Anders Løvøy OG Einar Ryvarden
1996 blir året for applikasjoner over Internett. I løpet av januar lanserer Sun sin Java, og de første detaljene om Java 1.1 har allerede lekket ut. Men mange utfordinger skal løses før du kan ta i bruk de første Java-applikasjonene.
Skal man peke ut en teknologi som vil prege 1996, vil nok mange velge Java fra Sun. Det nye systemet for klient/tjener-applikasjoner over Internett er lisensiert av en samlet databransje og lanseres allerede i løpet av januar. Sammen med en lang rekke partnere står Sun klar med både utviklingsmiljøer, integrerte miljøer og web-lesere. Brukere må likevel vente til høsten før de første virkelige Java-applikasjonene og -løsningene dukker opp.
De fleste store selskapene oppdaget Internett sent. I en slags samlet panikk for å gå glipp av neste runde, har både Microsoft, IBM, Oracle, Silicon Graphics, Netscape, Spyglass, Borland, Symantec, og Apple alle lisensiert Java.
Alle aktørene uttaler den samme interessen for Java-teknologien. Når web tok av slik som det gjorde, er alle interesserte i å lage løsninger basert på Internett, men teknologien i dagens web setter begrensninger.
-- Det er bare de aller flinkeste utviklerne som har laget Java-applets så langt. Her i Norge virker det som de fleste venter på våre Solaris-baserte Java Development Environment eller Windows-pakker fra Borland eller Symantec før de setter i gang, forteller Andreas Hope, administrerende direktør hos Sunsoft-importøren Multix.
Men den første versjonen av ethvert produkt sliter med barnesykdommer, og Java er ikke noe unntak. Java-applets skrives i en en forenklet versjon av C++ og gir foreløpig dårlig fart. Sun innrømmer at den tolkede Java-koden går 10-20 ganger tregere enn C-kode.
-- Vi fokuserer på å få ut et fungerende produkt først, så skal vi få opp farten i neste versjon. I versjon 1.1, som kommer til sommeren, vil vi med nye kompliatorer og kodetolker gi en fart på bare halvparten av det ren maskinkode gir, lover Hope.
Java 1.1 vil også ha fire tillegg for bedre multimedia-støtte, direkte koblinger til databaser (trolig en ODBC-driver), samt kommunikasjon mellom applets og støtte for CORBA-objektstandarden.
Sun og Netscapes løsning her heter Javascript, et høynivåspråk som vil at sluttbrukere kobler sammen Java-applets for å lage løsninger. Hvor enkelt dette blir gjenstår å se.
Java og Microsoft/Oracles VB-løsning representerer likevel et kvantesprang fra dages web, som egentlig fungerer som grafiske 3270 terminal-applikasjoner. Selv om surfing til forskjellige kilder er enkelt og grensesnittet er strømlinjeformet, foregår fortsatt all prosessering på tjenermaskinen, og alt som heter data må ligge sentralt.
Dessuten finnes det ingen intelligens for gjenbruk av objekter -- bilde og data som brukes om igjen må hentes fra serveren hver gang. Avanserte felt-kontroller må også foretas sentralt, og kan bare skje etter at brukeren har klikket på et aksept-ikon.
For det er web-leseren som tolker og utfører Java-koden. Men også her har Sun et mulig problem. Java startet som et systemet designet for Suns Unix-operativsystem og er baserte på multitasking. Dette utelukker foreløpig Windows 3.x.
-- Det er mulig, men svært komplisert å lage en Java-klient for Windows 3.x, sier Hope.
Oracle har implementert fleroppgavekjøringen i selve web-leseren, og har bakt inn støtte for Java i sin Powerbrowser, en web-klient som er tett integrert med database-teknologi og objektorientering.
Sun har en web-leser for Solaris klar, men den kjører bare applets skrevet for alfa-spesifikasjonen til Java. Sun kommer med web-leser for den endelige spesifikasjonen under sin Internett-lansering mot slutten av første halvår.
Kjappest ut med web-leser for Java blir sannsynligvis Netscape med versjon 2.0. Den skulle egentlig ha kommet i fjor, men har blitt forsinket og er ute i løpet av januar. Netscape var en av de første selskapene som lisensierte teknologien fra Sun.
KLIENT/TJENER: Java gir et svært rikt utviklingsmiljø for klient/tjener-applikasjoner. Selv med beta-versjonen av det enkle utviklingsmiljøet fra Sun har en rekke utviklere laget kreative, om enn noe trege, demonstrasjoner av mulighetene Java gir. Denne applikasjonen lar deg manøvrere i tverrsnittene fra en menneskekropp.
MULTITASKING: Java krever multitasking og utelukker i utgangspunktet Windows 3.x. Denne web-siden, laget av norske New Media Science, viser en videosnutt med selskapets animerte logo. Animasjonen ruller selv når Netscape ikke er det aktive programmet.
Vil du prøvekjøre Java, må du først ha en Java-kompatibel web-klient. Last ned beta-versjonen av Netscape 2.0 eller prøv Oracles Powerbrowser. De nyttigeste Java-adressene:
Prøvekjør Java
Oracle: http://www.oracle.com
Netscape: http://home.netscape.com/
Sun: http://java.sun.com/
Java-konkurranse: http://javacontest.sun.com
Gamelan Java-register: http://www.gamelan.com/
ANDERS LøVøY
Microsoft satser på to hester. Selskapet har lisensiert Java for sin Internet Explorer web-klient, Gates vil bruke Visual Basic for klient/tjener-applikasjoner over Internett.
Det eneste som ser ut til å kunne stikke kjepper i hjulene til Java er Microsoft og deres satsing på Visual Basic (VB) over Internettet. Microsoft kjemper en hard kamp om andeler på Internettet, et marked som har utviklet seg raskere enn de forutså.
Selv om Microsofts web-leser, Internet Explorer, kan kjøre Java-applets, satser Microsoft i en annen retning for utvikling av intelligens på klientsiden på web.
-- VB er verdens mest solgte programmeringsspråk, derfor er den et naturlig valg for applikasjoner som skal kjøres desentralt. VB er dessuten mye enklere enn Java, så terskelen for programmerere vil være vesentlig lavere, mener Ole Tom Seierstad, markedssjef hos Microsoft Norge.
Og Microsoft står ikke alene. Oracle har allerede støtte for Basic i sin PowerBrowser -- en Basic som i virkeligheten er VB. Gjennom en nylig undertegnet avtale med Microsoft har Oracle lov til å kalle sin Basic for Visual Basic. Dermed er det en tung allianse som kjemper mot Sun og Java.