90-årenes fisker er online

Med lasten full av elektronikk

Satellittmottakere, PCer, mobiltelefoner og plastkort -- IT blir en stadig viktigere del av fiskerens hverdag. Norske fiskere driver i dag både linefiske og onlinefiske, og myndighetene får raskere oversikt over hvor mye fisk som dras opp av sjøen.

GUNHILD M. HAUGNES

Da forskningsprogrammet for IT i fiskerinæringen startet i 1989 var ressurssituasjonen i havet på bunnivå.

Man så behovet for en mer effektiv kontroll med ressursene og kvotene, samt en bedre informasjonsflyt. Dette skulle øke produktiviteten og verdiskapningen i alle ledd. IT-programmet, som avsluttes i disse dager, har langt på vei oppfylt målene.

Kystvaktens nye verktøy

Et av de viktigste resultatene av IT-satsingen innen fiskerinæringen er prosjektet Ressurs Link, hvor satellittsystemet Inmarsat C har en sentral rolle.

Mange norske fiskere opererer langt utenfor det som er mulig å nå pr. radio, mobiltelefon eller andre hjelpemidler.

Men nesten hele Barentshavet er dekket av geostasjonære satellitter. Inmarsat C-systemet dekker hele Norges økonomiske sone og helt opp til rundt 81 grader nord. Inmarsat C er godt egnet til overføring av kort tekst og datameldinger.

I Ressurs Link er det utviklet metoder og teknologi som registrerer og overfører elektroniske fangstdata, biologiske data og inspeksjonsdata fra kystvaktfartøy og fiskefartøy til mottakere på land. Inspeksjonsdatabasen KVBase er utviklet.

Når våre 13 kystvaktskip inspiserer norske eller utenlandske fiskefartøy, så registreres fangsten og de biologiske data måles. Dette blir så overført til en ressursdatabase hos Fiskeriforskning og senere Havforskningsinstituttet, via Inmarsat C.

Dataene er til uvurderlig nytte i arbeidet med å holde oversikt over fiskebestanden.

I tillegg registrerer og overfører flere fiskefartøyer biologiske data på samme måte. Kystvaktens skvadroner i Bergen og Sortland får også overført elektroniske inspeksjonsmeldinger fra fartøyene. Kystvakten kan bestille informasjon om enkeltfartøy fra Fiskeridirektoratets kvotekontrollsystem.

Elektronisk fangstdagbok

Det er eksperimentert med å registrere fangst i en elektronisk fangstdagbok ombord i fire fiskebåter, samtidig som informasjonen blir overført til land. Denne skal etter planen erstatte dagens papirbaserte dagbøker.

-- Både registrering og overføring fungerte tilfredsstillende, men det er behov for å videreutvikle dataprogrammet som registrerer fangsten. Vi må også finne ut hvilke data som skal overføres til land og hvor ofte, sier Svein Bertheussen, koordinator for IT-forskningsprogrammet.

-- Det må legges en helhetlig spesifikasjon til grunn som både ivaretar myndighetenes krav og fartøyenes og næringens behov.

Sporer opp fiskebåtene

Norut IT har i prosjektet utviklet et elektronisk kartsystem som er tett integrert med en posisjonsdatabase. Dette gjør det mulig å følge fartøyets kjølvannsstripe.

Forsøkene viser at det er mulig å spore fartøyene med bedre enn 100 meters nøyaktighet med en vanlig GPS-mottaker (global positioning system) ombord. Med differensiell GPS kan posisjonen bestemmes med fem meters nøyaktighet. Et uvurderlig verktøy for fiskere i havsnød, men det gir også redere og andre en mulighet til å overvåke båtene fra land.

-- Fiskerne er negative til en slik posisjonsovervåkning. Noen skippere vil heller sende daglig fangst- og posisjonsrapporter til fiskerimyndighetene i stedet for å bli overvåket fra time til time, forteller Bertheussen.

Videreutvikling

Akkurat dette er noe av det myndighetene ønsker å få videreutviklet i det planlagte storskalaprosjektet innen fiskeriflåten, hvor resultatene i Ressurs Link skal videreutvikles og spres til 75 fartøyer i første omgang. Forprosjektet er ferdig, men foreløpig mangler finansieringen.

-- Det er viktig at den teknologien som nå er tilgjengelig tas i bruk, samtidig som den må utvikles videre, sier førstekonsulent Roald Paulsen i Fiskeridepartementet.

Fiskeriforvaltningen er mest opptatt av teknologien rundt fangst- og posisjonsrapporteringen slik at kontrollen med ressursene blir bedre.

-- Vi vil også engasjere Redningstjenesten i dette arbeidet, slik at sikkerheten til sjøs kan bedres, sier Paulsen som er opptatt av å få på plass infrastrukturen for hvordan meldinger etc. skal se ut, når og hvor de skal sendes. Paulsen ønsker også å få til et samarbeid med NIN (nasjonalt informasjonsnettverk).

Elektronisk sluttseddel

Havet gir oss 20 milliarder i eksportinntekter, noe som er rundt 90 prosent av det totale volumet som fiskes opp av havet. Fiskerinæringen har derfor verdt nødt til å følge med alt som skjer i utlandet også på IT-siden.

EU har vedtatt å satse på Edifact (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Trade) basert på X.400 -- og det gjør også de norske fiskerne.

Tradisjonell innsamling av fangstdata går fra fiskefartøy til fiskekjøpere, så til salgslag og til Fiskeridirektoratet. Tidligere slet man med flere ukers etterslep fra fisken ble halt i land i skuta til forvaltningsmyndighetene hadde oversikten.

En standard for datakommunikasjon mellom fangst, produksjons- og markedsledd var påkrevet. Poenget her er å registrere data kun en gang, hos fiskeren, så elektronisk overføring (via X.400) til neste ledd. Dessuten skulle det utvikles et enhetlig kodesett for fangstdata, et enhetlig elektronisk dokumentformat og en felles elektronisk bærer av data.

Det er nå laget en slik norsk standard for sluttsedler og returmeldinger mellom fiskekjøper og Norges Råfisklag basert på Edifact. Hver eneste fisk og annet har fått sin egen kode (NS9400), og havet er oppdelt i soner.

-- Dette fører til mindre punchefil, mindre papirarbeid, bedre økonomistyring for fiskekjøper og bedre kvotekontroll for myndighetene, sier Bertheussen.

Fire IT-bedrifter leverer i dag løsninger for dette -- Mantic Systems, NIT, Informatikk og Emma EDB.

Men standarder for ordre/faktura, fraktbrev, tolldeklarasjon og andre typer ressurs-, business- og servicedata mangler ennå, fordi det er uenighet om hva de skal inneholde.


                    RESSURS LINK

Målene: * Samle fangstdata og biologiske data elektronisk fra et nettverk av kystvaktskip og fiskefartøyer

* Bruk av IT til å kontrollere ressurser ved å elektronisk rapportere fangst og posisjon fra fartøy

* Utvikle nyttige tjenester for fiskeflåten ved bruk av satellitt og databasetjenester på land. Samarbeid: * Fiskeriforskning

* Havforskningsinstituttet

* Marintek

* Norut IT Brukere: * Kystvakten

* Fiskeridirektoratet Leverandører: * NIT og Havinfo

* Ratek

* Nera

* Telenors Satellittenhet (sørget for gratis trafikk de første to årene)

FANGST: Så snart fangsten er vel ombord, vil myndighetene motta melding om fisketype og volum til bruk i ressursforvaltningen. Samtidig kan fiskerne kontakte oppkjøpere, selgere og foredlingsindustri for å sikre rask levering og gunstig pris. Alt ved hjelp av IT. (Illustrasjonsfoto: Laila B. Carlsen)

VELLYKKET: Svein Bertheussen mener IT-programmet i fiskerinæringen har vært vellykket. (Foto: Gunhild M. Haugnes)

Havinfo-database

Værprognoser, isvarsel, nyheter og J-meldinger. Alt dette kan fiskerne bestille elektronisk fra en database på land.

Det er firmaet Havinfo som sammen med Ressurs Link-prosjektet har fått disse tjenestene på plass. Havinfo-systemet består av en programmodul ombord i fartøyene som samvirker med en databasetjeneste på land.

I databasen ligger 48 timers værprognoser fra Meteorologisk Institutt, nyheter fra Fiskeribladet og J-meldinger (forskrifter og reguleringer av fiske) fra Fiskeridirektoratet.

Sammen med Norut IT har Havinfo også utviklet en isvarslingstjeneste basert på informasjon fra radarsatellitter og elektronisk overføring av iskart til fartøyene. Det globale maritime sikkerhets- og nødmeldingssystemet er også med i pakken.

Tekst- og datalommunikasjonen skjer via satellitter til telefaks, teleks, X.25, X.400 og andre Inmarsat-brukere over hele verden. Havinfo er installert på ca. 30 fartøyer.

Mer enn Jan Henry

Fiskeribladet i Harstad sender ut 15-20 nyhetsbulletiner til fiskerne hver dag. I begynnelsen var det stort sett fiskeristoff som ble sendt, men det viste seg raskt at etterspørselen etter vanlige nyheter var stor.

-- Fiskerne ville ha noe mer enn Jan Henry T. Olsen og EU. De vil vite om andre ting som skjer på land. Sport er for eksempel svært populært. Fiskerne fulgte nøye med under OL, sier Arild Jacobsen

Værmeldingstjenesten er fiskerne svært fornøyde med. Jacobsen snakket nylig med en overlykkelig fisker som ved hjelp av værprognosen sparte mye tid og ressurser. Han kunne bunkre (skaffe brensel) mens det var storm.

Havinfo er i disse dager i ferd med å hale i land flere større prosjekter med internasjonale partnere.

E-post via Inmarsat

Et av de nyeste produktene hos Havinfo er en løsning som gjør det mulig å sende e-post via satellitter i Inmarsat-systemet. Dette er spesielt beregnet for rederier i handelsflåten og tre redere har allerede tatt løsningen i bruk,

Brukeren ombord installerer cc:mail Mobile på en standard PC utstyrt med Inmarsat mobilenhet.

-- Dette gir full cc.mail-funksjonalitet. I tillegg gir det Inmarsat C-brukerne muligheter til å kommunisere med X.400, Microsoft Mail, Intenrett, Compuserve, teleks, X.25, telefaks og Inmarsat-brukere over hele verden, sier Jacobsen.

Komprimering og pakking/utpakking av data skjer i Havinfo-gatewayen før de sendes til jordstasjonen eller videre til brukeren på land. Brukeren merker ikke noe annet enn at kommunikasjonsutgiftene blir lavere.

Hvis man både har GSM-mobiltelefon og Inmarsat-C kan kostnadene senkes ytterligere. Systemet bruker GSM når det er innenfor rekkevidde og slår automatisk over til Inmarsat C etter behov.

-- Såvidt vi vet er vi de eneste som kan tilby en slik løsning, sier Jacobsen.

POSITIV: Arild Jacobsen hos Havinfo ser positivt på mulighetene for Havinfo-produktene.

Plastkort til fiskeren

I disse dager lanseres Råfisklagskortet. Magnetstripekortet er et fordelskort, men kan også brukes som et vanlig minibankkort og som identifikasjon.

-- Kortet gir fiskerne rabatt på bunkers (brensel til båten) og vi forhandler også med flere redskapsleverandører om muligheten for prisavslag og andre tilbud, sier Janne Andersen hos Norges Råfisklag.

Kortet, som er utviklet i samarbeid med Fokus Bank, kan også brukes som et vanlig minibankkort for de som ønsker det.

-- Vi bygger også opp en kontofon-tjeneste, hvor fiskerne via telefonen kan få tilgang til bankkonto, fangstkonto, samarbeidsavtaler, rabatter, fiskepriser og annen nyttig informasjon, forteller Andersen.

Ifølge Andersen jobbes det nå med å utvikle en kommunikasjonskanal mellom Råfisklaget og fartøyene hvor man kan utveksle fangstinfomasjon, delta i fiskeauksjoner etc. Her blir mange teknologier utredet -- vanlig talekanal, NMT-mobiltelefon, strekkodemerking med mere.

Fiskeauksjon

Lurer du på hvor mye torsken selges for på fiskeauksjon på Island?

Det finner du på Internett takket være Finnmarksforskning og deres Eurofish-prosjekt.

Forskerne begynte å jobbe med dette allerede for to år siden, lenge før Internett-bølgen nådde de store høyder.

-- Formålet var å systematisere og gjøre informasjon om det europeiske ferskfiskmarkedet tilgjengelig for aktørene i fiskerinæringen. Vi så at Internett var i ferd med å blomstre opp og valgte derfor denne kommunikasjonsmetoden, sier Sigfus Kristmannsson ved Finnmarksforskning.

På Eurofish-weben ligger det informasjon om fiskeauksjoner i Norge, Island, Danmark, England, Nederland. Med et par tastetrykk kan du sjekke prisforskjellene på torsk, sei, hyse og andre fiskelag.

Det er i første rekke produsenter og eksportører på land som benytter denne tjenesten, da Internett-teknologi til sjøs enda ikke er godt nok utviklet.

Weben inneholder også linker til annen nyttig informasjon som valutakurser, værvarslinger, fiskerinytt fra mange land med mere.

-- Målet er at denne tjenesten etter hvert skal bli selvfinansierende, sier Kristmannson.

På web-adresse http://www.fifo.hsf.no/fifo/pro/eufish/eufish.htm kan du lese mer om dette.