På leit etter en global gigant

---

Hadde noen spådd at Schibsted skulle satse tungt på Internett for to år sia, ville vi ledd. Men i 95 skjedde det. En av grunnene heter Kaare Frydenberg.

---

Vi møttes som foredragsholdere sist høst. Jeg passa på å erte'n med den halve milliarden som er brukt på VGs nye hus ("Norges siste store pre-kybernetiske avisbygg"). Han flirte.

Og imponerte meg da han, foran en masse annonsører, svarte på om rubrikk-annonser på Nettet ville konkurrere ut Aftenpostens annonser på papir? JA, sa'n.

En modig maur! tenkte jeg. Han må jeg intervjue!

Frydenberg snakker åpent (media-sjefer ellers er kjent for å kommunisere dårlig) og med ei jordnær holdning til It-bransjen. Kanskje fordi han (som meg og W. Gibson) ikke kan no om data?

Slår strategien hans til for åra framover, blir det spennende for Telenor -- og alle oss andre. Værsgo les:

Da Schibstedt så LYSET

Kaare Frydenberg: Nei. Det var en tendens til å si at dette er et konkurrerende medie, så vi skal holde oss langt utafor!

Men i juni 94 så jeg Lyset. I Las Vegas -- et FORFERDELIG sted! På en konferanse for aviser. Framtredende avisfolk forklarte hvordan dette nye mediet ikke er konkurrerende, men supplerende. Fordi man kan bruke det til f.eks. å gå DYPERE. Og kommunisere med abonnentene, gi dem fordeler. Da tenkte jeg at herregud, nå gjelder'e å komme seg hjem -- og få flere til å bli interessert!

Så dro sjefredaktøren i Aftenposten, Einar Hanseid og jeg, til Silicon Valley, og besøkte Netscape og alle disse rare små selskapene -- og sa igjen at fy søren, her kommer det store ting! Hvis vi ikke går inn nå, så vil papiravisen om noen få tiår bli et reservat for spesielt interesserte.

TØ: Og like etter hadde dere møtet i Schibsted, som slo fast tre satsingsområder: Aviser i utlandet, film og TV, multimedia.

KF: Vi satte ned en komite som skulle utrede det, for å komme med en innstilling i oktober i år. Men så fant vi ut at vi ønsket å gjøre noe før.

TØ: Dere oppdaga at klokka begynte å gå jævlig fort?

KF: Ja! Så vi gikk ut og så etter hvem som var flinke, og interessert i å selge dette til massemarkedet og fikk til noe. Og Oslonett hadde en del vekstsmerter, de var ute og prøvde å selge en del av seg.

TØ: Var dere redde for at andre skulle snappe brura før dere?

KF: Nei. De forhandla med Origo, med TPC (Telepost) og så videre, men vi var ikke redde for det.

Hvor er PENGA?

Telekom-Revy skreiv at han vil ha monopol. Nei, sier Frydenberg, "de siterer meg ikke der. Å bli best på å levere innhold og tjenester med nytteverdi er målet."

Bank: "Vi har en intensjonsavtale med NOR. Hvis konkurrenten Telepost kommer i 1. kvartal, skal vi også klare første kvartal. Jeg er sikker på første halvår." Betalingstjenestene blir RIMELIG sikre: Ingenting er HELT sikkert, men "sikrere enn å betale med VISA på restaurant i Hellas -- eller Oslo"...

Aftenposten, Adressa, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen skal legge ut rubrikkannonsene felles. Når papiravisene nå også mister "øyeblikksnyhetene" blir det tøft for dem. Men Frydenberg sier lojalt at Aftenposten vil komme etter år 2000 -- sjøl om den kan bli tynnere...

Reklame: "Det man ikke har klart ennå, er å lage et reklamemedium som funker. For mye kopi av print-formen. Ikke tatt i bruk det nye mediet - at jeg kan se videobilder av hotellet og kjøre simulator av slalåmbakken før jeg bestiller. DA byner'e å likne på no."

"Da er vi avhengig av bredbåndsteknologi. Hvis politikerne tilpasser oss til EØS-avtalen har vi det til våre abonnenter gjennom Janco. Slik at jeg tror at vi ultimo 96 kommer til å se ting..."

Frydenberg avskriver ikke nett utafor Internett. At IBM gir opp Prodigy kan skyldes trøbbel med medeier Sears -- kanskje IBM kommer tilbake. Vil America Online ende som "lomme på Internett"? "Det syns jeg er veldig uklart."

"Vi har ingen planer. Men jeg lurer på konkurranse-fortrinn i proprietære sløyfer, som bare dine brukere kommer inn på. Knyttet til å tilby noe, som man ikke får på Internettet. For eksempel forferdelig gode intelligente agenter."

Han tror ikke på Internett på tekst-TV: "Det er mye mer sprut i medie- og teknologisatsing på PC enn på TV. Å sette en boks som koster 2.000 kroner oppå en TV som koster 7.000, når fremtidens PC antagelig koster 3.500 -- det blir for meg bare dumt."

-- Særlig TELENOR

KF: Ja, for å si det sånn: Det har vært betydelige utskiftinger på eiersiden. Og de har problemer med å stake ut kursen sin.

TØ: Eunett -- Nettvik får mye skryt...

KF: Nettvik er jo et pent bilde, uten innhold. Og det er greit nok å ha noen interessante pekere, men det er ikke det som kommer til å avgjøre. De er for små.

TØ: Har'u no stygt å si om TELENOR?

KF: (ler)

TØ: Jeg kan skrive: "Nei, jeg har ingenting stygt å si. Det er fint med KONKURRENTER, vi snakker HYGGELIG sammen, og..."

KF: TELENOR har i mine øyne, ett problem: De ha'kke helt bestemt seg om de skal være et TELEselskap, eller også en PUBLISHER. Og publisher-aspirasjonene ser jeg på med bekymring.

Også fordi Telenor lever gjennom et monopol. Og det er klart at så lenge Telenor Media OGSÅ driver som publisher, så vil de KUNNE bli mistenkt for å drive med kryss-subsidiering og overføringer internt. Jeg vil ikke fremsette noen beskyldninger. Men mistanken må de finne seg i, så lenge de har den typen aspirasjoner. Det har jeg kommunisert til Telenor. Jeg syns at Telenor IKKE burde blande de rollene.

TØ: Men de mister jo monopolet -- så det varer ikke så lenge?

KF: Ja. Og det er et forsonende lys, i det hele.

TØ: Ær'e et problem at Telenor i offentlig sektor blir oppfatta som statsbedrift og litt DNA, mer sånn Politisk Korrekt enn de private? Som Norsk Data, som fikk kontrakter fordi det lissom ikke var bissniss, men det Ideelle Nasjonale Selskapet?

KF: Det KAN vise seg å bli et problem, hvis for eksempel Telenor får et fortrinn i skoleverket. Som vi andre ikke får.

Partipol'tikk på Nettet?

KF: Ja! For det betyr jo at Telenor, på et område hvor de konkurrerer med oss, viser at de har en allianse med staten som de kan utnytte kommersielt. Og det reagerer jeg på.

TØ: Venter du, at hvis dere kommer med en skolesatsing, så stiller Hernes opp hos dere på samme måte som hos Telenor? (Intervjuet er gjort før Hernes gikk av.)

KF: Jeg venter at de faktisk gjør det. At vi får like vilkår,ja.

TØ: Schibsted-Nett -- da tenker folk Aftenposten...ei stor gammal Høyreavis, som skriver at nå må vi få en Borgerlig Statsminister! Og H og FrP må gå sammen i Oslo -- en politisk aktør. Har Schibsted-Nett ei politisk, redaksjonell linje?

KF: Nei. Jeg vil også reservere meg mot betegnelsen av Aftenposten som Høyreavis, da!

TØ: Jaha? "Frydenberg sier at Aftenposten er IKKE HØYREAVIS"?

KF: (ler) Ja, det kan du trykke! Aftenposten HAR en politisk profil, og den er liberal-konservativ. Så poenget ditt er prinsipielt like godt, ikke sant.

TØ: Er Schibsted-Nett liberalkonservativt?

KF: Nei. Schibstedt-Nett har overhodet ingen politisk vinkling. PARTIPOLITISK må jeg vel si, da.

TØ: Men kan dere få trøbbel fordi folk oppfatter dere som nettsatsinga til denne gamle Høyrepressa?

KF: Nei. Ikke POLITISKE motforestillinger. Men av mer sånn MONOPOLKAPITALISTISK karakter, som "kapitalismens fremste høyborg innafor mediaverdenen" eller noe sånt no.

TØ: I motsetning til det snille, sosialdemokratiske Telenor?

KF: Ja. Og DET kan være et problem. Det som vil vise seg, er hva vi får av tjenestetilbud. Og da tror jeg faktisk at folk vil se at frykten for en POLITISK vridning er helt ubegrunna.

På by'n med OSLO ENERGI!

KF: Foreløpig er det en intensjonsavtale. Den skal avløses av en varig avtale før 31. januar. Men for å lage en skikkelig online-tjeneste, trenger du kompetanse fra tre kanter:

- distribusjonskanten -- altså tele-linjebiten, ikke sant,

- software-kanten

- og det tredje er innholdet, mediakanten.

Vi må ha en på laget -- kanskje flere -- som er gode på distribusjon. Oslo Energi er gode på kabelstruktur blant annet, med fiberkabler på de fleste gatehjørnene i Oslo. Vi diskuterer også muligheten for at de skal drifte utstyrsparken vår.

Vårt poeng æ'kke å UTFORDRE telemonopolet. Men hva Oslo Energi tenker må jo de kommentere. Hvis de ønsker å utvikle telefoni...

TØ: Så æ'kke det din bissniss?

KF: Korrekt.

TØ: Vil Oslo Energi utvikle avtaler med energiselskaper ellers, og lage et landsnett for dere?

KF: Landsdistribusjon må alle ha. Det er ikke strategisk for oss å EIE distribusjonsnettet. Vi kommer til å forhandle frem avtaler der hvor det er mest hensiktsmessig. Hvis Oslo Energi klarer å tilby det på landsbasis, så vil jo det være et alternativ -- målt mot Telia eller Telenor eller hvem det måtte være --

TØ: Så dette er en invitasjon til bransjen om å komme til dere med tilbud om billige avtaler?

KF: (Smiler bredt) Det syns jeg er en kjempebra vinkling!

TØ: Hvis nå en konkurrent -- Kinnevik for eksempel, eller Microsoft, ber om å få distribuere hos Oslo Energi. Er da avtalen med dere sånn at de svarer: Nei, vi er gift?

KF: Det blir så gærent bilde, for da har du bare lov til å være sammen med en -- og det egner sæ'kke for denne bissnissen her. Det tror jeg alle aktører må finne seg i, allikevel.

Jeg vi'kke utelukke allianser med Kinnevik heller. De eier jo Nettcom-GSM, og en del av Netcom i Norge. Og det æ'kke nødvendigvis slik at en avtale med Oslo Energi ekskluderer muligheter for avtale med dem, på distribusjonssiden.

TØ: Avtalen æ'kke eksklusiv, altså?

KF: Nix!

Ut i VERDEN!

KF: Første kvartal 96. Samarbeidsavtale. Jeg kan'ke se at noen -- selv ikke de store internasjonale -- har med seg så mye godt til bordet at de fortjener eierandeler i denne fasen.

TØ: Men folk vil kjøpe dere med hud, hår og hale?

KF: Mange, hele tiden! Men det er totalt uinteressant for oss som informasjonsbedrift. Informasjonen blir mer og mer elektronisk. Så å selge ut ville jo være å skyte oss sjæl i magan. Men jeg kan'ke UTELUKKE at vi engang kan slippe noen til på eiersiden, i en minoritetspost.

Målsettingen med en internasjonal gigant er tre ting:

- Funksjonalitet. Software som vi ikke kan utvikle selv.

- Tilgang til et internasjonalt nett. Tilby postkassefunksjoner for våre abonnenter uansett hvor i verden de måtte være.

- Og tilgang til internasjonalt innhold.

TØ: Men for at folk skal kunne logge seg inn på Schibsted-Nett -- eller hva navnet blir om et halvt år -- i Valparaiso. Trenger dere en STRATEGISK avtale! 5 eller 10 år framover, minimum?

KF: 10 år i dette markedet her, nei! Men strategisk avtale, ja.

TØ: Hvor lang er en strategisk avtale nå? 6 måneder?

KF: (ler) Noe sånt. Og vi er så trygge i vårt hjemmemarked, at vi er villige til å gjøre lengre avtaler. Men de store er fortsatt midt oppe i diskusjoner om linjevalg, slik at jeg opplever at usikkerheten er mye større hos dem. Microsoft -- hvor mange kursendringer har de annonsert det siste året?

TØ: Planlegger DU å ekspandere ut? Til Øst-Europa, for eksempel?

KF: Øst-Europa var å gå veldig langt, da. Men alliansen med Marieberg -- utgiverselskapet til Dagens Nyheter og Expressen -- har et skandinavisk perspektiv. Det kan jo hende -- ikke neste år, men om to år -- at det er mer fornuftig å tenke Skandinavia som ett online-marked.

TØ: No utvikling med dansker?

KF: Nei. Men vår filosofi er at du må være sterk hjemme først. Ekspansjon uten at det blir sånn VIP-Skandinavia. Det skal være litt substans, altså!

FRYDENBERG:-- Jeg vi'kke utelukke allianser med Kinnevik heller. Det æ'kke nødvendigvis slik at en avtale med Oslo Energi ekskluderer muligheter for avtale med dem, på distribusjonssiden. (Foto: Laila B. Carlsen)

SITATER:

Det er mer sprut i medie- og teknologisatsing på PC enn på TV

Vi skal ha en varig avtale med Oslo Energi innen 31. januar

Vår filosofi er at vi skal bli sterke hjemme først

Artikkel automatisk generert, 04/01-96, kl. 18.07 cw@oslonett.no