Clifford Stoll ble IT-kjendis da han for noen år siden avslørte hvordan en østtysk spionring via Internettet tilegnet seg sensitiv informasjon fra databaser hos amerikanske forsvarslaboratorier og høyteknologiske forsvars- og romfarts-bedrifter. Om dette skrev han bestselgeren «The Cuckoo's Egg».
Det datateknologiske Utopia er fortsatt bare utopia. Det er en myte at IT-motorveiene representerer et infrastrukturelt kvantesprang; at de gir samfunnet et sentralnervesystem med enormt potensial for å informere oss, utdanne oss, underholde oss, knytte oss sammen, påstår superhacker og KGB-spionjeger Clifford Stoll i boken «Silicon Snakeoil».
Stoll har vært sentral innen Internett-miljøet nesten fra starten. Av utdannelse er han astronom, men har etablert seg som IT-allviter, med datasikkerhet og nettverk som hovedinteresse.
Mange har kun festet seg ved hans begeistring for datateknikken som kontorteknisk verktøy og verktøy for kommunikasjon mellom mennesker. Det er nok en overraskelse for mange at Stoll i fjorårets bok er så vidt ambivalent til det hele.
For en bokleser som allerede under stormaskinenes og minimaskinenes glansdager på 70-tallet gjorde seg til talsmann for skepsis og nyttetenking også i tilnærmingen til dataredskapene, er det en sann svir å lese Stolls velskrevne bok. Den reiser tvil om at kraftige PCer, datanettverk og e-post er et sesam-sesam i alt fra lære- til produktivitets-sammenheng. Og den reiser tvil om at tastatur og skjerm fjerner den sosiale isolasjon, den fremmedgjøring og «Weltschmertz», mange opplever i dagens samfunn.
Og når mange ikke makter å opprettholde en bred og variert omgangskrets, er god skjønnlitteratur den nestbeste måten å skaffe seg ekte kunnskap om menneskene på, mener legeforeningene.
Knut Jorem, tidligere sjef i IBM/Bergen, hevdet i en bok fra Ingeniørforlaget på 70-tallet («Teknologien og litteraturen»), at en bedriftsleder minst bør lese ti romaner for hver ledelsesbok han/hun leser.
-- Jeg Internett-chatter med venner over hele verden om alt fra viner til universets gåter. Jeg må innom alskens Internett-arkiver, og jakter kontinuerlig på spennende WWW-saker. Jeg bruker også minst et par timer daglig på å laste ned filer og delta i nyhetsorienterte diskusjonsgrupper. Men lite av det jeg samler inn er genuint nyttig, sukker han rådvill.
I boken tar den tvilende Stoll oss med på en Odyssé gjennom dataverdenens og den virkelige verdens mange avenyer og smug. Han prøver å finne frem til «den egentlige sannheten om informasjonsteknologien» via alt fra huleboertilværelse til kjøring med dressin langs skinnegangene i Midt-Vesten.
Boken bestyrker oss ytterligere i vår tro på at dataverktøy, som alle andre verktøy, må brukes med vett og forstand. Vi må underlegge oss datateknologien, ellers underlegge vi den.
Hvis man ikke tar et godt tak i sitt eget nakkeskinn, kan IT fort bli er uproduktivt redskap i jobb- og læresammenheng. Men nøkternheten svir, for IT fremstår som mer spennende for den lekelystne enn de kraftigste redskap fra tidligere tider; dampmaskiner, forbrenningsmotorer og radio inkludert. Magne Lein