I svevet etter OL

Byggmester Grande satser på hitech

-- Uten at vi hadde satset så mye på DAK/DAP, ville vi sannsynligvis ikke ha fått ordren på 250 boliger til deltagerlandsbyen og et hotell med 140 rom til OL på Lillehammer, sier markedssjef Villy Kvernmo hos Byggmester Grande A/S i Verdal.

Magne Lein

Grunnen til at vi havnet på reportasje hos Byggmester Grande A/S, kan føres tilbake til en kjapp visitt innom Bygg Reis Deg'95 på Norges Varemesse. Her fant vi en håndfull firmaer som tilbyr DAK/DAP-verktøy, samt bygg- og anleggsrettede datatjenester. De var samlet på en noe bortgjemt fellesstand. Her var også Klepp-bedriften Data Design System.

Sjelden fugl

Salgssjef Svein Kirkengen fokuserte på de såkalte Partner-programmene, som gjør det mulig for arkitekter eller andre fagfolk å bygge hus via 3D-modeller med kobling mot ulike spesialprogrammer. Kirkengen skrøt uhemmet av Byggmester Grande A/S.

-- De er en mønsterkunde; et utmerket eksempel på hva moderne teknologi kan bidra med innen bygg- og anleggsområdet, sa Kirkengen.

-- Grande er en av de få bedriftene innen bygg og anlegg i Norge som satser helhjertet på DAK og dataassistert produksjonsteknikk (DAP), la han til.

On location

-- Joda, vi har blant annet en helautomatisk produksjonslinje for byggelementer. Det var produktiviteten og kvaliteten vi oppnåddde via dette produksjonsopplegget som sikret oss anbudet til OL, forteller Kvernmo under besøket vårt i fabrikken på industriområdet i Verdal. Det ligger vegg-i-vegg med Aker Verdals offshoreverft.

-- Og vi har hatt et fint samarbeide med Data Design System innen DAK, Nordisk Kartro, som har levert selve produksjonslinjen og det meste av styringsutstyret, Ziolko & Co på programvare for kalkulasjon og beregning og Norges Forskningsråd på utviklingssiden, legger han til.

Vi spaserer fra kontorbygningen, over til husfabrikken. Her møtes vi av en lang produksjonslinje, hvor det masseproduseres svære veggelementer. Operatør Stig Tetli er i ferd med å stille inn deler av produksjonsutstyret via informasjon han henter ut fra DAK-skjermbildet. Når han trykker på startknappen, blir det ren krig. Pang og smell. En spikerautomat med flere spikermagasiner skyter spiker i kjapp rekkefølge inn i de forbipasserende veggelementene.

Her produseres det vegg til 400 eneboliger pr. år. Totalkapasiteten er 90 meter vegg pr. dag. Et slikt tempo er det, så vidt vi kjenner til, ingen husfabrikk som matcher på norsk jord. Veggelementene er panelt innvendig og har el-installasjon, vinduer og ventilasjon på plass.

I mål med DAK/DAP

-- Hvor langt er dere egentlig kommet i integreringen av DAK og DAP hos dere?

-- Vi er nesten hundre prosent i mål med datasatsingen vår. Vi ville frem til full gjenbruk av data, ved å ta utgangspunkt i de data som ligger i DAK-hustegningen, så integrere kalkyle- og regnskaps-systemene, så gå tilbake til konstruksjonssiden, og til slutt benytte data fra de endelige tegningene for fullt på produkjsonssiden, sier daglig leder Kåre Hynne.

-- Ja, men dere har jo ingen direkte kobling mellom DAK og DAP, altså dataintegrert produksjon (DIP)?

-- Joda. Det eneste vi mangler, og som du har festet deg ved, er roboter til erstatning av den manuelle ileggingen av kappede deler på produksjonslinjen. Men dette er et bevisst valg. Det tekniske utstyret har sin begrensning. Man kan ikke komme særlig mye lenger enn der vi er i dag. Tre er et levende og lite robotvennlig materiale, påpeker Hynne.

-- Jeg kan nevne et ord som «tusurpeis»; et begrep fra sagbruksindustrien. Det har utgangspunkt i uønskede endringer i fasongen på trevirke, på grunn av variasjoner i temperatur og trykk, opplyser han.

-- Derfor må det settes inn en ansatt med fagbrev på dette trinn i produksjonen. Ingen robot kan erstatte ham eller henne. En svensk fabrikk prøvde seg med robotisering, men snudde underveis. En annen har visstnok ikke gitt opp ennå. Det eneste vi nå vurderer i robotsammenheng, er spikring av gulvplater, legger Kåre Hynne til.


                    Tradisjonsrik bedrift

Deltagerlandsbyen på Lillehammer ga bedriften et kraftig markedsskyv. Den ble kjent over hele landet blant bransjefolk.

Alle de fem sønnene hans arbeider i familiebedriften. Bedriften er stort sett landsdelsdekkende, med enkelte svip utenfor reviret nordafjells.

Bedriften:

Etablert i 1955 av byggmester Torbjørn Grande, i dag pensjonist

95 ansatte fordelt på 90 årsverk, inklusive alle Grandes fem sønner

Omsetning 100 millioner kroner

Har egen husfabrikk og snekkerverksted for produksjon av vinduer, dører og

trapper.

Husfabrikkens kapasitet er 400 eneboliger pr. år

Egen tegne- og konstruksjonsavdeling, med sterk DAK-satsing

Virksomhetsområde:

Nybygg av boliger, hytter, garasjer, driftsbygninger, kontor- og industribygg

Restaurering, tilbygg og ombygging

Taktekking

Totalentrepriser

BLINKSKUDD: Operatør Stig Tetli finstiller spikerautomaten før han trykker på «avtrekkeren». Tetli er ikke bare operatør og produksjonsansvarlig, egentlig er han som eneste ansatte også sjef for hele husfabrikken. Han er nemlig også delegert ansvaret for innkjøp av materialer og en rekke andre ting. (Alle foto: Magne Lein)

DATAASSISTANSE: DAK-skjermen inneholder alle de opplysningene operatør Stig Tetli trenger for å kjøre igang den datastyrte produksjonslinjen for veggelementer.

SOM FAR SÅ SØNNER: Ingeniør Jan Tore Grande, t.v., er en av fem brødre som jobber i familiebedriften. Her sammen med markedssjef Villy Kvernmo.