Alle kjenner Internett

Men de under 40 er mest aktive

---

I Norge er det 75 prosent som kjenner begrepet «Internett», og det er flest menn under 40 år som neste år planlegger å kaste seg på bølgen.

---

Det viser en internasjonal undersøkelse som er foretatt av det amerikanske International Research Institute, IRIS. Undersøkelsen er foretatt i Norge, USA og 14 andre europeiske land. I Norge er undersøkelsen gjennomført av MMI.

Mye har vært sagt om Internett, om våre vaner og uvaner. Og ikke minst om den innflytelse nettet vil få på livene våre, både profesjonelt og privat.

Til nå har statistikk og målbare tall vært mangelvare. Resultatene fra undersøkelsen viser at brukere fra næringslivet verdsetter tilgangen til eksterne databaser høyest, mens profilering og markedsføring er drivkraften for å opprette en egen hjemmeside.

I støpeskjeen

Norsk Hydro, som foreløpig ikke har ligget ute på nettet, vil i løpet av februar neste år være tilgjengelig. Ifølge Gunnar Thorsen er rask spredning av informasjon den viktigste årsaken til at Hydro lager hjemmeside.

-- For oss vil det være en mulighet til å spre kvartalsrapportene raskt, sier Thorsen.

Og det er flere av de andre store selskapene som har planer om det samme. Statoil jobber nå systematisk med sin lansering på Internett, og ifølge informasjonssjef Wiktor Martinsen skal alt være klart i løpet av et par måneder.

-- Vi vil legge ut informasjon om hele konsernet, samt datterselskaper, sier Martinsen. Først og fremst vil det være økonomiske data, men vi vil også tilby tjenester over nettet, sier han.

Banker på

Informasjonssjef Sigurd Ulven i Den norske Bank tror ikke at konkurranse-aspektet bankene i mellom er det mest sentrale.

-- Men den som ligger ute med en hjemmeside, vinner erfaring, sier Ulven. Derfor vil heller ikke DnB vente lenger. I løpet av et par måneder kommer også denne banken på nettet.

-- Vi har for såvidt vært der en stund, sier Ulven. Gjennom Dagbladets annonsesider har DnB testet ut bruk av Telebank og gjort forretninger der.

Sparebanken Nor har foreløpig ingen planer om å komme med en egen hjemmeside. Det de skal gjøre på nettet gjør de gjennom et samarbeidsprosjekt med Schibsted Nett.

-- Norske banker har ikke vært kreative i sin bruk av Internett, sier informasjonsmedarbeider Christian Moxheim i Sparebanken Nor. Han mener at det ikke er om å gjøre å komme med en hjemmeside før man kan tilby mer enn en informasjons- og reklameplakat. Det er i seg selv verdiløst, mener han.

-- Dersom kunden ikke får noe mer enn statiske sider vil interessen dabbe av, sier han. Moxheim mener heller ikke at Sparebanken Nor taper terreng ved ikke å være tilgjengelig på Internett. I hvert fall ikke før bankene blir flinkere.

Internett for fremtiden

Undersøkelsen viser også at det er mange som ikke kjenner Internett. I Tyskland er hele 78 prosent uvitende om hva Internett er. Selv i Frankrike som i over ti år har brukt Minitel-terminaler, er kjennskapen til Internett lav (71 prosent).

Til sammenligning er det bare 20 prosent i USA og 25 prosent i Norge som ikke vet hva Internett er. Og i Norge er det 1 prosent som har Internett hjemme, mens fire prosent benytter tjenesten på jobben.

De som har den beste kunnskapen om hva som finnes i Cyberspace er menn. En mann under 35 er et velegnet mål for Internett. Kommer de i tillegg fra Norge, Sverige, England eller USA, er de klare for en «nettsurf». Forbrukere i Frankrike, Tyskland og Nederland trenger mer informasjon før de kaster seg på nettbølgen.

VET IKKE: Før forbrukerne kan mene noe som helst om Internett må kunnskapen økes. I Tyskland er kjennskapen til nettet lavest, mens i USA er det