Schibsted Netts D-dag

I dag får Norges første kommersielle Internett-leverandør en grundig ansiktsløftning. Navnet er nytt, innpakningen er ny og innholdet skal fornyes dag for dag.

BRITT WANG LøVVIK OG GUNHILD M. HAUGNES

Få ante at en medierevolusjon var på gang da noen få entusiastiske informatikkstudenter og NR-forskere dannet selskapet Oslonett i 1991. Oslonett slo for alvor gjennom under OL da de sendte resultater og annet ut i verden via World Wide Web.

I høst ble selskapet kjøpt opp av Norges største mediekonsern, Schibsted. Foreløpig har ikke web-surferne sett mye til mediekonsernet, men i dag er D-dagen for det nye Schibsted Nett. Navnet skjemmer ingen, men i konkurransen om hva barnet skulle hete, var navn som Polarnett og Riksnett sterke kandidater.

Da Computerworld Norge var innom selskapets nye lokaler i Nydalen i forrige uke var det hektisk aktivitet.

-- Her jobber folk døgnet rundt, men til julebordet 1. desember skal alt være klappet og klart, sier en lett andpusten markedssjef Markus Harboe.

Avisside

I motsetning til EUnet som møter web-brukerne med landsbyen Nettvik, så minner Schibsted Netts nye inngangsport om en avisforside. Bortsett fra den grafiske profilen er det meste foranderlig.

-- Vi bestemte oss tidlig for ikke å lage en metafor. Vårt mål er å være mer i bevegelse, sier Harbo.

Linker til aktuelle interessefellesskap er lagt inn i en egen ramme. Det kan være alt fra fjellweben til Lægeforeningen og sminkesider for ungdom. Disse skiftes ut med jevne mellomrom.

Den mest dynamiske delen av web-siden endrer seg hver dag og kanskje flere ganger i døgnet. I første omgang hentes nyhetene fra ulike kilder. Etter hvert håper man å lage mer selv og bruke freelancere til å bygge opp informasjonsbanker på nettet.

Det blir stoff fra lokalavisene også. Fra Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Adresseavisen skal folk få nytt fra hjemfylket. I tillegg vil Aftenposten og VG satse mer på aviser for nettet. Aviser som inneholder mer enn den trykte utgaven.

Raskere nyheter

-- På Internett kan vi til og med være raskere ute med nyheter enn radioen, som ofte må vente på neste Dagsnytt-sending. Det må vi utnytte, sier direktør Morten Stensland som har ansvaret med å bygge opp tjenestene for private brukere.

-- Forsiden fungerer som en veiviser og et sted som forandrer seg så ofte at folk bare må innom for å få med seg det som finnes på weben vår. Vi har konstruert weben slik at det bare er tre nivåer, for at folk ikke skal føle at de roter seg langt bort når de klikker i vei, sier Stensland.

Han legger opp til ett treffsted, en snakkegruppe om ulike temaer hver kveld hvor folk kan delta direkte. Det skal være litt av hvert for hele familien.

Kvasir-basen skal også restruktureres for at det skal bli lettere å få tak i all informasjonen som ligger der.

-- Det ligger masse informasjon i Kvasir som er altfor godt gjemt, nå skal den frem i lyset, sier den gamle journalisten Stensland som synes Internett er ustyrtelig morsomt.

-- Internett virkeliggjør alt jeg drømte om som guttunge. Det er en revolusjon på linje med telefonen, sier Stensland som mener journalister er en sentral gruppe å begynne med.

-- Journalister skriver om det de er opptatte av. Mange sære, feite og usunne mannfolk sitter som vaktsjefer i redaksjonene rundt omkring. Det er derfor det er så mye slankestoff i avisene, sier Stensland.

Ikke bare utenpå

Selv om det i første rekke er rammeverket på weben som nå har fått en grundig opprustning, så skjer det ting med innholdet også. Alt fra aksjeanalyse til Amalies julekalender kommer på weben.

Banktjenester (samarbeid med Sparebanken Nor), reisebyråtjenester, online shoppingsenter er noen av tjenestene som er på gang. Den nyeste samarbeidsavtalen er med Aurora Reiselivsinfo, som har er eget reiselivssystem for Sør-Norge på fire språk. Alt kommer ikke i dag, men i løpet av meget kort tid.

-- Vi kommer ikke til å kjøpe oss en bank slik Kinnevik har gjort. Men det er klart at reisebyråer, banker, postverket, medieselskaper og andre aktører vil bli nødt til å finne seg nye roller i Internett-samfunnet når folk kan gjøre transaksjonene selv via nettet, sier Knut Falchenberg

-- Om et par år vil TV, film, telefon og alle online-aktiviteter inkludert Internett smelte sammen teknologisk, men det hjelper lite når tjenestene henger etter. Det hjelper ikke å snakke om video-on-demand hvis man ikke har noen video å tilby. Vi satser derfor mye på å samarbeide med innholdsleverandører, sier Falchenberg, direktør for bedriftsmarkedet.

Det er med andre ord ikke tilfeldig at Schibsteds film og animasjons-selskaper også holder til i Nydalen i Oslo.

Schibsted Nett får lov å drive tre år uten å tjene penger. I år 2002 regner Falchenberg med at 600.000 husstander er knyttet opp til Internett. Dette utgjør et marked på 1.1 milliard kroner.

-- Vi satser på å ha halvparten av disse som abonnenter, sier Falchenberg.

Sammen med Andersen Consulting bygger Schibsted Nett opp et system, back-office, som skal håndtere avregningene mellom informasjonsleverandørene, fakturering, bokføring, bankkontoer med mere.

-- Det er ikke noe poeng å snakke om alle tjenestene hvis man ikke greier å håndtere betalingsbiten, slik at vi tjener penger på innholdet på weben. Back-office skal løse dette problemet. Netscape er imponert over ambisjonsnivået vårt på dette området, sier Falchenberg.

VISJONER: Morten Stensland har visjoner om å tilby tjenester for hele familien. (Foto: Britt Wang Løvvik)

TRE ÅR: Knut Falchenberg og de andre i Schibsted Nett har fått tre år på seg til å bygge Schibsted Nett opp til en pengemaskin. (Foto: Britt Wang Løvvik)

Amalies jul på nettet

Barna får også sitt på Schibsted-weben. NRKs store julekalenderserie «Amalies jul» starter i dag både på TV og på Internett.

På Internett vil man presentere innsendte barnetegninger. Barna blir oppfordret til å sende inn tegninger og hver dag blir dagens vinnerbilde scannet inn og vist fram i det store cyberspace. (GMH)