[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Bare for de få, ikke for de små

Telenor markerer seg. Et nordisk høyhastighetsnett er dessverre bare for de få store virksomhetene, ikke for de mange små brukerne.

nn Telenor er en suksess, Telenor er et mistak. Det kommer an på øynene som ser. Televerket var en traust statsinstitusjon med visjoner. Telenor er et aktivt statsaksjeselskap som slåss for å komme i posisjon før de virkelige store konkurrentene får fritt spillerom. Mange av tiltakene er prisverdige. Men manglende interesse for de smås behov får det til å skurre. Prisreduksjon på tellerskritt skal tilfredsstille de små. Hvis alt de trenger er en telefon, gjør Telenor en brukbar innsats. Behovet er ikke lenger telefoni, men transport, transport av digitale signaler. Bilde, data, lyd, tekst og video skal transporteres både til små og store. Internett er et fenomen som Telenor tilsynelatende ikke har forstått konsekvensen av. Det er ikke Internettet brukerne først og fremst har behov for, men Internett-teknologien. Tilgang til informasjon og tjenester fra private og offentlige virksomheter bør skje via Internettets fremtidsrettede virkemåte.

nn Televerket var et enormt uhyre. Telenor er et mangehodet troll. Alle hodene vil bli store og viktige. Ikke alle har felles interesser. Det er på tide å skille hodene fra hverandre på samme måte som sammenvokste tvillinger. For å tilfredstille brukerbehovene, også de små, ikke bare de få, offentlige interesser og muligheten for reell konkurranse, bør det dannes et Linjeverk. Linjeverket skal ha til oppgave å sørge for at nødvendig infrastruktur er på plass. Infrastrukturen bør bygges ut fra sosiale og beredskapsmessige krav. Det bør være like enkelt å kommunisere fra Dokka som det er fra Kongens gate i Oslo. Linjeverket bør være et statsaksjeselskap som får sine retningslinjer fra Stortinget. Linjeverket bør sørge for all kabling for informasjonsformål.

nn I 1985 formulerte Televerket sine mål for det det neste tiåret. I 1995 skulle Televerket være ledende. I 1995 skulle hele telefonsystemet være digitalisert. Hvorvidt Telenor er blant de ledende, får andre bedømme, men forskningsinnsatsen er prisverdig. Med mere midler kunne man kommet lengre, men det vil alltid forskere understreke. Hvis man ikke direkte kan se resultater av forskningen, er det alltid vanskelig å prioritere midler på bekostning av andre nødvendige tiltak. Digitaliseringen er det værre med. Selv i Oslo er ikke kvaliteten tilfredsstillende. Manglende kapasitet er et evigvarende problem.

nn Billigere tellerskritt også i 1996, viser at Telenor fremdeles er et telefonselskap i sin tenkning. Et kommersielt Telefonverk er ikke noe vi trenger. Tilbydere av rimelige digitale tjenester er hva Norge har bruk for. Internett understreker behovet. Rimelig 64 Kbit per sekund ISDN, er hva Telenor bør levere i 1996. At en bruker på Dokka med behov for Internett bare kan få 2.400 bit per sekund analog forbindelse, er en skam. På forespørsel om hvorfor, gir Telenor bare tåkete svar. Elendig kabling og en analog telefonsentral medfører slike tilbud, et nivå som Televerket kun kunne hevde var tilfredsstillende i 1975.

nn Det er enkelt å forstå Dokka-brukerens frustrasjon. Teknikerne forstår problemet, men det er langt til planleggerne. Mine egne konfrontasjoner med Televerket/Telenor har vært mange. I 1980 forsto Televerket lite av databehovene. 1.200 bit per sekund asynkron forbindelse måtte da kunne tilfredsstille brukere av Tandberg-terminaler. Tankegangen var rotfestet i overføringsbehovet til skrivemaskinterminaler. Folks skriveferdighet krever ikke rare hastigheten. Å gjennomsøke en reskontro krever andre hastigheter. Å fylle et skjermbilde med tall via en 1.200 bit per sekund linje tar mer enn ti sekunder. Umulig å jobbe med når det skal blas hele dagen. Å trikse til 9.600 bit per sekund asykron overføring på synkron linje skapte mange frustrasjoner. Å få en liten digital telefonsentral til å virke tilfredsstillende når Telenor bare tilbyr «halve» linjer, har skapt mange irritasjoner de seneste årene. Den første digitale telefonsentralen er allerede utslitt.

nn I øyeblikket inngås det avtaler på kryss og tvers. Schibsted Netts avtale med Oslo Energi er et eksempel på det virvaret som er i ferd med å oppstå. Brukerne bør møte en kommersiell tjenesteleverandør som Schibsted Nett eller Telepost. Disse bør kjøpe linjekapasitet av Linjeverket på like vilkår. Resten av Telenor bør også kjøpe kapasitet av Linjeverket. Konkurrenter som Telia og andre som vil inn på det norske markedet, bør få overføringskapasitet på like vilkår. At Linjeverket i praksis er Telenor RNT, er en uting. At Netcom må bygge et sett med sendere i parallell med Telenor Mobil er tøvete. Begge bør abonnere på den kapasiteten de trenger.

nn Linjeverket bør stå for utbyggingen. At Linjeverket kjøper kabel fra energiverkene og NSB for å dekke behovet, er logisk. At disse instansene selger direkte til tjenesteleverandører, skaper forvirring. At private firmaer f.eks. skal legge kabel for TV-overføring på offentlig grunn, er merkelig. Også kabel-TV-selskapene bør kjøpe fra Linjeverket. Kanskje bør staten samordne alle etater som graver for avløp, data, elektrisitet, kabel-TV, telefon og vann, til en etat, Ledningsverket, som alle tilbydere kjøper tjenester fra. Om jeg ønsker tilknytning til ATM-nettet for en kortere periode, bør Telenor Privat kunne tilby meg mørk fiber, kjøpt fra Linjeverket.

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] 

[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 04/01-96, kl. 18.08 cw@oslonett.no