Milevis unna legen

Telemedisin visker ut avstandene

TROMSØ: Finnmarkingene begynner å bli vant til å snakke med hudspesialisten sin via en TV-skjerm. I år arrangeres rundt 8.000 videokonferanser mellom Kirkenes Sykehus og Regionssykehuset i Tromsø over ISDN-linjer. Det er suveren verdensrekord.

TEKST OG FOTOS GUNHILD M. HAUGNES

Hver tirsdag gjøres det klart for sending fra studio ved Kirkenes Sykehus. Men det er ikke en programpost for deg og meg. Programmet er kun for utvalgte hudspesialister ved Regionssyskehuset i Tromsø (RiTø).

Denne mørke og triste novemberdagen skal Computerworld få lov å overvære en slik konferanse. Jeg tar heisen opp til 9. etasje i det lyse og moderne sykehuset i Tromsø. Skal jeg få se fremtidens legekontor?

Moderne studio

Vel innenfor døren til studio blir jeg ønsket velkommen av hudspesialist Svein Erik Stenvold, som har tatt plass ved kontrollpanelet. Ellers domineres det luftige rommet av et stort antall TV-skjermer, kameraer og annet videoproduksjonsutstyr.

En tekniker fra telemedisinsk avdeling ved RiTø flyr rundt oss for å få til en optimal forbindelse med Kirkenes. Et kvarter forsinket er vi online med Kirkenes og allmennlege Harald Sunde hilser fra den andre enden.

Etter en kort faglig prat slippes første pasient inn. Pasienten lider av den kroniske og temmelig utbredte hudsykdommen psoriasis. Symptomene er vekslende grad av skjelldannelser i huden. Pasienten tar plass ved siden av Sunde. I Tromsø ser vi dem tydelig på en av skjermene, mens de ser oss hos seg. Sykdomsutviklingen diskuteres og Stenvold ønsker å studere utslettet nærmere.

Et kamera i Kirkenes zoomer inn hudpartier som er hardt angrepet og et stillbilde kommer opp på en annen skjerm i studio i Tromsø. Bildekvaliteten er ikke imponerende, men likevel godt nok til at den erfarne hudspesialisten raskt danner seg et bilde av tilstanden.

-- Kvaliteten var mye bedre i testperioden. Da var vi oppe i 2 Mb overføring over ISDN-linjene, nå må vi greie oss med 384 Kb. Men i helsevesenet er vi etter hvert blitt vant til å klare oss på minimumsløsninger, sukker Stenvold.

Pasientene kommer inn i studio på løpende bånd, 10 minutter er det satt av til hver. Både allmennlegen og hudspesialisten jobber under høytrykk for å komme gjennom den enorme journalbunken i tide.

Fornøyd pasient

Johnny Iversen er en av pasientene som er innom sykehuset i Kirkenes denne novemberdagen. Han lider også av psoriasis og er strålende godt fornøyd med oppfølgingen han får via telemedisin.

Når han i tillegg får nødvendig lysbehandling ved Kirkenes Sykehus, så forlanger ikke Iversen mer.

-- Nå slipper jeg å reise i skytteltrafikk frem og tilbake til Tromsø for å få god nok oppfølging. Dessuten blir sykefraværet på jobben min som elektriker minimalt i forhold til hva det ville blitt. Dette må da spare samfunnet for enorme summer, sier Iversen.

De fleste pasientene er enige med Iversen og synes det fungerer greit å møte spesialisten på denne måten. Noen synes det er uvant og ønsker seg mer personlig kontakt med spesialisten. Det gjelder spesielt dem som ikke har møtt Stenvold ansikt til ansikt tidligere. Men det hjelper at Sunde er med dem hele tiden.

-- Vil ikke bli TV-doktor

-- Jeg vil ikke bli noen TV-doktor og foretrekker å møte pasienten personlig, spesielt første gang. Men til oppfølging av kroniske sykdommer, så er slike konferanser et utmerket verktøy. Dessuten slipper vi hudleger eller pasientene slitsomme, kostbare og tidkrevende reiser, sier Stenvold.

Og tid er en svært viktig ressurs når vi vet at spesialistdekningen i Finnmark er elendig -- enkelte hevder den er nærmere fire ganger dårligere enn i Oslo-området.

Sunde bistår pasientene ved hver sending fra Kirkenes og i mange tilfeller må han være Stenvolds forlengede arm. Han kjenner best om huden er øm og hoven. Sunde har etter hvert fått solide kunnskaper om hudsykdommer.

-- Det er jo temmelig uvanlig med tre personer under en konsultasjon. Men jeg får jo en enestående veiledning i hudfaget på denne måten. Slik spisskompetanse ville det vært svært vanskelig å skaffe seg her oppe, sier Sunde som forteller at det også er mulig å delta på forelesninger via ISDN-nettet.

Radiolog over telenettet

Også radiologene (røntgenekspertene) utdanner seg nå over telenettet via et videokonferansesystem, Grand Vision, utviklet av norske Tandberg. I Kirkenes sitter for eksempel Vibeke Sejersted i studio og lærer om røntgen. Hun slipper å flytte til Tromsø for å bli radiolog.

Siden høsten 1992 har RiTø mottatt rundt 140 røntgenbilder daglig fra Tromsø Militære Sykehus på Sætermoen via ISND-linjer. Dette er en enveis kommunikasjon (offline) og det tar ca. ett minutt å overføre et bilde på 1 MB. Visningsstasjonen som brukes til dette er utviklet av instituttet som nå heter Telenor FOU og markedsføres av Mikrosys.

Meningen er at de fleste nordnorske sykehus etter hvert skal overføre bilder til ekspertene i Tromsø. Det er i første rekke ved mistanke om kreft og nevrologiske sykdommer at det blir aktuelt.

-- Det er vedtatt at slike utredninger skal sentraliseres til spesialavdelinger på RiTø. Teknologien gjør det enklere for oss å håndtere de nye oppgavene. Vi blir på en måte navet i et nettverk av nordnorske sykehus, sier Størmer som mener de digitale røntgenbildene er av like god kvalitet som filmer.

-- Det har delvis med erfaring å gjøre. Enkelte eldre radiologer er skeptiske til databilder. Men når den IT-fokuserte nintendo-generasjonen blir radiologer så vil ikke dette være noe problem, sier Størmer.

Røntgenpersonalet bruker også teknologien til å suge erfaringer fra eksperter i utlandet ved å bli med på deres forelesninger via videokonferanser. Blant annet har radiologene ved RiTø lært mye om barneradiologi fra eksperter ved Universitetssykehuset i Lund i Sverige.

-- I dag sitter mange primærleger alene og isolerte med vanskelige diagnoser. I stedet for å sende et røntgenbilde i posten med en formell forespørsel ved siden av, er det lettere for dem å komme i kontakt med oss via teleradiologi. De får raskere tilgang til eksperthjelp, noe som kan redde liv. Samtidig styrkes det faglige nivået ute i distriktene.

Knoppskudd

Men digital røntgen handler om mer enn ekstern kommunikasjon. Lagring, framvisning og lokalnett er også viktige brikker som må komme på plass for å utnytte den digitale teknologien fullt ut.

I dag har RiTø en salig blanding av kilometervis med filmbaserte røntgenarkiver, analoge og digitale bilder på forskjellig format.

-- Problemet er at det ikke finnes standarder og vi må hele tiden gjøre tunge konverteringer. Det har stimulert oss til å utvikle enkelte løsninger selv, sier Størmer. Her har også radiograf (røntgenfotograf) Rune Grov Eilertsen spilt en aktiv rolle. Eilertsen har også IT-utdanning og har dermed en fot i hver leir.

RIS (Radiology Information System) -- administrativ pasientinformasjon er et av systemene som er utviklet ved sykehuset. XRais er et system som lagrer bilder digitalt i en databank. Det er utviklet av Tromsøfirmaet Spacetec i samarbeid med sykehuset.

Nylig ble også det første knoppskuddet, bedriften Medicom Systems, etablert. Målet for bedriften er å selge og utvikle en norsk standard for heldigital røntgen, PACS (Picture Archive Communication System) -- et totalsystem for bildefangst, lagring, distribusjon og presentasjon av digitale røntgenbilder.

HUDSPESIALISTENS STUDIO: Slik ser det ut i hudspesialistens studio på RiTø. Her oppretter hudspesialist Svein Erik Stenvold kontakt med Kirkenes-legen Harald Sunde.)

STORFORNØYD: Kirkenes-mannen Johnny Iversen er storfornøyd pasient.

TRADISJONELL: Jan Størmer (sittende) og Rune Grov Eilertsen studerer bilder tatt med tradisjonell røntgen.

FRAMTIDA: Dette er røntgenlegenes framtidige arbeidsverktøy.

Verdensmester i bruk

Til en liten brakke valfarter de -- delegasjoner fra fjern og nær. Men det er ikke isbjørner, midnattsol eller innbarkede bygningsarbeidere som lokker dem til Nordens Paris. De vil se helse-IT i toppklasse.

-- Ja, hit kommer alt fra sykehusfolk fra de forente arabiske emirater til norske politikere og teknologer, sier en travel nestleder Sture Pettersen ved RiTøs telemedisinske avdeling og viser vei inn i brakken.

Og hvorfor kommer de hit.

-- Mange har kanskje laget mer fancy telemedisinsk teknologi, men vi har utviklet løsninger som fungerer. Vi er verdensmestere i å ta ting i bruk. Bare ved røntgenavdelingen blir det i år utført 8.000 telekonsultasjoner. I USA er det snakk om rundt 1.500. Det er blant annet dette de vil lære mer om.

-- Vi er veldig opptatt av brukernes behov og ser ikke noe poeng i å utvikle løsninger som verken helsepersonell eller pasienter vil ha. Og brukerne ønsker telemedisinske løsninger. En undersøkelse i Alta viste at pasientene er villige til å bruke teknologi for å kunne bli behandlet der de er.

-- Primærlegene rundt omkring er også stort sett positive. De setter pris på muligheten til å komme ut av den faglige isolasjonen.

Vell av ideer

Den entusiastiske gjengen ved telemedisinsk avdeling ved RiTø mangler ikke ideer til nye bruksområder. Sukkersyke, øre/nese/hals-sykdommer, vevsanalyse (patologi), barns hjertelyd i multimedia er bare noen av ideene som er klekket ut.

I løpet av kort tid håper sykehuset å få til online overføring av den årlige øyebunnsundersøkelsen av diabetes-pasienter (sukkersyke) ute i distriktene.

Mange øre/nese/hals-pasienter slipper også å reise til Tromsø for eksperthjelp. Primærlegen fører et spesielt instrument med et ørlite kamera inn i halsen eller nesen på pasienten. Kamerabildene overføres til spesialisten, som stiller diagnose.

Det er stor mangel på patologer her i landet. Også her kommer telemedisinen til nytte. Pasienten får narkose og et utsnitt av det syke vevet legges på et mikroskop. Dette sendes så over til patologer som vurderer resultatet på sin skjerm. På den måten sparer man en operasjon.

-- Fjernundervisning av helsepersonell og andre er det området som vokser raskest. Sykepleiere, røntgenpersonell og kirurger er eksempler på yrkesgrupper som i dag kan øke kompetansen via telenettet. I dag er det nærmere 30 slike studioer i de tre nordligste fylkene.

Eldreomsorg over telenettet handler ikke bare om bildetelefoni. Pårørendeskolen i Oslo kjører et prosjekt med RiTø og Balsfjord Kommune. Her får pårørende av senil demente i Balsfjord faglig oppfølging av eksperter i Oslo.

Pettersen er stort sett fornøyd med Sosialdepartementets oppfølging i telemedisin, men i perioder oppleves byråkratiet som en betydelig bremsekloss.

-- Ved å bruke telemedisin mister vi inntekter til poliklinikk og det får vi svi for. Men det man ikke tenker på, er at dette sparer Rikstrygdeverket for enorme summer på grunn av mindre reisevirksomhet, men det er jo et annet departement, sier Pettersen.

Hjertelyd i posten

Multimedia-informasjon av hjertelyden til barn er et annet prosjekt. Et elektronisk stetoskop og et lydkort registrerer mistenkelige bilyder i hjertet hos småbarn. Dette sender så helsestasjonslegen med e-post til en spesialist og bekymrede foreldre slipper å vente i månedsvis på spesialisttime.

Pettersen ser også store muligheter med å bruke Internett til slike tjenester. Han er derfor ikke særlig fornøyd med Datatilsynets nei til Internett ved Haukeland Sykehus.

-- Vi kunne også brukt Internett for å finne ulike typer medisinske ressurser, mener Pettersen.

Også innen telepsykiatri skjer det ting og Åsgard Psykiatriske Sykehus i Tromsø har ofte telekonferanser mellom fagfolk ute i distriktene i forbindelse med behandling og oppfølging av psykiatriske pasienter.

-- I noen tilfeller fungerer det bedre å snakke med psykologen via en skjerm. Det gjelder spesielt unge pasienter. Noe av maktforholdet mellom pasient og psykolog forsvinner, tror Pettersen.

Nei fra EU

Telemedisinsk avdeling følger nøye med i det som skjer ute i verden på dette området og skaffer seg internasjonale samarbeidspartnere.

Blant annet er det etablert et samarbeid med helseetaten i Arkhangelsk i Russland. Det gjelder spesielt opplæring av sykepleiere og patologi. Her eksperimenteres det med satellittoverføringer.

Til tross for at Norge er helt i fremste front innen telemedisin, så slapp ikke det norske prosjektet gjennom nåløyet i Brussel selv om Norge hadde skaffet seg samarbeidspartnere fra Sverige, England, Frankrike og Spania.

Det er ingen spøk å skrive EU-søknader. Pettersen og Co. brukte rundt regnet et årsverk på oppgaven, men det var tydeligvis ikke nok.

-- I ettertid ser vi at vi gjorde et par formelle feil i søknaden. Det bidro nok til at vi ikke kom med i hovedprogrammet. Men vi kom med i et delprogram innenfor diabetes og øyebunnsanalyse, sier Pettersen som forteller at aktiviteten nå er blitt så stor ved telemedisinsk avdeling at man søker etter flere folk.

STRIE STRØMMER: Til denne brakken kommer teknologer, politikere og helsepersonell fra hele verden.

IDEFLOM: Sture Pettersen og de andre ved telemedisinsk avdeling flommer over av telemedisinske ideer.

Skaper ringvirkninger

Telemedisin kan redde liv og gi bedre helse, primærlegen får utviklet kompetansen, samfunnet sparer store summer.

Folk ute i distriktene får tilfredsstillende legeoppfølging i nærmiljøet og gjør det dermed lettere å bo i distriktene. Det er vanskelig å finne motargumenter for telemedisin, selv om kanskje Widerøe, SAS og Braathen mister noen passasjerer.

Det hele startet i 1988 da Telenor FOU (tidligere Televerkets Forskninginstitutt) satte igang det behovsstyrte prosjektet «Telemedisin i Nord-Norge» sammen med forskningsinstituttet Norut.

De første to tre årene gikk med til å etablere kontakt med de ulike medisinske faggruppene ved RiTø. Prøveforsøk med patologi og prøvesvar til legene via e-post var pilotprosjektene.

I 1992 etablerte RiTø en egen telemedisinsk avdeling, og denne har overtatt det meste av FOU-aktivitetene innenfor de telemedisinske tjenester. RiTø, Norut IT og Telenor FOU dannet nylig et konsortium, NorTelemed, som får 2 millioner i året i fire år fra Forskningsrådet.

Det endelige målet er en telemedisinsk arbeidsstasjon hvor nåtidens svære studioløsninger blir til en enkelt maskin på hvert legekontor.

Produkter er det også blitt ut av det. XRais og RIS er nevnt. Mira, som er et system for granskning av digitale røntgenbilder, ultralyd og lignende via multimediabaserte videokonferanser, og Vida (bildeutvekslingssystem for aktører i helsevesenet) er andre eksempler.

Bedrifter som knoppskuddet Medicom Systems, Tandberg og Telenor er blant bedriftene som nå ønsker å tjene penger på produkter og kompetanse utviklet i prosjektet.

Telemedisin-prosjektet har dessuten fått en sentral rolle i det nasjonale informasjonsnettverket (NIN) som Forskningsrådet har tatt initiativ til.

Telemedisinprosjektet tok tidlig i bruk det nyeste innen X.400 og ISDN-teknologi og førte til at man raskt fikk god kompetanse på dette. Og nå kommer bredbåndsnett og ATM.

Tandberg har utviklet det rullende videokonferansesystem Master Vision Vision, som Telenor er forhandler for. Produktet ble vist på Telecom`95 i Geneve og fikk enorm respons. En prototype av Mira fikk også stor oppmerksomhet.

Haukeland Sykehus og Universitetssykehuset i Lund i Sverige studerer benkreft over nettet ved hjelp av Mira.

Telenor har i alt investert rundt 50 millioner kroner i telemedisin.

-- Hvis vi ser rent bedriftsøkonomisk på det, så vil det nok ta lang tid før vi har tjent inn innsatsen vi har lagt ned, sier prosjektleder Sigurd From ved Telenor FOU i Tromsø.

Telenor Bedrift jobber nå med å kommersialisere produktene og kompetansen som er utviklet. I kjølvannet av telemedisin-prosjektet bygges det opp en egen forretningsenhet for helse, som også inkluderer det nylig kjøpte firmaet Infomedica. Enheten vil få navnet Telenor Infomedica

-- Resultatene fra telemedisinprosjektet og Infomedicas systemer for elektronisk journal utfyller hverandre på en slik måte at vi nå kan tilby et bredt spekter av IT-løsninger for helsevesenet både i Norge og utlandet, sier From.