De usynlige gevinstene

---

Forskning på forskningen har påvist usynlige gevinster. Skal vi tro forskningsresultatene, bør forskningen nedtones eller avskaffes.

---

nn Forskning er blitt et hett tema. Det er bortkastet hvis du gjør det. Det er kroken på døren om du ikke gjør det. Hva skal man gjøre, for forskning er en kostnad, en forferdelig stor kostnad i IT-bransjen? Avhengig av fokus benyttes mellom fem og femti prosent på forskning og utvikling. Har du skapt noe innen IT, nytter det ikke å sole seg i glansen fra resultatet særlig lenge. De flinke jobber alltid et annnet sted. Derfor nytter det ikke å hvile. Suksess er roten til smalhans. Kun når motgangen synes udiskutabel, forstår mange at de må skjerpe seg. Forskningsresultatene er fremtidens råvare. Ikke alt som skinner er edelt. Av og til kan det vise seg å være kråkesølv.

nn Statistisk sentralbyrå har forsket på forskning. Svaret deres er soleklart og enkelt. Forskning skaper ikke jobber. Men er det svaret? Ved å studere norske virksomheter er det enkelt å påvise at forskning har bidratt lite til å øke antall arbeidsplasser. Men forskningen på forskningen er dessverre for endimensjonal. Den vurderer ikke hva som ville kunne skje, om bedriftene ikke hadde foretatt noen forskning. Hadde bedriftene forsvunnet, eller hadde de vært stinne av kapital? Det er mange eksempler på at bedrifter med lite forskning har kjøpt konkurrenter som nærmest har forsket seg til døde. Norsk Data bør være et glimrende tema for avansert forskning. Målt over tid, er det vanskelig å se at Norsk Data har bidratt til noe som helst. I hvert fall hvis man skal tro Dagens Næringsliv.

nn Norsk Data ble skapt på grunnlag av forskning. Målt i perioden 1975-1985, skapte Norsk Data tusenvis av arbeidsplasser. Målt i perioden 1985-1995, har Norsk Data bidratt negativt til sysselsettingen, selv om Comma, Dolphin og SNI regnes inn. At Norsk Data har bidratt til verdiøkning er det ingen tvil om. Selv Statistisk sentralbyrå fremhever forskningens evne til å skape ringvirkninger. At Norsk Data har vært med på å heve Norsk IT-kompetanse er det liten tvil om. All oppmerksomheten rundt firmaet, fra Rolf Skårs utmerkelse som årets bedriftsleder, til krangelen om det offentliges oppslutning om norsk IT, gjør at ansatte i norske virksomheter har et forhold til bruk av datatekniske hjelpemidler.

nn Norsk Data drev forskning. I ettertid kan man spørre seg om det var den riktige forskningen? Det er et eget forskningsprosjekt å holde rede på hva man skal forske på. Ingen vil forske på hvordan man skal lage en enda bedre ostehøvel. Derimot vil det være interessant å forske på hvordan man skal markedsføre et norsk produkt på en bedre måte. Tandberg Radiofabrikk gikk konkurs. Tandberg Data viderefører arven. Uten forskning hadde ikke Tandberg Data overbevist IBM og andre IT-leverandører om verdien av sine produkter. Tandberg Datas arbeidsplasser er derfor et resultat av forskning. Det er enkelt å måle antall ansatte i Tandberg Data gjennom de seneste ti år og mene noe om forskningen har skapt jobber. Slik forskning er omtrent som å påpeke at røyking koster samfunnet enorme beløp, uten å vurdere hva samfunnet sparer ved at røykere dør tidligere enn gjennomsnittet.

nn Vi kan naturligvis nedlegge all forskning i Norge, hvis vi tror på at forskningen ikke skaper arbeidsplasser. Da vil sannsynligvis hele den norske IT-utviklingen bli utradert i løpet av få år, fordi IT-bransjen er i stadig endring. Til gjengjeld kan vi satse mer på områder som ikke krever like intens forskning. Har vi nok ressurser, kan vi utnytte disse for å tiltrekke oss andres forskning, slik at vi kan bygge opp arbeidsplasser. Men den norske offshore-industrien hadde ikke eksistert om det ikke hadde vært drevet forskning og utvikling i dette landet. Det er ikke spørsmål om, men hvor mye forskning som skal foretas. Problemet er heller at det drives alt for lite forskning i Norge.

nn Norske virksomheter er lite bevisst behovet for forskning. Meget få har en ansvarlig forskningssjef. I klassisk amerikansk organisasjonsstruktur eksisterer det en egen forsknings- og utviklingsavdeling på lik linje med økonomiavdelingen. I Norge har vi utviklet en kultur med forskningssentre for å sikre oss at det foretas forskning. Ulempen er at mye krefter de senere år har vært rettet innad i forskningsmiljøene. Det norske forskningsmiljøet har manglet lobbyister overfor myndighetene for verdien av forskningen. At idrettens ledere har klart å endre fordelingsnøkkelen av tippemidlene, indikerer at et sunt legeme er bedre enn en sunn sjel.

nn Forskningen har flere drivkrefter. Nysgjerrigheten og forbannelsen er to. Å gjøre en oppgave på en bedre måte, har bidratt til mange oppfinnelser. «Forstå-seg-påeres» skepsis og skråsikkerhet har fått utviklere så sinte at ergrelsen har blitt en drivkraft for å lykkes. Norsk Data klarte å bevise at de forsto seg på IT. Etter hvert tilhørte dessverre også Norsk Data gruppen av «forstå-seg-påere». Forskning handler også om å gå fra sine seire for å finne nye utfordringer. Selv Microsoft er i ferd med å forstå at de ikke forstår. Internett passer ikke inn i Microsofts forskning, men Internett kan ikke Bill Gates overse. Microsofts fagfolk må derfor tilpasse seg dette fenomenet. Å stoppe utviklingen er som å slåss mot vindmøller. Toten Sparebanks elektroniske bank er et resultat av forskning og utvikling. Men nye arbeidsplasser i banken skapes ikke.

Artikkel automatisk generert, 07/12-95, kl. 17.45 cw@oslonett.no