[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

IT-veien bit for bit

Statssekretærutvalget skrider sakte frem


Statssekretær Torstein Rudihagen og Bill Gates har flere ting felles. Begge står i en monopolsituasjon, og kan lansere produktene når de selv vil.

Roar Nerdal

Det er flere ganger blitt hevdet at samferdselsminister Kjell Opseth med kommunikasjon kun ser for seg jernbanen og veinettet. Derfor var det i et ironiens skjær at statssekretær Torstein Rudihagen ble innkalt som reserve for Kjell Opseth under åpninga av Global' 95. Opseth måtte nemlig til Narvik for å diskutere Ofotbanens fremtid.

Som leder av statssekretærutvalget skulle Rudihagen for lengst lagt frem en nasjonal handlingsplan for IT. På tirsdag fikk vi opplyst at planen tidligst blir presentert i januar. Så når det gjelder lanseringer har Statssekretærutvalget skjønt hvordan IT-bransjen oppfører seg.

Men skal en tolke talen til Rudihagen i noen retning, vil Statssekretærutvalget gå inn for en betinget regulering av telemarkedet.

For alle

Rudihagen er ikke sein med å skryte av at Norge har lave telepriser og god infrastruktur. og at han stort sett er godt fornøyd med situasjonen.

Hovedmålsettingen i norsk telepolitikk blir å «sikre at alminnelige teletjenester er tilgjengelige for husstander og virksomheter i hele landet med pris og kvalitet med de beste i verden».

-- Det blir en stor statlig oppgave å utforme fremtidsretta regler som ivaretar dette overordnete målet og samtidig gir produsentene forutsigbare rammevilkår, sier Rudihagen. Han understreker at regjeringen følger EUs timeplan for deregulering av telesektoren, uten å si at store deler av EU nærmest er deregulert fra og med årsskiftet.

Derfor er det også vanskelig å følge Rudihagen når han i neste åndedrag sier at:

-- Det vil opplagt være galt å ha andre reguleringer i Norge enn i den vestlige verden for øvrig, da det vil gi konkurranseulemper for norske virksomheter.

Det er lite som tyder på at EU og resten av den vestlige verden deler den norske hovedmålsettingen. I hvert fall når man tar i betraktning at Norge ikke vil deregulere ennå, fordi det vil kunne gi ulike tilbud og priser. I EU er argumentasjonen motsatt. En deregulering skal sikre reell konkurranse slik at brukerne kan velge den beste tilknytningsformen som passer dem til lavest mulig pris.

Personvern

En annen konflikt som Statssekretærutvalget må ta stilling til er hensynet til personvernet. Hvorvidt det var et hint i striden mellom Datatilsynet og sykehusene som vil ha tilknytting til Internett, skal ikke vi være bråsikre på. Rudihagen sa i hvert fall i klartekst at:

-- Det er tragisk om en pasient dør fordi sykehuset av personverngrunner ikke får tilgang til opplysninger om pasienten.

Gjennomgangsmelodien i foredraget til Rudihagen var en felles innsats fra det offentlige og det private næringslivet for at Norge skal ligge i forkant av den teknologiske utviklinga.

-- Jeg mener at vi bør satse innen de områdene der vi har fortrinn, og bruke offentlig sektor som en stor og krevende kunde for å få fram et hjemmemarked for vår IT-industri, understreket Rudihagen.

Bit for bit

Sentralt for Rudihagen er at Norge må bygge den norske IT-veien -- bit for bit, både bokstavelig og i overført betydning.

-- I vår tilnærming må vi sette høyt verdier som likeverd og like muligheter, vi må ta hensyn til forbrukerne, personvernet, det norske språket og kulturen. Vi må også se på datasikkerhet og opphavsrett. Samtidig må vi for all del utnytte mulighetene som oppstår.

Media skal også reguleres:

-- Regulering av media blir primært gjort av hensyn til det norske språket og kulturen, for å opprettholde mangfoldet av medier, for fordeling av goder som frekvenser på eteren og for å hindre innhold vi ikke ønsker.

Rudihagen utdypet ikke hvordan de skal hindre innhold som ikke er ønsket, eller hva slags innhold det måtte være.

Rudihagen avsluttet foredraget med at på samme måten som Norge er blant de land som har den mest moderne infrastrukturen, så må vi være blant de fremste når det gjelder å ta i bruk IT for å øke verdiskapinga i samfunnet. Dette gjelder både offentlig sektor, privat sektor og samhandlinga mellom disse.

Global fiasko 95


Intet fungerte etter planene da Global 95 ble åpnet. Og en italiener fikk skylda.

Global'95 er den største telekommunikasjonsbegivenheten som har skjedd. Over 100 plasser verden over var folk samlet til den største videokonferansen som noen sinne har vært arrangert.

Al Gore, Nelson Mandela og Kjell Opseth skulle delta under åpningen. Opseth under den norske. Men ingen av berømthetene dukket opp.

Hensikten med Global' 95 var å vise at infrastrukturen i informasjonsmotorveien er på plass, det vil si ISDN.

Men ingen ting klaffet. Ikke fikk vi skikkelig lyd, i hvert fall ikke på Rica Sjølyst, bildene var så som så (da de endelig kom), og det var en viss usikkerhet fra hvor bildene ble hentet.

Vi gjenkjente EUs «telekommunikasjonsminister» Martin Bangemann. Men det var en ukjent som stadig dukket opp på skjermen.

De ansvarlige i Televerket sa etterpå at det var den ukjente, antageligvis en italiener, som ødela hele showet. Han hadde glemt å slå av mikrofonen.

ISDN har imidlertid bevist sin berettigelse. Både før og etter. Derfor kunne alle som var tilstede lene seg godt tilbake og la seg underholde. For bedre komedie har vi sjelden sett.

ERSTATTER: Statssekretær Torstein Rudihagen var erstatter for Kjell Opseth under åpninga av Global 95. Rudihagen er også leder for Statssekretærutvalget. (Alle foto: Laila B. Carlsen)

GJENKJENT: Martin Bangemann ble gjenkjent. Men det var vanskelig å høre hva EUs «telekommunikasjonsminister» hadde å si.

UKJENT: Dette er antagelig italieneren som fikk skylda for at den offisielle

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 30/11-95, kl. 17.53 cw@oslonett.no