[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

«Silicon Snakeoil»


Det datateknologiske Utopia er fortsatt bare utopia. Det er en myte at IT-motorveiene representerer et infrastrukturelt kvantesprang; at de gir samfunnet et sentralnervesystem med enormt potensial for å informere oss, utdanne oss, underholde oss, knytte oss sammen, påstår superhacker og KGB-spionjeger Clifford Stoll i boken «Silicon Snakeoil».

Clifford Stoll ble IT-kjendis da han for noen år siden avslørte hvordan en østtysk spionring via Internettet tilegnet seg sensitiv informasjon fra databaser hos amerikanske forsvarslaboratorier og høyteknologiske forsvars- og romfarts-bedrifter. Om dette skrev han bestselgeren «The Cuckoo's Egg».

Stoll har vært sentral innen Internett-miljøet nesten fra starten. Av utdannelse er han astronom, men har etablert seg som IT-allviter, med datasikkerhet og nettverk som hovedinteresse.

Mange har kun festet seg ved hans begeistring for datateknikken som kontorteknisk verktøy og verktøy for kommunikasjon mellom mennesker. Det er nok en overraskelse for mange at Stoll i fjorårets bok er så vidt ambivalent til det hele.

Keiserklær?

Clilfford Stoll er av den oppfatning at datateknikken like ofte avleder folk fra ekte læring, som den gir dem mulighet for læring. Og e-post er like mye elektronisk generert støy, som nyttig informasjon, hevder han. Og hvorfor er det så stor avstand mellom lovnadene fra dem som tilbyr direkte tilknyttede tjenester på datanettene, og det brukerne får igjen? spør han. Og hvorfor fremstår datamaskinene som universelt frustrerende, undrer han.

For en bokleser som allerede under stormaskinenes og minimaskinenes glansdager på 70-tallet gjorde seg til talsmann for skepsis og nyttetenking også i tilnærmingen til dataredskapene, er det en sann svir å lese Stolls velskrevne bok. Den reiser tvil om at kraftige PCer, datanettverk og e-post er et sesam-sesam i alt fra lære- til produktivitets-sammenheng. Og den reiser tvil om at tastatur og skjerm fjerner den sosiale isolasjon, den fremmedgjøring og «Weltschmertz», mange opplever i dagens samfunn.

Les og lær

Under lesingen av Stolls bok kommer vi i tanker om at legeforeningene i mange land nå oppfordrer medlemmene sine til å lese mer skjønnlitteratur. Man innser at alskens databaserte ekspertsystemer, e-post og CD-ROM-læremidler ikke kan erstatte ekte nærkunnskap om menneskene, og dermed heller ikke gi solid innsikt i deres psyke, som er nært koblet til psykosomatiske lidelser.

Og når mange ikke makter å opprettholde en bred og variert omgangskrets, er god skjønnlitteratur den nestbeste måten å skaffe seg ekte kunnskap om menneskene på, mener legeforeningene.

Knut Jorem, tidligere sjef i IBM/Bergen, hevdet i en bok fra Ingeniørforlaget på 70-tallet («Teknologien og litteraturen»), at en bedriftsleder minst bør lese ti romaner for hver ledelsesbok han/hun leser.

Mani

Clifford Stoll tar et oppgjør med sitt alter dataego, da han plutselig blir seg bevisst at han bruker et par timer hver dag bare på å «tracke sitt eget datanabolag», som han kaller det.

-- Jeg Internett-chatter med venner over hele verden om alt fra viner til universets gåter. Jeg må innom alskens Internett-arkiver, og jakter kontinuerlig på spennende WWW-saker. Jeg bruker også minst et par timer daglig på å laste ned filer og delta i nyhetsorienterte diskusjonsgrupper. Men lite av det jeg samler inn er genuint nyttig, sukker han rådvill.

I boken tar den tvilende Stoll oss med på en Odyssé gjennom dataverdenens og den virkelige verdens mange avenyer og smug. Han prøver å finne frem til «den egentlige sannheten om informasjonsteknologien» via alt fra huleboertilværelse til kjøring med dressin langs skinnegangene i Midt-Vesten.

Nærkontakt

Samtidig Internett-surfer han via bærbar datamaskin. Han slites mellom gleden over de oppsiktsvekkende resultatene han oppnår ved å beherske datateknikken, og leden ved tastaturet, der han er forhindret fra «ekte omgang med ekte mennesker».

Boken bestyrker oss ytterligere i vår tro på at dataverktøy, som alle andre verktøy, må brukes med vett og forstand. Vi må underlegge oss datateknologien, ellers underlegge vi den.

Hvis man ikke tar et godt tak i sitt eget nakkeskinn, kan IT fort bli er uproduktivt redskap i jobb- og læresammenheng. Men nøkternheten svir, for IT fremstår som mer spennende for den lekelystne enn de kraftigste redskap fra tidligere tider; dampmaskiner, forbrenningsmotorer og radio inkludert. Magne Lein

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 04/01-96, kl. 18.11 cw@oslonett.no