På nett med SDS

Posten vil tilby tjenester og transport

Statens Datasentral (SDS) vil bli Postens spydspiss på Internett og konkurrere med Telenor og Schibsted. Posten vil bidra med tjenester og transport.

Heidi Egede-Nissen

Rollefordelingen mellom Statens Datasentral og deres nye eier Posten er klar. SDS vil satse tungt på nye elektroniske tjenester. Målet er å bli blant de tre største innen elektronisk informasjonsformidling.

Posten og SDS vil samarbeide om de nye tjenestene, men SDS skal sitte i førersetet. Posten som organisasjon skal ha fokus på tradisjonelle oppgaver.

-- Posten Basis jobber med basistjenestene og verdiøkning av basistjenestene. De nye tjenestene legges i SDS, sier administrerende direktør Anders Renolen i Posten.

En rolledeling har vært etterlyst av mange. Nå vil Posten Basis «holde fingrene unna» det SDS skal tjene penger på. Det vil skape en sunn konkurranse mellom nye og gamle tjenester, mener de to selskapene.

Er spikret

At SDS vil gå inn for Internett er besluttet, sier informasjonsdirektør Per Thomsen i SDS. Men formen og tidspunktet er ennå ikke klart. Fordi SDS nå er med i det store Post-konsernet er det stort behov for koordinering.

-- Vi vurderer ulike løsninger. Vi har følere ut mot eksisterende virksomheter på Internett, men det kan også bli aktuelt å starte i egen regi, sier Thomsen.

Han mener SDS har tre konkurransefortrinn som Internett-aktør: SDS distribuerer en rekke informasjonsdatabaser, SDS har et nettverk med 150 noder over hele landet og de har økonomisk ryggrad til å tåle en Internett-satsing.

-- Vi vil bli en markert aktør innen elektronisk informasjonsformidling i Norge. Vi er allerede markedsleder på EDI. Nå går vi for Internett, sier Thomsen.

SDS og Posten har satt i gang flere forsøksprosjekter for å utrede mulighetene. Et tilbud om ulike informasjonsdatabaser over Internett er noe av det mest interessante.

SDS distribuerer Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Folkeregisteret osv. Det er slike offentlige databaser som kan bli SDS sitt sterkeste kort i kampen om nettkundene.

-- Det interessante her blir å legge på tjenester. Det er bare fantasien som setter grenser, sier Thomsen.

Registre

Posten ser også kommersielle muligheter i egne registre. Koblet med Internett kan disse registrene få en helt annen verdi.

-- Vi sitter med Norges mest oppdaterte register på hvor folk bor -- adresseregisteret. Her ligger det muligheter. Men bruk av de offentlige databasene ut mot Internett fra SDS må vurderes ut fra et forretningsmessig grunnlag, sier Leif Buseth, direktør i Postnett og styreleder i SDS.

Men det kan dukke opp flere skjær i sjøen, blant annet knyttet til rettigheter og personvern. Det er likevel grunn til å tro at SDS/Posten vil sette mye inn på å få det som de vil.

-- Det er tjenestene på Internett som er interessante, ikke hvem som foretar koblingen. Posten kan utvikle tjenester her, som folk er interessert i å betale for, sier Buseth.

Kombinasjonen elektronisk post og tradisjonell post er et annet satsingsområde.

-- Vi vil være en totaltilbyder når det gjelder formidling av informasjon. Vi tar i mot på maskinlesbart medium -- så kan kunden velge om det skal være fysisk post eller elektronisk post, sier Buseth.

I bakleksa

Men SDS må forberede seg på harde tak. Selskapet er en novise på Internett og de har sent ute med Windows-applikasjoner.

-- Nå er ikke SDS akkurat kjent for å ligge i front på Internett. Er det en ulempe?

-- Jeg vet ikke hva jeg skal si til det. For hittil er det vel ingen som har tjent noe på nettet, sier Buseth.

-- Fortjeneste er et viktig poeng. Av alle de aktørene som er på Internett, hvem er det som har begynt å tjene penger? Det bør være noe av hensikten med en satsing. At det er kjekt å være med, er ikke det viktigste, legger Renolen til.

Også SDS legger vekt på at Internett-satsingen skal lønne seg. Thomsen i SDS tror ikke toget har gått.

-- Vi har is i magen når det gjelder Internett, men vi har fulgt utviklingen. SDS har ikke tradisjon for å prøve og feile. Vi har økonomi og konkurransefortrinn til å vente til tiden er moden, sier Thomsen.

Distribusjon

SDS vil prøve ut koblinger av fysiske og elektroniske tjenester i forbindelse med kjøp og salg på Internett. Distribusjon av varer er ett stikkord. Buseth uttrykker seg slik:

-- Alle som selger noe på Internett har behov for fysisk transport av det som kjøpes. Du kan bestille det. Noen må transportere det. Hvem er noen? Posten er overalt. Men vi må spørre hvor tungt vi skal konkurrere på å håndtere bestillingene, vel vitende om at vi er en aktuell transportør for andre som tilbyr kjøp og salg på Internett, sier Buseth.

Men han legger til: Vi er veldig interesserte i å ha den transportbiten i etterkant. Hvis det blir kjøp og salg på Internett, vil vi ha det.

INN BAKDØRA: Administrerende direktør Anders Renolen i Posten vil bruke SDS til å konkurrere med Telenor og Schibsted på Internett. (Foto: H. Egede-Nissen)

Papiret lever

Et halvt år etter at Posten kjøpte SDS har postledelsen fått et nøkternt forhold til IT.

-- Mange har uttrykt tvil om det vil være noe postverk om noen år. Det virket som om teknologien ville overta helt. Vi har kanskje i noen stor grad selv forskuttert en slik utvikling, sier administrerende direktør Anders Renolen i Posten.

Alle prognoser tyder på at volumet av papirbasert informasjon i posten vil holde seg høyt, og de første årene øke.

-- Utviklingen går ikke slik vi trodde. Papiret er her, og det vokser i omfang. Vi har måttet diskutere internt om vi er blitt så opptatt av den teknologiske utviklingen, at vi glemmer det vi virkelig er gode på, sier Renolen.

Derfor vil Posten primært ha sin elektroniske satsing inn mot basistjenestene. Kundene skal gjennom bruk av teknologi få bedre posttjenester.

At Posten forblir på «base camp» mens SDS bestiger de farligste toppene, har ikke vært et kontroversielt valg i postledelsen, forsikrer Renolen. Det er også grunn til å tro at arbeidsfordelingen er politisk fornuftig. På denne måten slipper Posten bekymrede stortingspolitikere.

-- Vi må ikke glemme det vi er gode på og det vi tjener penger på. Men den elektroniske satsingen blir ikke noe mindre av den grunn, sier Renolen.

Varsler hardkjør

Ny teknologi betyr kroken på døra for flere postkontorer. Til tross for protester viser ikke postledelsen nåde.

-- Alle vil ha minibankkort, betalingskort i butikkene, telefonbank. Dette får konsekvenser. Vi må tilpasse oss, vi kan ikke beholde alle postkontorene, sier administrerende direktør Anders Renolen.

I dette spørsmålet er postledelsen forberedt på kamp. Samfunnet vil om noen år omtale Posten i lite rosende ordelag hvis man ikke på rent forretningsmessig grunnlag gjør det som er nødvendig, mener Renolen.

-- Det er klart det er noen som bor nær et postkontor som de synes er kjekt å ha. Men vi skal huske på at det er 500 meter mellom postkontorene i Oslo. Og jeg syns at når man sitter på en benk og gråter på Skillebekk for at postkontoret blir lagt ned, og det er 400 meter til Solli Plass, da greier ikke jeg å mobilisere de helt store følelsene, sier Renolen.


                    SDS og Posten

* Postverket og SDS omsetter for til sammen 11 milliarder kroner.

* Postverket er landets 12. største bedrift.

* Etter sammenslåingen av SDS og Postens Datasentral er SDS blitt en av de største norske IT-aktørene. Målet er å bli en av de tre ledende databedriftene i Norge.