Nå kommerRiksnettet

Nordisk nett er
på lufta i februar

Telenor har på eget initiativ lagt grunnlaget for Riksnettet. I februar vil de første kundene være på plass. Årsaken til at nettet kommer allerede nå er den beinharde kampen om bedriftskundene mellom Telenor og svenske Telia.

Ivar Kamsvåg

Telenor har sluppet katta ut av sekken. Siden i sommer har selskapet jobbet på spreng sammen med Tele Danmark, Telenordia og British Telecom for å få bredbåndnettet på lufta. Allerede første februar skal de første kundene i Oslo-regionen være etablert på nettet. I løpet av våren vil turen også komme til Stavanger, Bergen og Trondheim. Telenor legger ikke skjul på at det er kampen om storkundenes gunst som har satt fart i utbyggingen av Riksnettet. Den videre utbyggingen skal styres av etterspørselen. Dermed snur Telenor ryggen til intensjonene om at alle i Norge skal ha lik rett til de samme teletjenestene uavhengig av geografisk beliggenhet.

Planene forsert

For Telenor blir ATM-nettet en viktig brikke for å beholde de mest attraktive bedriftskundene under liberaliseringen av telemonopolet. Alt i dag har konkurrenter, som svenske Telia, fått fotfeste som leverandør av faste linjer til norske selskaper. Utålmodighet med Telenors tilbud er en vesentlig årsak til at Riksnettet kommer allerede nå. Samtidig vil ATM-nettet styrke Telenors muligheter i Sverige.

-- Beslutningen om å etablere nettverket nå er tilbakemeldinger fra kunder som viser at de har behov for og ønsker disse tjenestene, sier administrerende direktør Bjørn M. Kopperud i Telenor Global A/S.

Riksnettet vil i første rekke være interessant for bedrifter med flere avdelingskontorer i inn og utland. Spesielt vil områdene olje, offshore, bank, finans og forskning kunne få stort utbytte av nettet. Det er med andre ord telemarkedets mest attraktive kunder nettet primært er siktet inn mot.

Dyrt prosjekt

Ingen kan gi svar på hva det koster å bygge Riksnettet. Det er Telenor-selskapene Telenor Global, Telenor Nett og Telenor Bedrift som står for utbyggingen av nettet. Selve det fysiske nettet leies av Telenor. Prosjektleder Nils Petter Brokstad presiserer at leien av de fysiske linjene skjer til markedspris.

-- Vi betaler de samme prisene som for eksempel Telia for leie av det fysiske nettet. Men det er klart at det er dyrt. Selv om prisene på ATM-svitsjer er på vei ned, er kostnadene store, sier han.

Også drift og vedlikehold av nettet innebærer store utfordringer. Selv om Telenor har erfaring fra prøveprosjekter siden februar gjenstår det mye upløyd mark. Selv i internasjonal målestokk er erfaringen på administrasjon av ATM-nett begrenset. En av de store utfordringene er hvordan de ulike tjenestene skal prises ut mot kundene.

-- Prisen bestemmer

Det norske forskningsmiljøet har lenge etterlyst et Riksnett. Uninett-sjef Petter Kongshaug mener at prisingen av tjenestene vil avgjøre i hvor stor grad forskningsmiljøene vil benytte de nye tjenestene.

-- Alle utspill på infrastruktur er interessante og det er klart at vi vil se nærmere på tilbudene. I hvilken grad vi vil benytte tjenestene vil avhenge av hvilken prisstruktur det legges opp til. Foreløpig vet vi ikke om vi må betale de samme prisene for tjenestene som næringslivet, sier Kongshaug.

Uninett-sjefen ser ingen grunn til å kritisere Telenor fordi den videre utbyggingen av ATM-nettet skal baseres på forretningsmessige prinsipper.

-- Telenor Bedrift drives etter kommersielle prinsipper. Det er derfor naturlig at de ønsker å bygge ut nettet i områder hvor dette er økonomisk lønnsomt, mener han.

Kongshaug mener heller ikke at dette betyr at enkelte områder av Norge nødvendigvis vil bli avskåret fra et «Riksnett».

-- Det man i gåseøyne kan kalle Riksnettet består ikke av ett enkelt fysisk nett, men mange. Det som er avgjørende for om en får ett Riksnett i Norge eller ikke, er om en kan enes om felles standarder mellom de ulike nettene. For å få dette må en få et organ som kan koordinere de ulike nettene i forhold til felles standarder på områder som kvalitet og funksjonalitet, mener Kongshaug.

AGGRESIV: Administrerende direktør Bjørn M. Kopperud i Telenor Global tar det første skrittet på veien til et norsk ATM-nett.

SPENT: Administrerende direktør Petter Kongshaug i Uninett er spent på prisingen av tjenestene. (Foto: Heidi Egede Nissen)

Spydspiss mot Telia

ATM-lanseringen fører til en intensivert kamp mellom svenske Telia og Telenor.

IVAR KAMSVåG

I dag har Telia gunstige priser på leide linjer til det norske bedriftskundemarkedet. Gjennom ATM-lanseringen håper Telenor at kundeflukten skal bremses, samtidig som Telenor og selskapets samarbeidspartnere får ett nytt trumfkort i Sverige. Prosjektleder Nils Petter Brokstad bekrefter at oppløsningen av telemonopolet og konkurransen mot Telia er viktige årsaker til at ATM-nettet realiseres allerede nå.

Kamp mot Telia

-- Det koster mye å innføre et ATM-nett, men det blir et viktig verktøy for å vinne kampen om kundene. Om vi ikke hadde vært i en konkurransesituasjon ville det ha vært lettere å utsette planene, mener Brokstad.

I juni opprettet Telenor joint venture-selskapet Telenordia sammen med Tele Danmark og British Telecom. Målet med selskapet er å bli nummer to i det svenske markedet etter Telia. På bedriftsmarkedet fremstår selskapet som en seriøs utfordrer til Telia.

Svenske Telia så med lite blide øyne på sammenslåingen og klaget inn alliansen for EU-kommisjonen. Klagen ble senere avvist av EU. Nå mener alliansen at de gjennom ATM-nettet vil bli billigere enn Telia på leide linjer internasjonalt.

-- Leide linjer er ett av områdene hvor prisene vil gå kraftig ned. I det store og det hele vil vi bli i stand til å gi et kvalitativt bedre og billigere tilbud enn hva vi har kunnet gjøre tidligere. Dette er mulig fordi vi samler tjenester for tale-, data- og videokommunikasjon på en plattform, sier Brokstad.

Telias norske ledelse var ikke tilgjengelig for kommentar i løpet av onsdag.