Datavarsko for år 2000

Bare 1000 arbeidsdager igjen

---

Alle datasystemer som har definert tusenårsskiftet med to sifre vil få problemer når vi runder år 2000. Datasystemer og programmer som ikke har tatt hensyn til dette, kan stoppe opp i flere dager.

---

Problemstillingen rundt år 2000 er en viktig og meget omfattende utfordring for IT-industrien. Og vil berøre alle selskaper og enkeltpersoner som bruker datateknologi.

Problemet er som følger. Helt siden 60-tallet har databransjen i sine dataprogrammer og databaser operert med datoer der året er representert med bare to sifre. Eksempelvis blir 1995 til 95 og 2000 til 00. Alle operasjoner med årstall 2000 og senere vil gi feil resultater.

Regneoperasjoner

Det er primært et programvareproblem, men kan også i visse tilfeller by på problemer i maskinvare.

-- Brukere av datamaskiner burde lese manualen og om nødvendig ta kontakt med leverandør eller salgsrepresentant for å finne ut om den interne klokke-mekanismen i maskinen håndterer århundreskiftet, sier en representant for prosjektet Transformation 2000 Solutions i IBM.

Tidkrevende

-- Selve endringsprosessen er forholdsvis rett fram. Men tidkrevende. Brukeren må avdekke om dataene som representerer dato er lagret som to sifre for deretter å bestemme alle applikasjonene som bruker disse dataene. I tillegg må selvfølgelig filformatet endres til fire siffer. Alle applikasjoner eller programmer som refererer til dataene må endres. Men nettopp det å finne alle disse dataene, samt koordinere endringen er det som tar tid, sier en representant for Transformation 2000 Solutions.

Kortsiktig

Men heller ikke når minneplass ble relativt billig ble dette problemet sett på som kritisk. Å bruke penger på vedlikehold av programvare har aldri hatt høy prioritet. Og dermed har problemstillingen hele tiden blitt forskjøvet.

I tillegg trodde man heller aldri at et programs levetid var høyere enn 10 til 15 år, og utviklerne på 70-tallet satset på at de var ute av programvare-industrien innen år 2000.

Problemet rundt tusenårsskiftet vil by på størst problemer for små selskaper som har innkjøpte datasystemer -- selskaper med kun driftskunnskaper og uten applikasjonskunnskaper. Selskapene blir da nødt til å leie inn kompetanse. Og vil i en del tilfeller få problemer med å finne tilbake til dem som har utviklet systemet og som kjenner applikasjonene. Nå antydes det at det i 1999 vil være for få Cobol-programmerere tilgjengelig nettopp på grunn av denne problemstillingen.

IBM

IBM regner med å støtte år 2000 i alle sine programmer og versjoner innen 1996.

                    Problemet

DÅRLIG START: Slutten av det 20. århundre kan få en dårlig start. I verste fall vil dataavdelingene i banker, forsikringsselskaper og det offentlige stå helt stille i flere dager. (Foto: Laila B. Carlsen)

Rådyr operasjon

---

Norske selskaper må regne med å bruke millioner på å analysere, teste og endre kodelinjer innen år 2000. Fellesdata, Sparebankenes datasentral, vil komme til å bruke mellom 10 og 15 millioner på å møte år 2000.

---

Godt i gang

-- I verste fall kan det for vår del bety at bankene står stille i flere dager. At bankene står uten EDB og bokføring må rett og slett ikke skje. Men det er nesten like ille hvis det skjer noe galt med kortene slik at kunden blir rammet, forteller prosjektleder i Fellesdata, Øystein Sørli.

Å analysere, endre og teste millioner av kodelinjer er veldig dyrt. Analyseselskapet Gartner Group har estimert at et middels stort selskap med 8.000 programmer vil bruke omlag 25 millioner kroner på reparasjoner.

-- Vi regner med at det vil koste oss et sted mellom 10 og 50 millioner kroner. Hadde vi ventet med denne jobben til 1999 ville vi det året brukt alle våre utviklingsressurser på denne oppgaven. Nettopp fordi vi begynner så tidlig og tar oppgaven etterhvert håper jeg at prisen blir nærmere 10 enn 50, uttaler Sørli.

Omfattende

-- 80 prosent av programmodulene våre bruker dato og mellom 5 og 10 prosent av kodelinjene. Det er en stor jobb, men vi klarer den på egenhånd. Men det må settes av tid, sier Sørli.

For Fellesdata sin del består endringene av egne programmer, filer og databaser, grensesnittet mellom programmer og transaksjons-grensesnittet mot andre datasentraler og omverdenen.

-- En ting er hva vi gjør her i Fellesdata. Hva med alle rundt oss? Har alle de vi utveksler data med gjort sin del av jobben, spør Trond Ingebrigtsen, som er avdelingssjef for Reskontro i Fellesdata.

Endringen består også av kjøpte programmer, systemprogramvare, maskinregistre med systemklokker og dato, samt alle andre innkjøpte programmer og systemer som utviklingsverktøy og kompilere.

-- Det er også ting som må konverteres som ikke er så opplagt. I defineringen av skjermbilder og rapporter ligger det skjulte bomber. Hvor det for eksempel kan være undertrykking av nuller, påpeker Sørli.

Et annet problem for selskaper med store datamengder er at dataene presenteres på minst tre forskjellige måter. Du finner dato på formen mmddåå, ååmmdd og ddmmåå. I dag er det ikke vanskelig å skille disse representasjonsmåtene fra hverandre. Men hva som er måned, dag og år i representasjonen 010101 er ikke så lett å si.

-- Det vil også kunne oppstå problemer lenge etter år 2000. Vi vil i lang tid etter år 2000 ha behov for å gå andre veien. Det vil si hente gamle backupfiler hvor årstallet kun er på to sifre. Dette må vi også takle. Men det må gjøres på en annen måte. Det vil være et altfor stort arbeid å konvertere disse filene. Derfor er vi nødt til å kode oss rundt, sier Ingebrigtsen.

Prosjektet i Fellesdata har kartlagt situasjonen. Hvor problemet kommer til å treffe og i hvilket omfang. Og de har analysert hele sin programportefølje. I mange tilfeller løses problemet ved å utvide til firesifret årstall. I andre tilfeller blir dette en for stor jobb, og man velger å kode seg rundt.

-- Vi prøver å utføre endringen mest mulig glidende ved å rette opp programmer underveis. Dette har vi vært bevisste på helt siden prosjektet startet for ett og et halvt år siden.

Testingen blir en viktig del av en slik endring.

-- I utgangspunktet hadde vi som mål at alle systemene skulle være ferdig endret og testet høsten 1997. Det ser nå ut til å bli 1998, men fortsatt i god tid før år 2000. Da kommer vi også til å gjennomføre et simulert årsoppgjør for 1999 og de første daglige kjøringene etter det. Den kommer i tillegg til det vanlige simulerte årsoppgjøret vi kjører høsten 1999.

De aller mest skeptiske personene kommer til å sørge for at de ikke er på jobb rundt årsskiftet 1999 og 2000.

-- Jeg kommer til å søke om permisjon fra sommeren 1999 til sommeren 2000. Jeg tør ikke være her, sier en skeptisk medarbeider på Fellesdata, med 30 års data-erfaring.

JOBB: Fellesdata AS med prosjektleder Øystein Sørli og avdelingssjef Trond Ingebrigtsen er vel forberedt på år 2000. Men det er en stor og