Fri fantasi

"Internett er en universell handelsplass, og det kan erstatte bankvesenet i morgen den dag. I USA har man allerede en Internettbank."

nn Det er gamleredaktøren i CWN, Pål Leveraas, som hevder dette i bladet På Norske Vinger. Pål arbeider nå hos Internett-leverandøren Telepost, hans entusiasme er derfor forståelig. Men så enkelt er det ikke. Påstanden minner mistenkelig om det vi har lært å kalle hype. Ordet er en forkortelse av hypodermic (dvs. under huden), og henspiller på narkomanenes voldsomme humørsvingninger. For hype finnes det ingen mellomvei, utslagene er fra det ene ekstreme til det andre: Ting er enten helt fantastiske eller så er de bånn. Ingenting er hypet opp til de grader som nettopp Internet. Riktignok er World Wide Web en genuin oppfinnelse av stor betydning, men vi behøver ikke å utstyre den med mytiske krefter. Jeg skal prøve å vise hvorfor bankvesenet ikke vil bli erstattet av noen nye Internett-aktører verken i morgen den dag eller i overskuelig fremtid. Det er nemlig ikke riktig at bare vår fantasi setter grenser, det finnes grenser.

nn Bankenes sterkeste konkurransefordel er at vi har betrodd dem våre penger. Penger er følsomme saker. De fleste vil betenke seg lenge og vel innen de overlater pengene sine til noen de ikke kjenner. Norske banker nyter tillit fordi vi vet at de ikke vil gå konkurs. Vi vil ikke miste sparepengene våre i en norsk bank, men det kan lett skje hvis de blir plassert hos en eller annen storkjeftet aktør "på Bahamas". Så langt frem som jeg kan se kommer pengene våre til å forbli i Norge, og det er vanskelig å tenke seg at andre enn banker (eller tilsvarende trygge selskaper) vil få ta hånd om dem. Det betyr at det er bankene som vil ha kontoopplysningene, og dermed vil de ha en rolle å spille i de fleste transaksjoner som involverer betaling.

nn Norske banker har bygget opp en infrastruktur som er blant de beste i verden, vesentlig bedre enn f.eks. i USA (som fortsatt er sjekkbasert og der det kan by på problemer å heve en sjekk i en annen bank enn den som har utstedt den). Våre bankers databehandling er konsentrert i noen få datasentraler som samarbeider tett. Vi har godt utbyggede girosystemer for betalingsformidling og automatisk debitering, minibanker og betalingsterminaler i hele landet kan brukes av alle kontohavere. Det vil ikke være lønnsomt for noen Internett-aktør å kopiere bankenes infrastruktur. Skal de inn i bankenes marked, må de derfor samarbeide med dem - og det er opp til bankene om de vil slippe dem til. Dessuten har vi en rekke lover og regler som setter klare begrensninger. Å drive bank i Norge er en regulert virksomhet som krever konsesjon. Den som ønsker å ta imot innskudd fra almenheten må bli akseptert som bank (slik f.eks. noen forsikringsselskaper er blitt). Sånn sett er det også betegnende at den Internettbanken som Leveraas henviser til, Security First Network Bank, er etablert av tre amerikanske banker og tilbyr tjenestene sine til amerikanske medborgere. Det er helt klart at i USA er en slik nasjonal bank en langt større nyhet enn i Norge der bankene lenge har vært landsomfattende.

nn Min oppfatning er altså at bankene stiller sterkt i konkurransen med evt inntrengere. De har kontroll over nøkkelressursene og de er beskyttet. De har først og fremst hverandre å frykte. Hva blir det igjen for Internett? Internett er to ting: Distribusjon og innhold. Det er klart at nettet kan brukes som et alternativt distribusjonsnett istedenfor bankenes egne nett som er dyre i drift. Flere norske banker og Bankenes Betalingssentral er allerede i gang med å prøve ut dette. Klarer de å overbevise almenheten om at de velpubliserte (og sterkt overdrevne) sikkerhetsproblemene er løst, kan Internettet bli en alternativ kanal. Da kan folk utføre banktjenester fra sine PCer ikke bare via DnB Telebank og Sparnett, men ved hjelp av f.eks. Microsoft Money. Det betyr ikke annet enn at en del av de avgiftene som i dag tilfaller bankene vil havne hos Internett-leverandører som Schibsted Nett. Innholdet, dvs. selve banktjenestene og de tilhørende data, vil fortsatt være bankenes domene. Og det er det som teller.

nn Det er mye snakk om å bruke Internett til å betale for varer og tjenester med såkalte elektroniske penger. DigiCash er en slik løsning, Mondex en annen. Sett fra bankenes synsvinkel betyr dette ikke annet enn at når kundene tar ut penger fra sine konti, istedenfor å få kontanter i neven blir den tilsvarende verdien overført til kundens PC eller smartkort. Dette åpner praktiske muligheter for småhandel over Internett der betalerens identitet ikke er mulig å etterspore, på samme måte som å legge hundrelapper på disken i en butikk. Det skal store endringer til i forbrukeratferd før mange av oss vil gjøre mer enn å overføre småpenger på denne måten.

nn Bank har lenge vært en IT-basert virksomhet. Internett er bare enda en teknisk løsning. Det er ikke bankene som har et problem med Internett. Det er Internett-leverandørene som har et problem med å finne ut av hvordan de skal tjene penger på dette fantastiske og viltvoksende mediet. Schibsted Nett og Telepost bygger seg kraftig opp, men regner ikke med å tjene penger før rundt årtusenskiftet. Internett-leverandørene er nødt til å tilby noe annet enn det folk kan få tak i på andre måter før pengene vil begynne å flomme inn for alvor.

Jeg takker for enda ett spennende IT-år, og ønsker både Pål og alle mine lesere legemets hvile og sjelens ro. Fortsett å sende meg meldinger gjennom Internett (hidas@oslonett.no) eller på andre måter.

Artikkel automatisk generert, 14/12-95, kl. 19.42 cw@oslonett.no