Teknologi og klasseskiller

---

På tampen av fjoråret presenterte Thorbjørn Jagland tilnærmet følgende scenario: Faren er stor for at unger som ikke får tilgang til PC med en gang de er avvent fra morsmelka, blir lære- og karrieremessige sinker senere i livet. Vi tror han tar feil.

---

Jagland ser for seg en gryende og ny klassedeling, med PC-vegrere eller individer fra PC-fattige miljøer på bunnen.

I en kronikk i Aftenposten tok sosiologene Olav Lysne og Dag Sjøberg avstand fra Jaglands dystre visjon. De mener at det aldri er for sent å lære datateknikk, og at data er lett å tilegne seg, og blir stadig mer lettilgjengelig.

De to forskerne mener man i oppveksten, heller enn å prioritere tastaturet, bør skaffe seg en variert erfaringsbakgrunn ved inngangen til studier, familieetablering og yrkeskarrière. Dette er vi absolutt enig med dem i.

Ja, men er det så enkelt å starte opp med data, er det sikkert mange dataskremte foreldre og andre som spør seg.

Jada, her er ett eksempel: Kan man enkel tekstbehandling, tar det ikke mer enn et par timer med prøving og feiling før man kan suse innom «biblioteker» og ressurssteder i alle verdenshjørner via Netscapes brukervennlige grensesnitt.

Apacheangrep

Flaskehalser

De evner ikke å sile ut og lære bort de få tastetrykkene som skal til for de fleste arbeidsoppgavene, men sender folk på kurs for å lære ting som mange av dem aldri kommer borti.

For mange år siden jobbet jeg selv et sted, hvor folk ble sendt på 3-dagers kurs i tre runder. De kom tilbake med svære kompendier, stive i blikket, uten å være i stand til å gjøre rede for seg, som det heter hos Kjell Aukrust.

Jeg fikk ikke med meg kursingen, så jeg ba en av kollegene mine om en times briefing. Under samtalen noterte jeg ned i underkant av et A4-ark med instruksjoner. Etter noen få minutter ved egen PC gikk det meste greit. Senere støtte jeg på saker som gjorde at jeg måtte supplere hovedoppskriften med noen få linjer til.

«Ulidelig enkelt»

Redskapen var en bærbar, gammel Toshiba, utstyrt med et modem til noen få hundre kroner, og en dobbel telefonkontakt fra Fredricksens Hardware Store. Denne butikken er for øvrig et eldgammelt kultsted innen jernvarebransjen i California.

Da jeg skulle kjøre i gang, fikk jeg en maskinskrevet side med filtrerte instruksjoner over fax. Fra denne siden noterte jeg ned de få punktene jeg egentlig trengte på en av de velkjente, gule klistrelappene, og plasserte den på veggen over maskinen. Den faksede oppskriften supplerte de få instruksjonene jeg måtte hente fra snarveis-avsnittet i modem-håndboken.

Samme kveld var jeg i gang, og alt gikk som smurt i tre år. Overføring fra Las Vegas-motellet under Comdex gikk like greit. Jeg trodde ikke mine egne øyne, for i databladene hadde jeg observert svære artikkelserier om alle de problemene skribentene hadde med streifdata-kommunikasjon.

Slapp av

Det er tillatt å hvile på laurbærene, og surfe på den gode følelsen all total verktøybeherskelse gir. Man trenger med andre ord ikke gå med kontinuerlig dårlig samvittighet, om man ikke er av dem som hele tiden hungrer etter ny datateknikk.

Tiden er moden for oppvåkning og datatekniske initiativ i det øyeblikk man støter på arbeidsoppgaver som uomtvistelig krever ny redskap; alt fra nye applikasjoner til ny boks.

Det blir som når man har en god klohammer eller skiftenøkkel, og et godt samliv med den. Heller ikke da behøver man å tenke kontinuerlig på hva neste modell vil bringe, om det kanskje er smartere måter å bruke den på, eller om det fins andre og bedre produkter hos andre leverandører.