT LEDER: Veien ble til mens jeg gikk, og jeg har alltid gjort ting på min egen måte. Det har jeg tenkt å fortsette med, sier adm. dir. i Bull Norge, Gerd Jorunn Nilsson. (Alle foto: Britt Wang Løvvik)

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 11/01-96, kl. 16.36 cw@oslonett.no